Hjelp! Moren min vil treffe datteren min oftere enn jeg ønsker.

[Anonym bruker]

 

Før vi fikk barn så jeg moren min ca 4 ganger i året.Vi har et overfladisk forhold pga at hun var en veldig kjeftete og uempatisk mor da jeg var liten. Jeg ringer aldri henne, men hun ringer meg.

 

Etter jeg fikk barn for snart et år siden har hun blitt veldig pågåenende, og vil treffe datteren min en gang hver mnd. Hvis jeg sier at det ikke passer pga av vi har andre planer, blir hun sur. Hvis jeg sier ja innimellom blir hun glad, men vil da også bare se henne enda mer. Hun blir liksom aldri fornøyd før vi har et supert forhold (på hennes premisser).

 

Så et sted må jeg sette en grense! Synes jeg har strukket meg langt, og hun har sett henne en gang hver eller annenhver mnd siden fødselen. Noen ganger også to ganger i mnd. Og også da babyen min kun var få timer på sykehuset.

 

Men nå sa jeg fra til henne at jeg synes det er for ofte fordi vi ikke hadde det slik tidligere, og fordi vi ikke akkurat er bestevenninner...

Da ble hun sur, og vendte det slik at jeg fikk dårlig samvittighet.

 

Det er anstrengende for meg å ha henne på besøk fordi vi kommuniserer dårlig, og fordi hun blir gjerne i 4 - 5 timer. Tar ikke hintet om å gå selv om jeg sier jeg har ting å gjøre, som å lage middag f.eks.

 

Er så usikker på hvordan jeg skal forholde meg til henne etter jeg fikk barn. Noen som har råd til meg?

Og hvordan fortelle på en god måte at jeg ikke ønsker henne som barnevakt?

Og synes dere jeg er urimelig?

 

 

 

[Learning to fly]

Kanskje hun nå prøver å gjøre opp for seg, alle de vonde årene som ligger bak? Men att hun har vansker med å fortelle dette direkte?

[Anonym bruker]

Ja, mulig det. Bør jeg spørre henne om det er tilfelle?

 

Hi

[Anonym bruker]

Ja, hvorfor ikke?

Er du heldig, kan det bli en ny start.

Foreldre endrer seg ofte når de blir besteforeldre. Jeg har fått høre ting om min egen bestemor, som jeg har veldig vanskelig å forene med mitt bilde av min snille rolige bestemor. Jeg er i alle fall glad for at jeg ikke ble fratatt kontakt med henne, fordi om hun nok har hatt noen klare mangler som mor.

Både søsteren min og jeg har hatt noen tanker om hvilket forhold vi kunne la faren vår få til sine barnebarn. Han har nemlig et veldig sterkt temperament, som gikk utover oss da vi var små. Men det har ikke vært noe problem i forhold til barnebarna - han er en snill og leken bestefar.

 

Jeg synes du skal la moren din få prøve seg som bestemor. Hvis hun får se barnebarnet sitt litt oftere, kanskje hun ikke trenger bli så lenge hver gang? Skjønner at det er veldig slitsomt å være sammen med en person du ikke har et godt forhold til i 4 - 5 timer av gangen. Går det an å si at du har mye å gjøre el. lignende, etter ca 2 - 3 timer? Det er jo en mer normal lengde for en visitt.

[Anonym bruker]

Så at hun var typen som ikke tok hintet, ja.

Hvis ikke forholdet deres bedrer seg, spørs det om du må sette foten ned. Si at hun kan få treffe barnebarnet sitt, men at du ikke har halve dagen hver gang hun kommer. Enklere sagt enn gjort, selvfølgelig...

[Northernlights]

Hun er nok bare kjempeglad i dere begge to,og klarer ikke vise det på rette måten.

 

Håper dere finner en gylden middelvei.Man skal ikke bære nag til foreldrene sine resten av sitt liv for hva som skjedde i sin egen barndom....

 

 

 

[firemerkersmør]

Kanskje hun prøver å bedre forholdet? Fikk vel en aha opplevelse når hun ble bestemor, og vil gjøre det bedre denne gangen. Gi henne en sjanse.

[Anonym bruker]

Jeg har også vokst opp med en utrolig kjeftete mor! Mer enn en gang kunne jeg ønske at jeg var adoptert og at en snill mamma skulle komme og redde meg fra heksen jeg bodde sammen med! Jeg har bodd i en annen by i 10 år, og har hjemme til jul og kanskje et par ganger til i året siden jeg flyttet.

I fjor ble jeg gravid med en som ikke ønsket å bli pappa, og jeg ble da alene om omsorgen for barnet mitt. Det var uaktuelt for meg å ha med mamma på fødselen, så en venninne ble med meg. Da hun ikk gadd stille opp etter fødselen likevel kom mamma dagen etter at jeg kom fra klinikken. Jeg trodde det skulle bli helt forferdelig, men jeg hadde ikke klart meg uten henne. Jeg flyttet hjem til byen de bor i, 50 mil unna, og bodde hos mamma og pappa de første månedene. Meg og pappa har alltid hatt et supert forhold, men nå har meg og mamma det også. Vi ses nesten hver dag, og en dag med mamma er en god dag. Det henger veldig igjen i meg hvordan hun var da jeg var liten, men jeg kommer ikke til å ta det opp med henne.

 

Det viktigste for meg nå er at hun er her 100 % for meg og min lille:)

Kanskje du må se det litt an? Kanskje dere får et bedre forhold også?

[Anonym bruker]

det kan hende at hun blir en suuuper bestemor selv om hun ikke var en så god mor for deg? det er dumt å frarøve datteren din en slik mulighet til et nært og trygt forhold til sin bestemor. da vil du i fremtiden ha et sted å plassere barnet ditt med god samvittighet for du vet at bestemor er engasjert og glad i barnet ditt. et barn kan aldri få nok folk som er glad i de, og barnepiker kan ikke sammenlignes med en som passer barnet ditt med opriktig glede. gi barnet ditt en mulighet til å få en god bestemor, moren din en mulighet til å elske barnet ditt, og du skal se det ender med noe positivt for deg også. c: