Jeg er SÅ lei av stefaren min....!

[Gjest]

Han er så fryktelig slitsom, han lar meg aldri være i fred. Det er alltid noe som er verre enn det andre. Han har vært stortsett en stor idiot mot meg siden han og mamma ble sammen, og han oppfører seg som om han skulle være sjefen over livet mitt. Han kommenterer alt han kan - det er ikke sjeldent jeg hører han kalle meg alt fra bortskjemt, frekk, til løs til drittunge... Det er liksom ikke måte på hva han kan finne på å si!

 

Når vi diskuterer (som skjer veldig ofte ettersom han ikke er særlig glad i meg, og jeg det samme) tyr han alltid til ordbruk som å kalle meg mindre smart, idiot eller en prektig drittunge uten virkelighetssyn...

 

Ikke nok med det blander han seg inn i alt. Han går overalt i huset (ja, han snoker tilogmed i vesken min + på rommet mitt etc.) for å finne røykpakkene mine... Fordi han ikke setter pris på at jeg røyker knekker han alle bare ut av prinsipp. Greit at jeg ikke riktig ennå er 18 før på søndag (men det blir ikke bedre da heller, for å si det sånn...), men han har rett og slett INGEN rett til å gjøre noe sånt noe!! Ellers snoker han rundt på rommet mitt, går på dataen min og sletter bilder han generelt ikke liker fordi det har ditt og datt på seg....

 

Jeg er bare så lei av at han invaderer privatlivet mitt og viser 0 respekt for meg!!! Han er ikke sånn mot mine andre søsken, men har alltid vært ute etter meg... Han har lagt opp diverse forbud for ting jeg ikke får lov til å gjøre her hjemme... Og det skal følges uansett hva....

 

Men så er problemet... Uansett hvor dust han er mot meg - uansett hva han sier så er mamma enig med han... Hun er alltid på hans side (dette gjelder UANSETT hvilke krangler han har med meg - ja også hvis han skulle ha en mindre krangel med f.eks lillebroren min....)

 

Nei, skjønner ikke at det går an å være så skutt i hodet som han!! Blir frustrert.... Ikke føler jeg at jeg kan bo helt for meg selv for tiden, så blir litt stuck her med han..... Skjønner virkelig ikke hva moren min ser i han!! Han er så slem mot meg, liksom!

[Gjest]

Utrolig dårlig gjort, men lurte på, har du barn?

I så fall, hvordan er han ovenfor dem?

[Gjest]

Ja, har en datter... Han er helt grei ovenfor henne, er bare meg han viser 0 respect for.

[Gjest]

Huff, høres ikke noe koselig ut, gitt.

Det er ganske typisk i forhold til stefedre vil nå jeg si.

Men kanskje du skal prøve å snakke med han?

Forklare han hvordan du føler deg behandlet?

Få han til å forklare hva han mener?

 

Og, har han egentlig rett til å bestemme om du røyker når du snart er myndig og sikkert en forsvarlig mor... ?

 

Synes det virker teit, du er jo ikke liten lenger, selv om jeg ikke er stort eldre =P

[Mockanin]

Oisann. Dette her høres ikke bra ut. Mannen er ikke helt god. Psykopat kanskje? Uansett ikke normal oppførsel i det hele tatt.

 

Etter hva jeg ser i profilen din så har du et barn. Dersom barnet ditt bor hos deg, og dermed også sammen med stefaren sin, så får jo barnet med seg mye av det som skjer mellom dere.

Vil anbefale deg og gjøre hva du kan for å få flyttet. Du har et ansvar ovenfor deg selv og barnet ditt.

 

Stefaren din har så absolutt ingen rett til å gjøre som han gjør samme hva. Om du røyker er ikke hans problem. Han kan ha totalforbud mot røyking i huset, men å gå i veska di og ta røyken din har han ikke lov til.

At din mor er enig med han synes jeg er litt urovekkende. Hadde jeg vært deg hadde jeg prøvd å få flyttet ja.

[Gjest]

Jeg har prøvd å snakke med HAN om det, såvel som Mamma. Sagt mange ganger hva jeg føler iforhold til hvordan han oppfører seg mot meg.... Han er ikke interessert i å høre... Det blir riktig aldri bedre.....Spør hvorfor han gjør mye, og hvorfor han blander seg sånn... - "Fordi jeg gjør det for ditt eget beste, og jeg må si det siden ingen andre sier det...."

 

Han er bare helt skutt!

 

Nei, klart han ikke kan bestemme det... Og det vet han VELDIG godt selv! Han vet at jeg ikke hadde røyket hvis det var KJEMPE lett å slutte..... Og det er heller ikke meg som mor han angriper... Heller mer det faktum at jeg var ganske ung (men generelt bare meg som person....)

 

 

[Gjest]

Ja, jeg forstår, minner om mammas tidligere kjæreste.

Mente heller ikke å si han angriper deg som mor fordi han røyker, heller at hvis han ser hvor flink du er med datteren din burde han ikke bekymre seg for slike "bagateller".

 

Du har ikke mulighet til å flytte på noe vis heller?

 

Skriver under hun under her, de små får tross alt med seg mer enn vi aner...

[Gjest]

Ja, hadde ikke forundret meg om han er psykopat... Han er hvert fall veldig kontrollerende!!

 

Hun bor hos meg 50%, så hun ser ikke alt hele tiden... Men joda, hun har nok sett en del av kranglene... For han er realtivt drøy...

 

Jeg vet at det beste hadde vært å flytte, ja (har igrunn leilighet...) men det er så mange grunner som gjør at jeg ikke er klar for å bo alene, og føler at det eneste "trygge" stedet er hjemme... Selv om det som sagt ikke er helt bra der heller!

 

Men ja... Moren min er nok litt for blind iforhold til han, dessverre....

[Gjest]

Joda, jeg har muligheten... Og kan flytte imorgen for den del... Men det er mange grunner som gjør at jeg føler at jeg ikke kan, og absolutt ikke er klar for det.... Det er det som holder meg tilbake...

 

Men nei, fins ikke måte på hva han angriper for....

[Serenity Ƹ̵̡Ӝ̵̨̄Ʒ]

kunne dere ha prøvd familierådgivning?

[Gjest]

Det vet jeg med 100% sikkerhet at jeg ALDRI ville fått han med på... Dessverre!!

[Serenity Ƹ̵̡Ӝ̵̨̄Ʒ]

uff, det høres jo helt forferdelig ut! har selv en stefar som snoket rundt og generelt ikke var glad i meg... og vet at det er ikke lett i det hele tatt! sett ihvertfall passord på dataen din (et kjempevanskelig et) som du skifter innimellom, da slipper du å ha han snokende der. har du et gjemmested han ikke kan finne? da hadde jeg gjemt alt av røyk og andre "hemmeligheter" du har for han der.

 

jeg vet at dette ikke er en løsning, men jeg vet dessverre ikke hva du kan gjøre :/

[Northernlights]

Tror jeg ville flyttet ut for lenge siden,var jeg deg.

 

På tide! ;o)

Så får du både privatliv og fred.

 

Selv om du føler du ikke kan bo for deg selv,tror jeg det er eneste løsning på "problemet"!

Det er hjelp økonomisk å få:bostøtte og mange andre ting.

Søk kommunen om leilighet for deg og barnet ditt, om du må. De har leiligheter til rådighet. Iallefall sett deg selv på venteliste!

[Gjest]

Enig med Northernlights.

Hvis du vil bli behandlet som en voksen må du nesten innfinne deg med at du bor i hans og moren din sitt hus. De bestemmer hvordan det er der.

 

 

 

[Gjest]

Jeg bodde alene en periode, men det fungerte ikke så bra... Og det er derfor jeg flyttet tilbake... Jeg har av erfaring sett hvor vanskelig det var for meg... Jeg har leilighet, så jeg kan alltids dra dit hvis det blir ekstra ille... Men jeg ender igjen og igjen opp her... Jeg klarer liksom ikke å komme meg unna..... Hadde det bare vært så enkelt hadde jeg gjort det for lenge siden, for å si det sånn!

[Gjest]

Det er ikke hans hus, det er mammas... Men når det er sagt så skjønner jeg jo såklart at jeg skal leve etter deres regler. Reglene er for øvrig at jeg ikke røyker inne - noe jeg heller ikke gjør. Allikevel invaderer han mitt privatliv ved å snoke i mine ting. En ting er at jeg respekterer de regler de setter for huset og hvordan jeg bør oppføre meg... Men det gir han da vel ingen rett til å snoke i mitt privatliv og kalle meg ufine ting + oppføre seg veldig dårlig ovenfor meg....

[Gjest]

Huff=/, ja... Det er veldig slitsomt! Skjønner ikke hvorfor han behøver å være så dust! Han har igrunn ingen bra nok grunn til det!

 

Jeg har passord på dataen min, og pleier å være flink til å sette det på... Men noen ganger hvor jeg har dårlig tid så får jeg ikke gjort det - og det er som regel da han gjør sånne dumme ting... Jeg lar heller ikke røyken min ligge og slenge... Og jeg kan jo ikke gjemme den skikkelig - da må jeg jo rote og tulle hver gang jeg skal finne den! Skjønner bare ikke at han kan respektere privatlivet mitt!!

 

Disse stefedrene... Tror de er sjefer... Slit....

[hit og dit]

Det står jo ikkje at ho ikkje vil følge reglene til stefaren, men at ho ikkje blir enig med han og føler at han ikkje liker ho.

 

Utenom det så blir det nok sikkert bedre for både deg og jenta di om du flytter ut. Som NL sa det er mange støtteordninger du kan motta. Dersom du er student og enslig for eksempel så får du god hjelp. Svigerinna mi var aleinemor og student og var veldig fornøyd med hjelpeordningene. Lykke til

[Gjest postlogic unt mikrovampyren]

Nå er det litt mye fra den kanten her Spetakkel. Det er bare typisk deg å svarep å den måten der, og du viser såvist at du har ikke lest innlegget til Siklerotte what-so-ever.

 

Hun har infunnet seg med reglene i huset men på tross av dette gjør en autoritærperson - stefaren hennes- ting som ikke er av reglene i huset.

 

Forøvrig skjønner jeg ikke helt hva du mener. Du sier du er enig med NL? Du skriver jo noeh elt annet?

 

Siklerotte skriver hele veien at hun følger reglene i huset. Det er t ydelig at det er stefaren som gjør ting han ikke burde.

 

Men for all del, det var ikke annet å vente fra deg.

[Gjest]

Takk Postolosto... og andre for svar...

 

MEN, sier igjen at problemet ikke ligger i at jeg ikke har leilighet... Jeg har det, og jeg kan jo flytte... Problemet ligger i at jeg ikke er klar for det, og at det ikke er helt riktig tidspunkt. Har forsøkt det, men fungerte like bra... Så jeg prøver heller å finne noe som kan bedre situasjonen mellom meg og han slik det er her hjemme nå....

[Mille**]

Huff, faren min er psykopat, og tro du meg, de kan ikke forandre seg! Jeg måtte bryte all kontakt for å skåne meg selv.

 

Skjønner ikke moren din alvoret i situasjonen da? Moren min holdt forresten alltid med faren min for å bevare fred i huset, dvs fred mellom han og henne.

 

Håper dere finner en løsning, men som sagt, er han psyko så er det nok lite du kan gjøre med det. (

[Gjest]

Ja, men problemet mitt er vel heller at jeg føler meg såpass avhengig av familien min, at jeg ikke klarer å bryte med dem... Og bryter jeg med han, bryter jeg på sett og vis med mamma... Vanskelig å forklare!

 

Jeg vet ikke... Når jeg sier hvordan jeg føler det til henne (har hatt mange samtaler der jeg har grått og hun bare har bortforklart og bortforklart...) om at jeg ikke husker de bra ting hun har gjort, og bare nevner de dårlige... Men prøver å si til hun at det ikke er poenget, men at jeg vil at hun skal forstå meg og min side... Det ser ikke ut til å synke inn, har aldri gjort det... Og ja, hun er nok mye enig med han for å holde fred dem imellom.... Hvis ikke ville han nok blitt rimelig ilter og irritert på henne og.....

[Mille**]

Skjønner. Moren min tok endelig til vett, (og mot) og brøyt med faren min da jeg var 15-16 år. Da brøyt jeg også. Kjipe greier, skjønner frustrasjonen din, ønsket at mamma skulle få opp øynene i mange år, du får håpe moren din også får opp øynene, og det snart!!

 

Trøsteklem

[Gjest]

Takk skal du ha:)

 

Ja, jeg håper det jeg og... Men moren min er så sta, og mener at hun aldri velger feil... Dessuten er han jo grei mot alle andre untatt meg... Sine egne barn og brødrene mine har han intet problem med.... Det er bare jeg som får den behandlingen.... Menmen, jeg antar det er lite jeg kan gjøre med det. Jeg vil såklart flytte ut når jeg selv føler meg klar... Og det gleder jeg meg litt til:) men akkurat nå må ejg bare leve med det, dessverre...

[nourateadni]

du kan jo lete etter leilighet i nærheten, da er det ikke angt hjem hvis du føler at du trenger familien, og ikk langt hjem heller.. dte fungerer fint for meg! jeg og stefarenn mn kranglet endel når jeg boddde hjemme, men da var han antaglivis deprimert, for i bunn og grunn er han en god mann og nå er det bedre..(gjeder sikkert ikke stefaren din slik du beskriver hn)

nå har jeg passlig nært til familien min slik t jeg kan få hjep når jeg trenger avlasting el.