Sambo har forandret seg i forhold til graviditeten, flere som har opplevd dette??

[jente08&jente2010<3]

i starten kunne han ta meg på magen og sånn innimellom! og han snakket jo såklart om graviditeten! men jeg følte det ikke var nok!

er i uke 24, og de siste ukene, nå som magen er kommet skikkelig, og hun sparker, sånn at man kjenner det utenpå magen, og han kan høre henne inni magen, har han tatt helt av, han snakker om babyer hele tiden, igår så måtte jeg legge vekk laptopen min, så han kunne legge hodet på magen, og kose! skrudde av lyden på tven og greier..hehe!

og da vi sitter i sofaen foran tven, skal han helst sitte oppå meg, bare for at han må kjenne på magen hele tiden, i tilfelle hun sparker!

mannfolk er rare altså! han har allerede begynt å spurt når man skal pakke sykehusbaggen og sånn...så må jo forklare at det er lenge til! hehe... så han gleder seg nok! så igår sa han at han gledet seg til jeg var over uke 28! det var liksom målet hans! mannfolk altså! men er jo koselig da:)

flere som har fått sånne samboere??

[Topp 10.]

Hehehe, så koselig!!

 

Er det ikke deilig å ha det sånn da??

Min kjære er også slik at han vil jeg skal ligge sammen med han på sofan så han kan kjenne etter spark og snakke med jenta si som er i magen!!!

Snakker om alt fra fotball til kor fantastisk mor hun får... nåååh, så søt han er!! Vi er heldige vi:)

 

Min er ikke så stødig på ting som sykehusbag og hva som skjer de forskjellige ukene:) Men han nyter å se og kjenne at hans egen baby sparker!!

 

Er 20 uker nå

[Buick]

Høyrest ganske unik ut spør du meg. Meir vanleg at eg må seie at han skal kjenne i allefall;)

[Gjest]

He he, høres ut som en engasjert mann! Min er ganske avslappet, men fremdeles opptatt av det. Men dette er vårt 3 barn sammen, så han føler at han "kan" dette litt. Han er mer opptatt av at jeg har det bra denne gangen, at jeg på en måte trives og er fornøyd, sånn at det gjelder babyen også. Det er han VELDIG god på!

 

Men han koser gjerne med magen, snakker om ting som skal skje, ser på "Jordmødrene" på tv sammen med meg, og kommenterer hva som skjer der. Dette er et veldig ønsket barn, og vi er veldig opptatt av hvordan det blir når pjokken er kommet til verden. Vi får også veldig god oppfølging pga diverse komplikasjoner, så da er det vel enklere å ta det rolig når man vet at alt er bra.

 

Men som sagt, han er opptatt av magen og babyen og liker å sitte å se på babyting vi har funnet fram osv. Og navnedebatten går høyt for tiden! Godt med en engasjert mann! Det er bare å nyte det!

[jente08&jente2010<3]

sambo ser også på jordmødrene med meg, han har tilogmed lastet ned episodene etterhvert som de har blitt lagt ut! kjekt å ha mener han:)hehe...

[Anonym bruker]

ååååå.... så heldig du er!! min sambo er totalt uengasjert i graviditeten og barnet foreløpig.... savner å oppleve episoder som du beskriver, så vær bare glad og takknemlig for det:)

[Anonym bruker]

skulle ønske je hadde det slik.. han jeg bor sammen med gir totalt blaffen..eneste han tenker på er båten... og å hjelpe alle andre... men heldigvis er min beste venn så god mot meg og bryr seg mye så jeg får jo litt følelse at dette er bra men... skulle jo vært han som brøy seg!

[Anonym bruker]

Min far er slik :-)

Min samboer også, men det er ikke så uventet. Mer uventet er det at min far på snart 70 år klapper meg på magen og stryker og er helt tussete. Da jeg var på besøk for noen dager siden satt han og strøk på magen og sang en sang "fra bestefar til lillegutt". Han leser babybøker og ser på discovery om svangerskap og er mye mer oppdatert på slikt enn mamma. Da jeg mistet i uke 14 sist, ble han forferdelig lei seg og ble ikke helt glad igjen før jeg kunne fortelle at nå var en ny spire på vei. Det er etter at jeg har passert uke 14 at han er blitt slik. Nå er han liksom sikker på at det går bra sier han, og da kan han slippe gleden løs. Han kommer til å skjemme bort den lille så det holder.

 

Det er kanskje ikke så rart. Han har mistet to barnebarn. Min bror mistet sin sønn da han var 8 år, og jeg mistet min sønn da han var 9 år. De var bestefars store glede, og han kom seg aldri helt etter tapet av dem.