Svigermor og barnepass.. Er jeg urettferdig??

[Anonym bruker]

Moren til samboeren flyttet fra barna sine når dem den yngste (som bodde hjemme) var rundt 12 år gammel. Da ble samborern min pappa`n i huset som 16 åring.. Ting har gått veldig bra med dem. De ble fort voksne. Dette er en grunn til at samboeren ikke har veldig mye kontakt med sin mor i dag. Han har heller ikke noen kontakt med sin far, eller det er svært svært lite=(

 

Vi bodde tidligere 15 min. gåtur unna moren hans. Hun var å besøkte oss 1 gang på ett år. Mine foreldre som da bodde en god times kjøretur unna var ofte på besøk.

 

Så ble jeg gravid, å vi flyttet litt lenger unna. Men ikke mer enn at det ble 20 min. kjøring for svigermor. Hun har ikke lappen, men samboeren hennes har. Det går også masse busser, å hun er ung og sprek. Men her vi bor nå har hun aldri besøk oss.. Har bodd her snart ett år..

 

Lillegutt ble født. Hun var å besøkte oss på sykehuset. Var veldig stolt. Jeg møtte henne i byn en gang, og vi var der på 17. mai. Da var lillegutt 2,5 mnd. Så gikk det helt til dåpen før hun så han igjen. Da var han 5,5 mnd. Å siden dåpen har hun heller ikke sett han, nå er han 6,5 mnd., snart.. Jeg har tilbudt meg å hente/kjøre henne. Men hun sier bare at vi bor så langt unna.. Unnskyldningen hun bruker hver gang.. Men hun besøkte oss jo ikke oftere selv om vi bodde nærmere..

 

Mine foreldre har sett lillemann hver uke siden han ble født.. Mamma kjenner han kjempegodt, hun vet hva han liker, hva han er redd for osv. Hun har også fått vært barnevakt, eller hatt han en dag alene. Enda de bor mye lengere unna..

 

Men nå vil svigermor også passe.. Noe jeg ikke syns noe om.. Jeg har sagt til samboeren at hun må bli kjent med han før hun får passe.. Jeg slipper ikke ungen min av synet med en han ikke kjenner.. Han skal jo føle seg trygg! Han er også i en alder hvor han er begynt å bli litt skeptisk til fremmede.. Er det ikke rettferdig at hun må bruke litt tid på å bli kjent med han, sammen med oss før hun få ha han alene litt??

 

Hun prioriterer jo ikke akkurat familien sin.. Hvorfor skal vi da prioritere henne som barnevakt? Arg.. blir så sinna.. Også på samboers vegne.. Han ser jo hvor god kontakt gutten har med mine foreldre, å skulle nok ønske at hans familie også brydde seg litt.. Men egentlig så er det nesten ingen i den familien som gjør det..

 

Hun virket jo så stolt over å være farmor.. Nå skal vi flytte nærmere igjen, så får vi se hva hun får til da da..

 

Dette ble langt.. Men takk for at du leste.. =)

[Anonym bruker]

Jeg har det nesten sånn som deg. Eller..svigerfar bor nesten 50 mil unna, så det sier seg selv, at det blir lite vi får sett han. Men svigermor bor bare 20 min unna med bil, men hu ser vi aldri omtrent, og ikke ringer hun heller...Hun også var på sykehuset og besøkte, og var så stolt. Men hun har vært her en gang etter det, og nå er jenta vår snart 4 mnd.

Men hun har ikke spurt så mye om å passe da..men kjenner jeg ikke er klar for det om hun spør. Vi har også mye mer kontakt med mine foreldre. Samboeren min er også sånn som din og skulle ønske hans foreldre også var litt mer interessert. Han føler min familie er hans familie, og at ikke han har noen.

 

Vil være anonym her..

[snartmammapåny]

Helt enig med deg, barnet må jo være trygg på den som passer han!!

OG jeg ser ingen grunn til at dere skal strekke dere langt for denne dama når det ikke akkurat virker som om hun strekker seg noe for dere.

 

Sett krav til henen, be henne bli kjent med gutten først.

[Mamman til M&E]

støtter deg 100 prosent

[Anonym bruker]

Jeg kjenner meg godt igjen i innlegget ditt. Min svigermor er i mine øyne lik din svigermor. Flyttet fra sine egne barn, hatt lite kontakt ellers og viser ingen interresse for barnebarn. Nå bor min svigermor i en annen by, men om hun så var min nabo.....hun hadde aldri fått vært barnevakt. Barna kjenner henne ikke, og det gjør ikke jeg heller. Jeg klarer ikke å stole på henne. Alle kan forandre seg, men det ser jeg ikke noe av hos min svigermor og jeg har derfor mine barn trygt hjemme. Har også sagt til mannen at dette er hans kamp å ta. Jeg vil ikke være den slemme svigerdattenern som ikke lar henne får se barnebarna. Min mann får forklare når det må.

[Anonym bruker]

Ja, det er helt ufattelig at noen kan bry seg så lite.. Hun har jo sett han 4 ganger på 6 mnd. 1 gang på sykehuset, 1 gang i byn, 1 gang på 17. mai og 1 gang i dåpen.. Asåå aldri selv tatt kontakt for å få eller komme på besøk..

 

Men jeg skal jammen si at hun må kjenne han bedre først ja!

 

Takker for svar=)