bestevenninna mi syyyter...

[Anonym bruker]

føler meg pill råtten nå. meen -har tenkt å ta d påå med henne.

 

uansett...

hun har ALT hun kan ønske seg, greitt med penger, verdens snillste mann om tilber jorda hun går på,, god jobb, pent hus, nye fancy biler osv...men, d er noe galt STØTT!

 

dette svangerskapet har vært så jævlig, å hun har aldri følt seg verre, hun ser da ikke ut, stakkar, har lagt på seg 12 kilo, kanskje, å nå kanskje hun må på obertid å blaa blaa syt syt han ville ikke støvsuge før middagen igår, stakkars hun for en psykisk byrde (hun sier d!), at d er sååå vanskelig for ham å bare gjøre som hun sier nå som hun er så langt nede...

 

altså; hun er gravid!! burde faktisk være glad for å få sette et liv til verden, ikke lei seg fordi hun ser litt annerledes ut å fordi hun blir hormonell å lsliten...

 

han jeg skal han unge med, sliter med større rusproblemer og er for tiden innlagt. jeg har null familie rundt meg, blei lissom heilt aleine. d har vært tøffe tak ! å d begynner å gå meg på nervene når hun sier sånn som "dette burde du jo se komme" og lignende, derfor har jeg lissom ikke rett til å deppe... hun derimot, er jo sååå sliten...

 

åå. hva skal jeg si??

[Krokka og prinsessa]

Ta det opp med henne, å si det rett ut slik du sier det her!! Hun har tydeligvis ikke noe å klage for, i allefall ikke når din situasjon er slik den er!

[Mor til en stor og en liten]

Vanskelig å svare egentlig, men vi har vel alle vårt?

Noen verre enn andre men når vi står opp i det selv, så ver det vel reelt nok!

Forstår at du har det tungt med alt med barnefar og det at du er alene, men må nok si at jeg har forståelse for venninnen din også....

 

Jeg har alt jeg kan drømme om, vil jeg si. En fantastisk samboer, ny leilighet og en nydelig sønn som er en drøm å ha i hus. Er på attføring og sykemeldt nå, så jeg har fått gått hjemme lenge og kun konsentrere meg om hus, familie og graviditeten. mange vil nok si at jeg er heldig, men dette svangerskapet har vært alt annet enn enkelt for meg denne gangen.

Syter nok endel til tider fordi jeg faktisk har vondt i bekkenet, har masse kynnere, sover dårlig og er generelt utilpass og alt er faktisk veldig tung denne gangen. Klarer ikke gjøre stort hjemme heller, så sambo må trø til mere og vi har skaffet oss vaskehjelp annenhver uke.

 

Selv om jeg da, i forhold til deg, har det mye bedre slik du sammenligner, så føler jeg at det jeg har er mer enn nok for meg og jeg sliter og er veldig lei. Har jeg ikke rett til å ytre min frustrasjon da bare fordi noen andre har det "verre" enn meg på andre plan i graviditeten?

 

Som sagt, så føler jeg med deg, og man bør vel kanskje passe seg litt for å ikke syte for mye til andre venner og medgravide, for man vet ikke hvordan de har det og tolker dine følelser.

 

Så mitt råd til deg er å vite at du har ditt å stri med og din venninne har sitt og begges problemer er reelle for den det gjelder og respekter det. Syns du hun prater og syter for mye, så slå om samtalemne og prat om noe hyggeligere :-)

 

[Anonym bruker]

Må vel ikke glemme at vi alle har forskjellige utgangspunkt? det er med på å avgjøre hvordan vi takler ting, også er det forskjell på frustrasjonsgrense... noen har den høy og tåler mer mens andre har den lav å tåler mindre... syns d blir feil å si at jeg har det mye værre enn deg. Uansett er det ingen konkurranse... Men hvis det plager deg veldig får du ta det opp m henne.

[Anonym bruker]

Bare for å si det, er det ikke slik at man har det så perfekt fordi om man skulle tro det... Det er ofte mye man ikke vet selv om man kjenner personen god. Selv er jeg kanskje av typen som venninnen din er, men det er alltid mye som lurer under fasaden. Min erfaring er at alle har sine problemer og sitt å slite med, uansett...