Dårlig samvittighet...

[Suturtang]

Hei,jenter! Er det flere her som sliter med dårlig samvittighet pga dere klarte ikke å amme?

Jeg var veldig innstilt på å amme babyen min,men....han vil ikke ta pupp.Slet med det 5 dager på sykehuset,nå babyen min 11 dager gammel og vi klarer ikke amminga ((( Han vil ikke ta pupp.Har fått mye oppfølging og hjelp fra jordmødre men det er ingenting som hjelper.Jeg pumper meg 7 ganger per dag og gir det på flaske.Er så utrolig lei meg

Sliter med følelse at jeg er ikke "100% mor" .Gråt så mye på sykehus at mannen min fikk lov å bo sammen med meg selv om jeg hadde KS

Er det flere som sliter ??? Hva skal jeg gjøre? Er så deppa nå.....

[Anonym bruker]

Jeg tenker også en del på det. Føler kanskje at vi ga opp for lett.. Men lillegutten min ville ikke suge, å melkeproduksjonen kom aldri i gang, så han måtte få mme ved siden av fordi han gikk ned så mye i vekt. Å når han først fikk flaske, så ville han hvertfall ikke suge på puppen.. Så vi tok det valget å bare gi flaske. Det var ingen kos for hverken baby, meg eller mann..

 

Men angrer litt på at jeg ikke forsøkte mer. Men det er ikke så lett med en baby som går ned i vekt, og bare sover ved puppen. I begynnelsen så syns jeg det var greit, men nå har jeg begynt å tenke mer og mer på det.. Nå er han 6 mnd.

 

Men vi får tenke at vi gjør jo det som er best for babyene! Å det beste for dem er jo å få mat! Det var/er i allefall det jeg tenker.. At jeg uansett gjør det beste for babyen min..

 

Vet ikke om det var dette du ville høre.. Men ønsker deg i allefall lykke til videre=)

[Anonym bruker]

Hvis du pumper deg så får han jo morsmelk! Er jo ikke dårligere enn amming det! Tror til og med det kalles amming. Du burde være kjempestolt av deg selv, for å pumpe er et kjempeslit! Du gjør alt du kan for babyen din. Kanskje vil babyen lære å suge etterhvert også? Hvis du klarer å opprettholde produksjonen med pumping er det jo bare å prøve litt etterhvert.

[3 små!:) Gutt, gutt og jente!]

Huff, det er jo ikke noe koselig å ha det sånn! Jeg sluttet også tidlig å amme og slet med akkurat det samme som deg! Hadde så utrolig dårlig samvittighet og syntes ikke jeg prøvde nok. Var plutselig så utrolig innstilt på at jeg skulle klare å amme og da det ikke gikk raste liksom hele verden sammen. Men nå, rundt 4 uker etter at jeg sluttet å amme, har jeg ikke lenger dårlig samvittighet:) Sønnen min er frisk og fin og spiser godt med mme og trives med det:) Nå føler jeg ikke lenger at det er noe nederlag å ikke amme, og det er det heller ikke! Av og til går det bare ikke, som min helsesøster sa. Og man skal IKKE ha noe som helst dårlig samvittighet for at det ikke gikk. Du har jo prøvd masse og du gjør jo en kjempeinnsats! Jeg vet absolutt hvor slitsomt det er å pumpe hele dagen også... Jeg sluttet etter hvert med dette også og må si at da slapp faktisk den dårlige samvittigheten taket...

 

Du burde finne noen å prate med om dette. Jeg hadde en flott helsesøster som var veldig støttende og som trøstet og oppmuntret veldig. Det hjalp bare at noen ville høre hva jeg slet med og at de støttet avgjørelsen min. Helsesøster mente også at man skal ikke la ammingen gå på bekostning av å være mamma... Det er en kjempeoppgave det også, og hvis ammingen rett og slett ikke går, er det bedre for både mor og barn at man slapper av litt og heller gir flaske. Snakk med helsesøsteren din hvis du føler at hun er en god person å prate med:) Ellers kan du godt sende meg pm hvis du har lyst:) Du skal iallfall ikke ha dårlig samvittighet for dette!! Det er ikke din feil! Lykke til:)

[onam * mai 07 + september 08]

Du AMMER, men ungen din dier ikke!!!

[Heihvordetgår]

Er ingen ekspert på dette, men har vært igjennom akkurat det samme som deg. Ble sent hjem fra sykehuset med beskjed om å ikke amme, men gi på flaske, men ga aldri opp. Glad for det nå. Jeg pumpet og ga på flaske i 3 mnd, prøvde å introdusere puppen først ved nesten hvert måltid, de gangene jeg hadde energi til det, men aldri på nattet, da ga jeg bare flaske for å få sove. Det som ble "redningen" her var at han hadde mer eller mindre kolikk. Hadde jo lest at man skulle vente med å introdusere smokk til man hadde fått igang ammingen, noe jeg jo ikke hadde. Men til slutt ga jeg opp og ga han smokk. Det hjalp både på kolikken og ammingen. En stund etter så introduserte jeg pupp igjen og jaggu så begynte han å spise. Nå spiser han som bare det. Men jeg hadde mine stunder der jeg vurderte å droppe hele greiene, orket ikke mere. Skjøner deg veldig godt hvis du ikke orker, for det er en sinnsyk jobb til tider. Kan liksom ikke være borte fra pumpa så og så mange timer, for da får man de verste puppene noensinne, harde og vonde. Man blir veldig låst, så sånn sett blir man veldig friere ved å gå for mme. Det er et valg du selv tar, ønsket bare å fortelle deg at dette er noe som kan gå bra, men skjønner deg utrolig godt hvis du ikke orker.

[VinterSol+2]

hei!

 

jeg hadde det akkurat som deg!

ungen klarte det ikke, såre ekle brystvorter, pumping pumping, masse tårer og dårlig samvittighet...

 

men vet du hva?

 

nå er jenta mi 3 måneder, og jeg fullammer henne!!

 

vi gav henne stoore smokker å suge på mellom måltidene, og trange smokker på flaskene. og så prøvde vi litt innimellom når det ikke var noe stress eller noe...

 

etter en tur til fysioterapeut når hun var 1mnd gammel, fikk vi tøyd opp nakken hennes, og gjett om det hjalp da! det, pluss behandling for reyunalds fenomen hjalp meg masse, og nå er ikke amming vondt og stress mer, og jenta mi legger godt på seg og suger som en helt!

 

følg hjertet ditt. du er flink som pumper, men bestem deg for hvor lenge du er villig til å fortsette med det! (jeg gav meg selv tre mnd)

 

lykke til!

[Suturtang]

tusen takk for støtte alle sammen,føler meg litt bedre...

[VinterSol+2]

mamming er viktigere enn amming, som det heter seg!

 

jeg fikk også masse "hjelp" på sykehuset, men det gjorde bare vondt verre.

prøv ammedebatten eller ammehjelpen.no