er jeg teit??

[monicamm]

Jeg har aldri fått no spesielt forhold til svigerforeldrene min, ikke fordi jeg ikke liker de, men fordi kjæresten min heller ikke har hatt et nært forhold til de. Vi har vært å besøkt de jevnlig, og det har jo vært kioselig det.. MEN, problemet oppstod to uker etter fødselen, da besteforeldrene til kjæresten feiret 75 år. Jeg sleit nokså mye mine egne følelser og usikkerhet lenge etter fødselen, og gjør det litt enda.. Selvfølgelig ble dattra mi midtpunktet på bursdagen, noe jeg har full forståelse for, hun er jo det nye tilskuddet til familien. Alle skulle bære rundt på henne og kose hele tia. eneste gangen den dagen hun var hos meg var da hun spiste, så fort hun hadde spist tok de henne fra meg (føltes sånn for meg), og gjerne med inn på andre rom. Ved et tidspunkt gikk samtlige damer opp på badet for å skifte på henne, også de jevnaldrede søskenbarna til kjæresten ble med opp. Da de kom ned fikk jeg den skyllebøtta for at hun var så sår (hun hadde bæsja natta før og blitt liggene med det noen timer fordi vi sov begge to), og at jeg ikke måtte bruke inotyol på henne, det var da ikke for bebier. Hormonell og lei meg som jeg var dfra før av gjorde ikke dette situasjonen noe bedre Etter dette har jeg fått et noe annspent forhold til min svigermor, det var hun som var værst på bursdagen. Vi har vært og besøkt de et på ganger på de to mnd, og de har vært her.. Men jeg gruer meg hver gang, føler meg helt ubrukelig som mor når jeg er med de, akkurat som jeg ikke er bra nok. Nå er det snart familie bursdag igjen der, og jeg gruer meg veldig, noe kjæresten min ikke har noen forståelse for..

ER JEG HEL TEIT HER NÅ??

[Cilla m Neo;)]

nei du er ikke teit, husk at det vil alltid være noen der ute som vet alt mye" bedre" enn deg.......ikke la dem tråkke deg på tærne. skjønner deg godt jeg. hehe si at du ikke er i form når dere skal i bursdagen da vel, litt hodepine feks. lykke til.

[monicamm]

Jammen da tar sikkert kjæresten henne med seg dit uansett (hun får morsmelk på flaske, ikke erstattning). og jeg vil jo ikke det heller, da har jeg vaffal ikke kontroll..

[Alvepike]

Nei, du er ikke teit. Tror det vanlig å være usikker med nr 1. Jeg var det hvertfall kjempe lenge. Følte meg som en skikkelig drittmamma når hun var suterete , ikke klarte å sove osv.

Men tryggheten kommer etter hvert. Prøv å overhøre sure kommentarer og stol på degselv. Du har det i deg , det har vi alle =)

[Cilla m Neo;)]

hmmmm, da er det ikke så lett, snakk skikkelig ut m kjæresten din og si at du blir lei deg av dette, evt snakk m svigermor og fortell på en pen måte at det sårer deg og at du er litt hormonell og følsom, spør om de kan ta litt hensyn til det. vet det ikke er lett, så kanskje kjæresten din kunne tatt det opp? nå vet jo ikke jeg åssen han er på den fronten da, men det er vel værdt et forsøk.

[Anonym bruker]

Jeg har nå fått mitt andre barn, og merker så stor forskjell enn hvordan ting var ved førstemann. Nå tør jeg si ifra når jeg ikke liker noe.

Ved førstemann fikk jeg i en familiefest virkelig kjeft fordi jeg gav mme. Jeg hadde vissnok ikke prøvd godt nok å amme. Hormonell og usikker som jeg var stakk det i hjertet å få en slik kommentar. Men nå har jeg lært å gi f. Før fikk jeg panikk når sønnen min gråt, var redd noen ville tro at jeg ikke klarte å trøste ham. Men nå tar jeg det med god ro.

 

Husk at du har lov å si ifra. Du har lov til å si nei eller være uenig. Jeg har funnet ut at det hjelper å le litt av de som kritiserer. Fnis de gjerne litt opp i trynet. Rist på hodet og ikke ta det så alvorlig. Da begynner gjerne den personen som kritisere å trekke seg tilbake. At familie vil holde barnet er helt vanlig,men samtidig er det like vanlig at mamma sier "Nå savner jeg gulljenta mi".