Ustabil nabo..Trenger andre syn på saken(LANGT

[Anonym bruker]

 

Vi bor i en 4 mannsbolig.Jeg har over lengre tid hatt en tvist med en av naboene, som alltid finner noe å klage på angående meg. Da min tidligere samboer fikk rusproblemer tok det helt av. Han flyttet ut, og fikk hjelp, og nå har han vært fri i snart ett år og vi bor sammen igjen. Likevell er de etter oss, og henger oss ut på husmøter etc. Jeg har selv aldri rørt dop, og er totalmotstander. Vi kommer ikke overens med disse naboene da de er tidligere rusmisbrukere, og etter at de ble det, vet de best i alt og ett. De elsker å sladre og snakke bak ryggen på folk, henge folk ut offentlig i barnehage, skole, og til andre naboer. Dette gjorde at jeg tok totalavstand fra dem, og en god stund slet jeg veldig med å bo der.

 

I vinter flyttet en ny familie inn. Jenta var på min alder, barnet hennes var på alder med mitt barn. Hun virket som ei veldig OK jente, hun var ikke fra byen, men kom flyttende med sin samboer og barn sånn rundt juletider. Jeg har blitt såret endel i mitt liv, så jeg er veldig forsiktig med hvem jeg slipper innpå meg. Denne jenta, var derimot noe helt for seg selv, og jeg slapp henne innpå meg gradvis. Rundt mai var vi kjempegode venner. vi delte alle våre innerste hemmeligheter, og naiv som jeg er, trodde jeg at jeg hadde funnet meg en ekte venn av de få. Jeg roste henne og snakket godt om henne til alle jeg kjente, makan til jente hadde jeg aldri møtt. Hun stile alltid opp, støttet meg uansett hva,. Hun var også en stor støtte når det gjalds de andre naboene, og var ofte der og hørte på meg da jeg fortalte hvor vondt det var for meg å bli hengt ut på denne måten, og at istedet for å støtte meg i den vonde tiden, brukte de imot meg at samboer fikk problemer, og hang meg ut i barnehage og allting så jeg følte jeg mistet ansikt og måtte forsvare meg til stadighet.

 

Jeg fikk tidlig vite, at også denne jenta, var tidligere rusmisbruker. Hennes samboer hadde også drevet endel med hasj og amfetamin tidligere. Litt etter litt som jeg fortalte om min eks-samboer og vårt veldig smertefulle brudd pga hans problemer med narkotika, fikk jeg vite at denne jenta røykte hasj nesten hver kveld,etter at barnet var i seng. Jeg vet at hun er en kjempegod mamma, så hemmeligheten hennes,ble godt bevart hos meg.Etter en stund begynte vi også å feste litt sammen når vi hadde fri, og det viste seg at hun også tok både kokain,amfetamin og en sjelden gang også exstacy på fest. Dette var også ting jeg holdt for meg selv, når jeg observerte. Kokain og amfetamin ble sniffet av både hun og samboer, i deres leilighet, da barnet var hos besteforeldre og det var fest. Jeg visste at dette var ikke noe de drev med til hverdags, så jeg feide for min egen dør istedet for å legge meg borti hva hun drev med.

 

Vi snakket veldig mye sammen, hun hjalp meg igjennom en abort, som var fryktelig for meg. Hun fikk høre alt om familien min og hvor store problemer jeg har hatt med dem oppgjennom,da mamma drikker for mye og pappa er psykopat,og de rett og slett ødlegger livene til hverandre. Jeg og søsteren min har ikke hatt en så veldig fin barndom, noe som henger igjen.

 

I sommer skjønte jeg at noe var galt. Hun begynte pluttselig å buse ut med sine meninger om meg og mitt...Meninger hun aldri før hadde.Nå var hun pluttselig nesten enig med de andre naboene, og endret seg helt. Etter en stund, fikk jeg de andre naboene på døren, og de kjeftet meg huden full. Lurte på hvorfor jeg snakket dritt om dem, og sa at de ruset seg igjen. De hadde jo tross alt to barn. Jeg stilte meg uforstående. Jeg har såklart lagt ut i det vide og brede om hvor lite jeg syns om dem, og det sa jeg til henne. Jeg liker deg rett og slett ikke, og det står jeg for, sa jeg. Men jeg har aldri vært en person som lyver, så det der har jeg aldri sagt. Dette kom fra hun andre jenta, fikk jeg vite.

Vi konfronterte henne sammen, og alt hun sa var: ikke bland meg inn i deres tvist.

 

Dette skurret veldig for meg, og jeg sluttet å betro meg til henne. Det var vondt å ikke stole på henne mer, fordi jeg hadde blitt så glad i henne, og barna våre var nesten avhengig av å se hverandre hver dag. En dag greide jeg ikke mer, og konfronterte henne. Da gikk hun berserk. Hun kalte meg syk,gal og løgner. Snudde det hele om på meg. Ba meg om å bli voksen, sa jeg levde i min egen lille drømmeverden hvor alle liksom var imot meg. Hun brukte aborten mot meg,familien min.Og da jeg forsøkte på en forsoning ved å si at vi begge sa jo ting vi ikke mente, sa hun at nei, det var JEG som hadde problemet, ikke hun. Krangelen gikk på sms, da denne jenta er voldelig. Jeg turde ikke snakke med henne ansikt til ansikt. Hun står alltid bare og brøler og skriker, til typen, til leieboere og den det måtte angå i det øyeblikket.

 

Hun sa jeg terroriserte henne på sms, selv om jeg da bare prøvde å snakke med henne. Forklarte at visst er det barnslig å kommunisere på den måten, men jeg ville ikke bli brølt rett i ansiktet foran min sønn.

 

Det toppet seg da hun begynte å sparke i døra mi, så ungen min ble livredd. Jeg ringte etter barnefars familie og de var snare med å komme. Da jeg omsider åpnet døra forsvant hun til den andre naboen, og istedet var det den naboen som snakket til meg. Hun fortalte om hvordan det stinket hasj i gangene(noe de også tok opp på husmøtet,og jeg holdt kjeft for å støtte nabojenta selv om hun la alt over på min samboer) at jeg hadde manipulert nabojenta og at jeg var arrogant og fæl. Alle som kjenner meg ville aldri kalt meg hverken for falsk,arrogant eller løgner, og det sa jeg til henne. Nei jeg var gal,og jeg manipulerte alle på min vei. STAKKARS nabojenta som var offer for min vrede. Da toppet det seg for meg, og jeg fortalte om hennes rusmisbruk. Det trodde de ingenting på. Det var det dummeste de hadde hørt. Så forsvant de alle inn i leiligheten.

 

Dagen etter ringte jeg barnehagen og forklarte at jeg ville holde mitt barn hjemme noen dager,fordi jeg ikke turde være hjemme.Jeg skulle bo hos svigermor. Jeg er rimelig konfliktsky så jeg rømte vel egentlig rett etter krangelen. Ja barnehagen visste om alt de, for de to hadde nemlig vært der samme morgen og lagt ut om hvor ustabil jeg var osv. Hun ville ikke si akkurat hva de hadde sagt, men jeg trenger ikke gruble særlig mye over det egentlig. Regner med det går på at både jeg og samboer doper oss her.

 

Samboer er like frustrert som meg. Han er ren nå, og røyker ikke hasj i det hele tatt. Derimot har han mange sms på tlf sin fra nabojenta der hun etterspør både amfetamin og hasj. Han har flere ganger hjulpet henne,da han har gamle kontakter, men på slutten sa han at nå ville han ikke ha noe med hennes problem å gjøre, fordi han ville ikke få problemer med politiet selv.

 

Nå gjør naboen alt for å plage oss. De har meldt meg til dyrevernsnemda for dyreplageri av min katt,hun kaster skoene våre rundt i gangen,og flytter ting som hører min sønn til ut i regnet slik at det skal ruste og bli ødelagt. Vi er rett og slett kjempeslitne. Trusslene hennes forsøkte jeg å anmelde henne for, men politiet rådet meg til å ikke gjøre det, så jeg lot det ligge. Vi har ingen god erfaring med slikt, sa han. Det kommer ingenting godt utav det.

 

Samboer nekter å la seg jage ut av huset, jeg er bare fryktelig sliten. Ungen min har byttet barnehage, men har det kjempetrasig i forhold til nabojenta sitt barn. De leker aldri sammen, han får ikke være med på leken med de andre barna i huset. Jeg synes det er kjempetrist.

 

Likevell sitter jeg faktisk med følelsen av at det er meg det er noe galt med. Hun brukte alt hun greide imot meg, og jeg er veldig sårbar av meg.

 

Hva hadde dere gjort, og hva bør jeg gjøre? Jeg vil gjerne ha noen synspunkter på dette, selv om jeg vet at det kanskje ikke er enkelt, siden de absolutt er flere sider av saken. Jeg har skrevet så nøytralt som jeg kan her.

 

Tusen takk.

[ragna]

eh, javel.

hva jeg hadde gjort? dyttet stoltheten en viss plass, pakket snippvesken, (med eller uten mann) tatt beina på nakken, og flyttet derfra på minuttet. jeg sitter her å lurer på om dette i det hele tatt kan være tilfelle? finnes det virkelig mennesker som er så blåøyde? ett kollektiv for tidligere misbrukere, OG misbrukere? funker nok fantastisk....

gro deg en rygggrad og kom deg bort på flekken. vil du virkelig la barnet ditt vokse opp i slike omgivelser? jeg ber om unnskyldning for min krasshet, men fy faen så provosert jeg blir! herregud, lenge leve fjortissene!

[Anonym bruker]

For en fryktelig situasjon. Jeg er ikke i tvil om at jeg hadde hørt med barnevernet om hvordan jeg skulle forholde meg. Naboene dine sverter deg og din familie med disse påstandene.

 

Narkotikabruk er slett ikke lov. Du vet at den tidligere venninnen din bruker dette. Ta kontakt med barnevernet på et generelt grunnlag først dersom du er redd for konflikter.

 

Redd deg selv og ditt eget rykte. Hva når barnet ditt begynner på skolen ? Rykter sitter i kjempelenge.

[Anonym bruker]

En sak har alltid 3 sider; min, din og sannheten.

Derfor er det ikke lett for utenforstående å ta stilling til sånne feider som dette her. Enten er du fryktelig sær og vanskelig, eller så har du vært ekstremt uheldig med naboene dine. Men uansett årsak kan jeg bare si en ting: FLYTT!!! Dette har hverken du eller sønnen din godt av! Hvorfor vil samboeren din fortsette å bo der for enhver pris? Han må jo fatte og begripe at det ikke er bra for dere å bo i en krigssone!

Flytt, så fort som faen! Få et bedre liv!

[ragna]

hvorfor mannen hennes ikke vil flytte? øh, ja, mon tro hvorfor.

[Anonym bruker]

Uff, dette hørtes både slitsomt og uholdbart ut. Jeg hadde garantert flyttet. Det skal litt til å få et godt forhold til disse naboene etter denne turbulensen, uavhengig av hvem som har skyld i hva. Barn har ikke godt av å vokse opp i sånne omgivelser heller.

 

 

[KariMari]

Skjønner godt at det er slitsomt å bo der når naboforholdene er på den måten:-(

 

Mitt eneste råd til deg er: FLYTT!!

Det kommer antageligvis ikke noe godt ut av å konfrontere naboene på ny. Kan bare gjøre vondt verre. Virker som om de har en soleklar oppfatning av deg som person og familien din. Synes ikke dette er verdig for hverken deg, typen eller sønnen din.

 

Synes heller ikke dere skal tenke videre på at dere "taper" hvis dere flytter. Tvertimot har dere alt å vinne på det! Denne feiden kan føre til mye vondt i DIN familie (som krangling, mistrivsel og depresjoner) Ikke utsett dere for det, men finn dere et annet hyggelig sted å leve! Der det finnes gode naboer, som har bedre ting å gjøre enn å drive heksejakt på andre!

[Anonym bruker]

Ja, pussig at en tidligere rusmisbruker vil fortsette å bo i et boligkompleks fullt av narkiser og eksnarkiser... kan jo lure på om HI har tenkt over muligheten til et tilbakefall...eller går han på pisseprøver siden han lissom er clean...

Hvordan hans grunner til å ville fortsette å bo på en sånn plass, kan være mer tungtveiende enn barnets ve og vel, tyder på dårlig prioriteringsevne.

 

 

 

[ragna]

Amen.

[Anonym bruker]

Kom deg vekk - du vi ikke assosieres med søppel, og heller ikke ungen din.

[Anonym bruker]

Heisann!

Takk for svar.

 

En sak har alltid flere sider,såklart. Jeg kan såklart være vanskelig,som alle andre.Men jeg er ikke sær,jeg lyver ikke,og ønsker bare å ha gode venner som er der for meg. Jeg vil ingen noe vondt.

 

Når det er sagt: Samboer er sta og nekter å la dem jage ham bort,enkelt og greit. Han har årøver ukentlig, ellers hadde han ikke fått bo her med meg og barnet mitt. Han er clean,og ønsker å fortsette å være det. Han ønsker heller ikke ha noe med dem å gjøre. Ikke døm ham uten at dere kjenner ham. Han kom skjeivt ut,og angrer seg. MEn skal han få noen ny sjangse, nei. Han skal imidlertid ta skylda for hun ved siden av, så hun som har hatt barnevernet etter seg tidligere, skal unngå det, og ruse seg i ro og fred.