Mental forberedelse til fødsel..hm...

[Hobbyfotografen og Em]

Ttror ikke jeg hadde forbedret meg noe til fødselen. Hadde ihvertfall ikke lest om noen andre sine fødsler, ville ikke vite sånt jeg.. Turte ikke å vite det! Venninner ville fortelle, og jeg lukket ørene. MEN jeg var ikke redd eller nervøs i det hele tatt da det satte igang.. eller jeg visste ikke at det hadde satt igang.. hehe.. Herregud såå teit.. Fødselel gikk veldig fort på meg.

Eneste jeg SKULLE ha var epiduralen! Og jordmora sa.. jada.. det skal vi ordne? Men etter en time med noe rier og full åpning var det bare rett til fødestua, rakk jo ikke det før hun kom ut.. hehe..

 

Skulle stå i innlegget.. men syns ikke det passet..

 

[Maud]

Jeg tror man bare kan forberede seg til en viss grad. Det er sikkert lurt å vite mer enn det du gjorde, vite hvordan ting utvikler seg slik at man skjønner mer av hva det er som skjer. Selv har jeg hatt to helt forskjellige fødselsopplevelser. Rask åpningstid med begge, intenst vondt (men hvordan kan jeg vite om dette er mer eller mindre vondt enn det andre opplever??). Minstemann kom altså fort og greit, mens storebror ble tatt ut med haste-ks.

 

Min gode jordmorvenninne sier at forberedelse er bra, men at det kan bli for mye. Hvis man på forhånd har tenkt ut hvordan ting skal skje og har en mental plan, kan det bli vanskelig når ting utvikler seg på en annen måte enn planen. Min mentale forberedelse består derfor i å tenke igjennom begge fødselsforløpene jeg har vært igjennom, minne meg på at selv om smertene var der så taklet jeg dem. Har ingen sånne "Dette skal jeg gjøre uten smertestillende"-idéer, må se hva som skjer. Jeg synes også det er viktig å stole på jordmoren i tillegg til å stole på meg selv. Med minstemann føltes det så riktig å stå på alle fire, men jordmoren ville etter en stund at jeg skulle stå. Jeg var motvillig, men ga meg. Slik hun opplevde det (og hun hadde tross alt både utdanning, erfaring og masse forståelse), gjorde denne endringen at ting tok seg opp igjen etter en liten avflatning i riene og dessuten at jeg sprakk mindre (ingen ting faktisk).

 

Skjønner at tiden nærmer seg, jeg blir engasjert av muligheten til å snakke fødsel. Kanskje jeg burde bruke mer tid inne på BiM? Fødsel er jo ikke så aktuelt for mange av dere akkurat nå. Det jeg ville si var i hvert fall at jeg tror det er viktig å forberede seg mentalt, tenke igjennom ting, men samtidig være klar over at man kan ikke planlegge noe sånt. Alle fødsler er forskjellige og man vet ikke hva som kan oppstå. For meg er det viktig å ikke legge noen prestisje i at ting skal skje naturlig og uten smertestillende, men jeg vil allikevel klare med med så lite som mulig. Først og fremst for at det skal skje raskt og greit og ikke stoppes opp av ting som demper riene.

[Attpåklatten :-)™]

Hehe, noen ganger går det fryktelig fort:-)

Det gjorde det med min nr 2, 4 timer fra det startet til det var vel overstått:-)

 

Men, jeg husker første gang jeg gikk gravid, jeg leste mye om temaet, men orket heller ikke høre alle andres historier, for det er jo så individuelt og en fødsel er en svært personlig opplevelse. Ingen andre kan fortelle en hvordan det bør være. Men jeg tror på det å sette seg inn i hvordan en fødsel er, for mor og for barnet. Jeg tror også det er svært viktig at man har såpass med informasjon om forløpet så ikke man er helt prisgitt helsepersonellet og at man kan ta kontrollen selv.... Dette gjør man jo lettere om man vet hva som foregår:-)

 

Etter å ha vært gjennom den tredje fødselen/ks er jeg glad for at jeg visste såpass som jeg gjorde. For det var ikke et normalt forløp...

[Hobbyfotografen og Em]

Jeg var nok litt forberedt.. men ville ikke vite mye..

Jeg var rett og slett redd for å bli redd.. haha..

 

Bare å snakke om fødsel! NÅ syns jeg det er veldig interessant.. hehe..

Ja, det er nok noen som saumfarer alt om fødsel, og blir jo skremt av det. Og tror mange velger ks pga at de blir redde..

 

[Hobbyfotografen og Em]

Vi kom inn på sykehuset med litt masarier kl 10.. og 01.45 var hun ute..

 

Venta på menssmerter jeg.. hehe.. DET var jeg forklart av ei venninne da jeg hadde småvondt nedesrst i magen, at det gjorde så vondt som man har menssmerter.. Er det rart jeg trodde det var maserier?? For menssmertene mine kom litt før jeg begynte å presse... Dro inn til sykehuset bare for å skjekke hva det kunne være.. Hadde jo ikke tatt med noe heller.. fordet om det var på terminen! Hadde også klart for meg at jeg skulle gå to uker over?? Jaja.. sånn kan det gå.. når man ikke vet bedre..

[Attpåklatten :-)™]

Maud,

Høres ut som du har den rette innstillingen for å takle det som venter:-) Du har vært igjennom to helt ulike forløp og det har jeg også. Derfor har jeg et litt annet syn på den mentale forberedelsen nå enn før sistemann:-) Jeg vet nå at en del omstendigheter rår vi ikke over uansett tanker og ønsker i forkant, og nettopp derfor er det greit å være litt åpen for alternativer:-)

Jeg var heller ikke fryktelig opptatt av dette med å føde uten smertestillende, for meg så var det naturlig å gjøre det med de to første, men jeg var åpen for alternativer om det skulle vise seg nødvendig.

Tror vi kvinner er fæle til å gi dårlig samvittighet til hverandre om vi ikke har født "smertefritt" i forhold til barnet. Det er tull og tøys fra ende til annen. Ingen kan på forhånd si hvordan noe som helst blir, for det rår vi rett og slett ikke over:-) Men, vi kan forberede oss og gjøre oss tanker så langt det er mulig:-)

 

Jeg håper du får en fantastisk opplevelse uansett hva du velger underveis, og fantastisk er det jo uansett å få et nytt lite under:-)

[Hobbyfotografen og Em]

Enig i Attpåklatten her.. Ikke føl at man må føde uten smertelindring!

 

 

[Karomamma]

Nå er jo ikke jeg med i "ordentlig-fødsel-gjengen" deres, men det virker fornuftig å være litt åpen for at ulike ting kan skje.

 

Sikkert lettere å være avslappet som flergangsfødende, men uansett vil jeg tro det er greit å ikke være altfor fokusert på hvordan en fødsel BØR være

 

Lykke til dere som har det i vente!!

Hjertelig hilsen en som gjerne skulle hatt en baby til, men ikke graviditet og sykehusopphold