dritgrei hei hei! Skrevet 20. september 2007 #1 Skrevet 20. september 2007 Jeg er så selvsentrert at det halve kunne vært nok..... jeg ler av det! Fader så fjern man blir.... fort som en vind. Som om jeg ikke var opptatt av meg selv for 6 uker siden, så er jeg det i alle fall nå........ Jeg liker ikke å være vitne til at jeg forandrer meg sånn... jeg klarer ikke å slappe av i det jeg.... ååååååå men men, det var litt om meg ;-)
Attpåklatten :-)™ Skrevet 20. september 2007 #2 Skrevet 20. september 2007 Vi er vel alle mer eller mindre selvsentrerte, det er naturlig det:-) Det er jo det som skjer her rundt og i oss som står oss nærmest, det er der vi kan gå inn og gjøre noe konkret. Alle de andre kan vi igrunnen bare synse noe om;-)) Det var litt fra meg;-)
Karomamma Skrevet 20. september 2007 #3 Skrevet 20. september 2007 He he, det er deg vel unt!!! Jeg er også selvsentrert, selv om jeg ikke har baby i magen Det er bare sånn vi mennesker er, i hvert fall mange av oss. Jeg forstår selvsagt at det er trøttsomt for andre å høre om mine erfaringer og tanker om ditt og datt absolutt heeeeeeele tiden. På den annen side føler jeg at jeg har et snev av både fornuft og humor oppi knollen, så da er det faktisk min plikt å bidra. Ha ha, gurimalla så kjekt. Slik synes jeg du skal tenke på det, dritgrei: du hjelper faktisk andre ved å være opptatt av og fortelle om deg selv
Maud Skrevet 20. september 2007 #4 Skrevet 20. september 2007 Jeg er enig - vi er alle selvsentrerte. Jeg liker å høre hva du tenker og hva du er opptatt av jeg. Du har så herlig lite selvsensur og deler så raust av deg selv både med det du ser som mangler ved deg selv og det du får til. Det er deilig det! Ofte kjenner jeg meg igjen og ofte lærer jeg noe av deg.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå