Til dere som synes det er greit å knipse/klype barn

[Anonym bruker]

Dere knipser/klyper ikke Venner, folk på jobben, bekjente, foreldre og andre familie medlemerhvis de gjør noen urett eller noe dere ikke liker, gjør dere vel? For de ville jo være gale...Hvorfor i alle dager er det da ok å knipse barne sitt

 

En som bare lurer

[Anonym bruker]

lurer på det samme...

dere som dasker også

[børdi]

Setter du kollegene eller familiemedlemmene i gangen om de ikke hører etter da? HI?

belønner du kolleger som gjør som du sier? med klistremerker?

Passer du på at kollegene får i seg maten, og ikke søler med melka eller kaffen?

Nekter du kollegene og fam medlemmene for mye sukker?

++++++++

 

Ser du nå at det var en tåpelig sammenligning...???

Når det er sagt, knipser og klyper jeg ikke ungene jeg heller..

 

Men tar eldste i armen når det blir totalt baluba, og hever stemmen til henne gjør jeg og, men nå om dagen får man jo ikke engang ta i ungene nesten før noen rooooooper barnemishandling...

sykt.

[mamma1980]

enig der Børdi !!

 

gaad jeg har en sønn på 3,5 år ja det er verdens herligste sønn. Men han krever endel og vi og familie samt venner lurer på om det er adhd eller hyperaktivitet inni bildet. Har ikke fått diagnose enda. Men uansett.... Er det enkelte situasjoner der det kreves så ja smikking forsiktig på handa syntes jeg ikke er noe mishandling! Hvorfor skulle det være det?!?

 

eks:

ungen sitter ved matbordet. Han har mat på tallerkenen og melk helt foran seg så klart. men så kommer han med det derre "jeg finner ikke skiva, jeg har ikke skive, hvor er skiva (gråter og sutrer) " klarer ikke ta skiven" Da sier jeg at "skiven og melka er rett foran deg med det du ønsket å ha på og skive har du" (rolig stemme) og fortsetter han men ikke hører ,sier jeg det samme ,men litt høyere og bestemt og leter etter øyekontakt. hører han fortsatt ikke tar jeg tak i armen ikke hardt men bestemt hever stemmen min og sier det samme.... noen ganger nytter dette men andre ganger så skjer siste steg et dask på handa...

 

hva skal man ellers gjøre ??

 

Eks: Han kaster ting rundt seg er berserk og styrer på fullt. da snakker jeg til han "nå stopper du, du kan ødelegge lekene dine, ønsker du det da? han rister på hodet og sier "neeeii" og fortsetter han, men ikke hører ,sier jeg det samme men litt høyere og bestemt og leter etter øyekontakt. hører han fortsatt ikke, tar jeg tak i armen ikke hardt men bestemt hever stemmen min og sier det samme.... noen ganger nytter dette, andre ganger må jeg si at " slutter du ikke med dette så tar jeg bort en leke i boden så den ikke er her på rommet lenger (en favorittleke eks.) Somregel så roer han seg der men sutrer etterpå noen ganger og kan gjøre det en god stund.

 

om det er rett å daske et barn.. vel er i alle fall ikke mishandling så lenge en gjør det minst mulig og bare situasjoner der en føler en må vise hvem som bestemmer.

 

[mamma1980]

ps hardt knipsing så en blir blå omtrent er vel i drøyeste laget, gjelder også klyping hardt. men om det er galt vel.... har aldri gjort det men syntes dasking er greit da blir det ikke så fullt så vondt samt at en ikke blir blå med forsiktig dasking (mindre smerte også)

 

HELT ENI med det at en IKKE kan ta ungene før en roooooper mishandling heeeelt sjukt spør du meg..!!!

 

er det rart ungene og tenåringer ikke har respekt for foreldrene sine.!!

foresten så skaper samfunnet selv kriminaliteten i gatene. hadde dem satt ut regler som før med at en måtte hjem etter et visst klokkeslett hadde detehjulpet det også !!!! samt som at kunne en tatt ungene skikkelig i armen (ikke riste og slå) så hadde det hjulpet det og. NOEN UNGER MÅ tas slik !!

[Anonym bruker]

Man behøver da ikke knipse, daske eller klype barna sine for å få respekt!! Kjenner flere viltre unger som aldri har blitt oppdaratt med denne type teknikk. Det har blitt folk av de. Jeg ble rist på rompa da jeg var liten ( ikke hardt ) MEN det sitter som støpt i hukommelsen enda

[mamma1980]

selvfølgelig ingen barn er like vettu. noen barn trenger ikke dasking på hender eller noe i det hele tatt bare streng beskjed med stemmen. men enkelte barn MÅ en faktisk ty til dasking når alt annet er prøvd !

 

jeg fikk også litt ris på rumpa da jeg var liten og husker det godt enda ja men jeg har ikke lidd noe av den grunn. jeg ser det sli kat den risen jeg fikk trengte jge helt sikkert siden jeg ikke var et englebarn akkurat.

[børdi]

ja enig i at noen unger MÅ tas i armen av og til, for det må man nemlig med min eldste,,

Dasking, ris, osv kommer aldri til å skje her i huset, for det mener jeg er å sende feil signal til barna,,

vi strever med å få eldste til å ikke slå, så om vi da skulle gjort det selv hadde det vært dobbeltmoral til tusen...

 

Men hever stemmen KRAFTIG av og til JA det gjør jeg, og tar henne i armene og bøyer meg ned til hennes nivå, for å snakke til henne, når hun raser som værst,,

Eneste måten å få henne til å høre etter på..

 

så vi er forskjellige i barneoppdragelsen alle sammen, ingen foreldre er like, og ingen unger er like...

sånn er det med den saken,,, hehe

 

[Anonym bruker]

Dersom man ønsker at barna skal bli SELVSTENDIGE voksne som tør å være uenige, og tør å være seg selv uten å hele tiden føle at de må undertrykke mye av sitt indre, så gir slik "pedagogikk" som klyping ved uønsket atferd helt gale resultater...

Kortsiktig kan man nok se resultater ja, men de atferdsmessige konsekvensene av atferd basert på frykt og det å frykte sine foreldre kan gi store problemer i sosiale relasjoner senere i livet.

 

Barn under 2,5 år forstår heller ikke hva straff innebærer, at det faktisk er en sammenheng mellom at dette er noe som ikke er lov. De kobler bare sammen slik i hodet: " Jeg gjør A, mamma klyper meg= Mamma er ikke glad i meg" Til tross for gjentatte opplevelser av dette vil reaksjonen fra barnet bare være at mamma er sint for noe og er ikke glad i meg. Et lite barn kan IKKE klare å tenke slik: "Jeg gjør A, mamma klyper meg = Hvis jeg ikke gjør A igjen vil mamma la være å klype meg og være glad i meg."

 

Som barnelegen sa på Oprah: Når folk sier at de ble slått som barn og ikke har tatt skade av det, så sier jeg; du ser bare ikke selv hvor skadet du faktisk er.

At folk prøver å lære barna sine noe ved å slå eller klype er TRAGISK, og vitner og mangelfulle ferdigheter som foreldre (et muligens naturlig resultat av å selv bli slått som barn, og dermed ikke ha lært andre måter å oppnå endret atferd hos barn på..).

[Hva skjer'a?♂]

Veldig bra og helt riktig anomym rett over:) All fysisk reaksjon i negativ form er uakseptabelt. Det er dessuten ulovlig ved norsk lov.

 

Særlig hyperaktive barn vil disse metodene ha en ekstra negativ virkning på...

[mamma1980]

hmmm nå har jeg tenkt en hel haug på dette . jeg ser det ikke galt å ta tak i armen i visse situasjoner som eks barnet går ut i veien, stup, eller andre farer. selv også i situasjoner som en prøver å få respekt på. nå snakker jeg om å daske to ganger i mnd ca elelr i halv året da. ikke i hytt og gæver liksom. men det er vel det samme for dere vel..... ?

 

vel må nok slutte med å smikke på fingrene da. er nok det beste. dere er jo så flinke foreldre og greier. jeg er visst ikke det. så får nok slutte med det...

 

takk for at dere satte meg på plass

[Bægge dætern]

hvis dere må være fysiske for å bli hørt har dere et autoritetsproblem. dere må jo utstråle en enorm usikkerhet siden ungene deres ikke tar det dere sier på alvor?

jeg jobber i barnehage, der har vi barn med og uten diagnoser og aldri er vi fysiske mot noen der.

dere oppnår to ting ved å løse konflikter slik, du lærer bort å løse konflikter med vold og man undertrykker barnets individualitet/jeg/selvfølelse.

hva er det som gjør at vi tre voksne greier å lede 18 barn gjennom en dag uten å ty til maktbruk, mens noen av dere ikke greier å møte en til tre unger hjemme uten å måtte ty til straff og belønning?

hvis noe er galt med min pc spør jeg, og lytter til, en dataekspert.

hvis dere er usikre i barneoppdragelsen hvorfor lytter dere ikke til fagfolk?

det fins milevis med litteratur der ute for den som er interressert.

all oppdragelse begynner med selvoppdragelse !

[mamma1980]

er enig i mye av dette. men vitsen med M og B er jo nettopp å snakke med andre og slikt. får ikke alltid hjelp av bøker ! er jo derfor vi har denne fantastiske muligheten med flere foreldre med barn , samt Ekspertsvar.

 

barnehagen og hjemme er TO ULIKE ting. jeg vet om foreldre som er sååå flinke og aldri har smikket handa eller gapt høyt engang men likevel så er dem rebelske innimellom hjemme. DET er fordi de er hjemme og jeg er blitt fortaltav barnehagen at der dem er trygge, der tøyer ungene grensene sine. og det er nettopp det at barna er trygge i sitt hjem og blir da trassige med å prøve å få viljen å slikt. de prøver å tøye seg så langt dem klarer.

[mamma1980]

uten straff og belønning, hva er DET for slags oppdragelse....

 

barn skal få konsekvenser ved negative handlinger...

og positive handlinger belønning med ros... masse ros......

 

 

 

 

[Bægge dætern]

ros og belønning er ikke det samme : )

straff og konsekvens er heller ikke det samme.........

ros er positivt når tilbakemeldinger/bekreftelser styrker barnets selvbilde og gis uavhengig av barnets adferd og negativt når det brukes som belønning for ønsket adferd.

konsekvens er en følge som kommer naturlig uten din innblanding som at man blir våt i regnet, sulten hvis man ikke spiser og får vondt hvis man slår seg. straff er når du finner på en konsekvens fordi du er misfornøyd med barnets adferd og ikke på andre måter har greid å unngå konflikten.

det er gjennom å være et godt forbilde du skaper gode reaksjons- og handlingsmønstre hos ditt barn.

straff og belønning virker frustrerende på barnet fordi det ofte er uten logikk og utløser gjerne mer aggresjon hos den som blir utsatt for det.

de prinsippene du beskriver ligger opp mot adferdsterapi og har god dokumentert virkning på hunder fordi de instinktivt søker trygghet i hierarkiet og den allvitende leder. sånn er det ikke med mennesker, vi skal vokse opp til å bli uavhengige selvstendige individer....

[Bægge dætern]

til det med forskjellen på hjem/barnehage har du til dels rett. men det er også sånn at det er en lettvint forklaring å ty til fordi det er mye vanskeligere å peke på foreldrenes utilstrekelighet og usikkerhet. det krever så mye mer enn to samtaler a 1/2 time i året. da er det bedre å gi foreldrene støtte og selvtillit slik at de blir tryggere i sine roller.......det tjener også barna på i det lange løp.

[mamma1980]

helt klart

 

men som konsekvens/straff for en negativ handling eks: sette barnet en elelr annen plass som en trapp for eks. de ter jo en fin konsekvens/straff.... ikke noe galt i det da.

 

og med det at forelder ikke er tilstrekkelige og sikre på seg selv er jo nettopp også pga alt det dem hører rundt dem gjør dem forrvirret hva som er riktig og hva som er galt i oppdragelsen.

 

Og det viktigste je gvil frem til er at disse barna i mange tilfeller har ADHD eller HYPER. Det hender også barna oppfører seg slik pga allergi på mat o.l ting.

 

 

[Anonym bruker]

mye sant det.....

[Anonym bruker]

Du 4...

 

Ville bare gi deg ros for mange velskrevne ord! Dessverre vanker det ingen belønning:)