Dere som har født før!!!

[Anonym bruker]

Fikk dere den "morsfølelsen" med en gang babyen var født eller?

Noen som eventuelt ikke fikk det med en gang?

[Mor til en stor og en liten]

Jeg fikk den ikke med en gang....

Tror det tok nesten 14 dager før den begynte å komme.

Men jeg var for det første veldig neddopet på petidin under fødselen, så jeg var helt borte frem til virkningen forsvant samt at jeg hadde det veldig vanskelig med barnefar da, så det innvirket nok en god del...

[Vestlandske meierier A/S]

fikk den med en gang på begge to ja, håper det blir slik denne gangen også!!

[Ladybug~N&E]

hos meg kom morsfølelsen med en gang;) jeg kjente jeg elsket den lille puddingen som blei lagt opp på brystet mitt rett etter jeg hadde født han! alt var helt perfekt! sønnen min var frisk, jeg hadde mannen min der. endelig kom han lille vi har ventet på i mange år.

 

men så kom vi hjem og barseltårene og babybluesen kom umiddelbart!!

på sykehuset har man jo hauger av folk som vet hva de driver med og er rett rundt hjørnet om man skulle trenge hjelp! hjemme har man bare seg selv å stole på! da kommer tankene snikende.. har jeg nok melk til han? har han vondt noen plass? fryser han? er han frisk? og med tankene kom tårene.. jeg følte meg sååå utilstrekkelig som mor!! dette klarer jeg aldri!! jeg vet jo ingenting om barn!! jeg brukte to netter på å gråte og føle meg som en dårlig mor som ikke ante hva hun skulle gjøre med/for barnet sitt. Men er nok litt redd i begynnelsen for ikke å strekke til og ikke gjøre ting riktig. men det går over. instinktivt vet man hva man skal gjøre. og da slår morsfølelsen og vissheten om at man det man gjør er riktig og at man elsker barnet sitt inn for fullt igjen;)

 

og nå... 20dager etter fødsel, livet hadde ikke vært det samme uten nicolay. han er det beste som har hendt meg og jeg er udelt lykkelig om dagen;)

 

alt sånt er normalt og skjer de aller fleste. noen får desverre depresjoner og noen er heldige å slipper babybluesen. men alt i mellom er helt normalt. sunt å være litt redd også

 

 

 

[Anonym bruker]

Nei ikke med en gang. Var så tåkete å skjønnte ikke alt, ble liksom så overveldene! men etter noen timer var den der for fullt

[Nei! Ikke en til!]

Med en gang var jeg så tåkete og fjern etter en veldig lang og tøff fødsel at jeg ikke forsto helt hva som skjedde. Men den kom fort, det tok vel bare den første timen, til jeg var ferdig sydd og kunne reise meg igjen... Det var en overveldende følelse av at jeg plutselig hadde fått ansvar for et annet menneske, en følelse av at dette er umulig å være forberedt på. Fantastisk! Jeg ble litt hønemor til å begynne med, men det har jeg også klart å slutte med, tror jeg.

[alvis]

Jeg fikk morsfølelsen ca 3 dager etter fødselen og da kom den utrolig brått på. Plutselig følte jeg at ingen på barselavd. var flink nok til å ha barnet mitt og jeg ønsket bare å reise hjem. Det var ganske starke følelser og jeg gråt masse de første dagene.

[saray]

nei.fikk det ikke.hadde lang fødsel som endte i hastek.s og fikk fødselsdepresjon etterpå.men med nummer to kom den med en gang.

[Athina']

Nei jeg fikk den dagen etter. Kjente ikke igjen jenta mi engang når de kom trillende mot meg med henne. Jeg gikk rett forbi så de ropte etter meg, og pekte ned i senga, og sa at er ikke dette din datter? Vel er ikke lett dette med morsfølelse gitt hehe

[Anonym bruker]

Jeg fikk bare en voldsom til omsorgsfølelse for den hjelpesløse stakkaren som låg der så stakkarlig. Etter tre dager kom derimot morsfølelsen. Synes dette var helt greit.

[*smil* m/ snupp06 & gutt 07]

Den kom ikke i det hun ble oppå meg... Synes ikke jeg så annet enn et blodig hode da.. Men med en gang hun ble lagt til brystet kom morsfølelsen. Husker at jeg hadde store problemer med å gå fra henne og inn i dusjen. Forsikra meg tre ganger om at barnepleieren LOVTE å bli der hele tiden... Hihi!

 

[Bea har snart 4 barn?]

Jepp den var der fra første stund...............................................

[Pimienta]

Hva menes egentlig med "morsfølelsen" da?

Ungen min er 6 år og jeg elsker han over alt i verden, men altså, kan ikke huske at jeg på noe tidspunkt plutselig ble fyllt av denne såkalte morsfølelsen...

[Anonym bruker]

Jeg husker bare en enorm lykkefølelse i det jeg fikk henne til meg. Var nok mest en blanding av lettelse over at det gikk bra (fødselen ble hektisk og jeg var livredd) og en så stor stolthet over meg selv som jeg aldri tidligere har kjent maken til. Var nesten kvalmt stolt (flau).

Gikk så gjennom en periode hvor det hele føltes litt fremmed. Å være mor var ikke slik jeg hadde tenkt det. Hun var ikke en naturlig forlengelse av meg, men et helt eget individ som jeg hadde ansvar for og som jeg måtte vise stor respekt for. Litt overveldende å oppdage dette faktisk. Denne følelsen har fortsatt å vokse og det er i den den store kjærligheten ligger for meg. Ansvar og respekt for den personene hun er og skal bli.

[Mamzen]

Nei, ikke med en gang. Tok kanskje 2 dager. I begynnelsen var det litt slik; Hvem er du da? Hva skal jeg gjøre med deg da? Hva vil du nå?

 

Med nr 2 kom den med en gang, var så inne i morsrollen og visste hva jeg skulle gjøre med den lille rare klumpen