Willy Wonka Skrevet 21. september 2007 #1 Skrevet 21. september 2007 ....hva mener dere med "å bli sint"? Skriker og kjefter på de små i affekt? Går ut og tar time-out? (ps...tror det er menneskelig å blir fryktelig frustrert over de små av og til, ja;o)
Anonym bruker Skrevet 21. september 2007 #2 Skrevet 21. september 2007 Uff, nei, aldri noe skriking til lillen... Men noen ganger kjenner jeg det koker inni meg og da må jeg bare ta en liten time-out. Og det er menneskelig å bli frustrert ja!!!! Lever ikke blant rosa skyer og sukkertøy vi iallefall. Men heldigvis så skjer det ikke så ofte da!
Alvepike Skrevet 21. september 2007 #3 Skrevet 21. september 2007 Tviler på at de fleste som sier at de blir sinte på babyen kjefter og slikt. Men man blir jo frustrert også det fører gjerne til sinne når man ikke har sovet eller ikke føler man får det til. Personlig tenker jeg bare : skjerp deg, hun er en baby , hun gjør det ikke med vilje".Eller : " Jeg vil jo ikke være sint på henne " Det pleier å hjelpe når jeg føler at sinne koker og frustrasjonen er på topp... Men det å være mor er jo en prosess , men blir jo bare bedre og bedre til å takle og mestre ting etter hvert. De fleste av oss hvertfall.
Anonym bruker Skrevet 21. september 2007 #4 Skrevet 21. september 2007 Tror ikke noen mener at de blir sinte i den forstand at de kjefter og smeller nei:) Men man blir jo litt tynnslitt i nervene når småttet griner og griner og man har prøvd ALT og ingenting hjelper..klokka tre om natta... Da blir man ikke sint... men lei seg og frustrert fordi man lurer på hva som plager sin lille pode og man er utkjørt og trøtt.
Anonym bruker Skrevet 21. september 2007 #5 Skrevet 21. september 2007 Jeg har ikke fått min egen baby ennå, men noen ganger når jeg har passet andres babyer og de har skreket mye uten at jeg har skjønt hvorfor eller klart å roe de ned har det stresset meg. Har ikke blitt sint på babyene, stakkars de kan ikke noe for det. Men noen ganger har jeg fått en litt oppgitt følelse og kjent meg frustrert. Og den følelsen kan jeg tenke meg bare blir enda sterkere når det er ens eget barn som man har ansvaret for hele tiden, ikke bare til låns en liten stund. Hvis man kjenner seg sint på babyen er det nok bedre å legge den ned i sengen eller lekegrinden og gå bort i 5 minutter enn å la babyen merke at man er sint tror jeg. Jeg tror dessuten at det "sinnet" i virkeligheten er mer et tegn på at man er sliten og kanskje føler seg litt maktesløs enn at man egentlig er sint på babyen. Man trenger en pause av og til.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå