Carburetti Skrevet 20. september 2007 #1 Skrevet 20. september 2007 Gutten vår på 3,5 er så sur og sutrete. Alt er feil, uansett hva vi gjør. Kommer til kort hver gang jeg prøver å tulle litt, leke el.l. Han skal bæres rundt, og sutrer og hyler i vei når ting ikke går hans vei. I det siste har han begynt å våkne om natta, da vekker han både oss og lillebror. Får han beskjed om å være stille prater/hyler han ennå høyere. Hva gjør vi???? Hva gjør dere???
Piraka Skrevet 20. september 2007 #2 Skrevet 20. september 2007 Det kan hjelpe å bytte om på rollene noen ganger slik at dere later/leker som dere trasser dere også. Ikke samtidig som når han trasser, men når dere har oppmerksomheten hans. Sånt skuespill har iallefall hjulpet for oss - da har hun sett på med forundret blikk og tydelig fått en aha-opplevelse. Så går det an å snakke litt om at "ingen vil leke med de som bare sutrer hele tida, det er jo ikke noe gøy, det er bedre å si fra om hva som er galt". Også oppmuntre til at han hjelper til når dere skal gjøre noe. F.eks si at det er mye morsommere for både han og dere hvis han hjelper til når dere skal kle på. Jeg vet ikke helt hva du mener med å tulle, men vår jente skjønte ofte ikke at vi spøkte. Så da var det å lære henne at noen ganger gjør man ting bare for moro. Vær forberedt på å få noen narrestreker mot dere da også etterhvert Nattevåkinga måtte vi løse med å legge ungene på hvert sitt rom.
Gjest Filifjonka Skrevet 20. september 2007 #3 Skrevet 20. september 2007 Ut fra innlegget ditt tenker jeg at han har et oppmerksomhetsbehov som han ikke helt får dekket, og så kommer dere inn i en vond sirkel. Han sutrer, han får oppmerksomhet for det, han sutrer mer... Hva med å gi ham oppmerksomhet en gang han er rolig? Gå inn i leken hans, eller bli med på det han liker. Forsøk å snu det hele. Gi ham masse kos og omsorg. Jeg har minimert sjansene for trass i situasjoner hvor jeg vet de slår seg vrange, ved å spørre først. F.eks hadde jeg et barn som i 99,9% av måltidene ville ha leverpostei på brødskiva. Men den gangen jeg bare smurte på uten å spørre ble det spetakkel. Så i alle sånne sammenhenger hvor du kan gi dem et valg, så spør. "Hva vil du ha på brødskiva?" "Skal du åpne døra i dag, eller skal mamma gjøre det?" "Vil du ha denne grå lua, eller den røde som mormor strikket?" Det tar noen ekstra sekunder, men det er ingenting i forhold til hylende stupende trassanfall. Tull og tøys er det ikke sikkert han forstår. Kanskje han tror du mener alvor? Spør ham om han har lyst til at dere skal tulle litt nå. Inviter ham med på spøken slik at han ikke tror du gjør narr av ham, eller at du erter. Min eldste var veldig sårbar i en periode, og vi kunne rett og slett ikke tøyse for mye, for h*n tok det helt alvorlig og ble ordentlig lei seg. Da er det like greit å kutte det ut. Finn på noe annet i stedet. Hva kan grunnen være til at han våkner om natta? Han gjør nok ikke det for å være trassig. Har han mareritt? Nattskrekk? Er det noe i livet hans som gjør at han har det vanskelig nå?
Fabelaktiv Skrevet 20. september 2007 #4 Skrevet 20. september 2007 Jeg har startet med belønning/straff-system (jada - får sikkert pepper av mange, men for meg og snuppa funker det) Hun får en klinkekule når hun har vært flink og ikke trasset, også tar jeg en klinkekule når hun trasser og er umulig... også snakker vi om det. Til kvelden teller vi opp antall kuler også får hun bytte det inn i litt barnetv godteri. En kule = en liten ting.. det blir aldri mye for jeg deler ikke ut klinkekuler for enhver ting. Dette har jeg bare prøvd ut nå siden lørdag og jeg merker at hun virkelig prøver.. Samtidig er det viktig at man snakker sammen masse og forklarer hvorfor - barn har rett til å vite syns jeg Lykke til
Carburetti Skrevet 22. september 2007 Forfatter #5 Skrevet 22. september 2007 Takk for svar, damer! Har ikke tenkt på at tull og lek fra min side kan opfattes galt av ham, det var et tankekors. Skal prøve å invitere ham med i leken neste gang, og se om det hjelper noe.Vi er blitt enige om å overse ham konsevent når han sutrer. Vi er flinke til å gi ham oppmerksomhet når han er "flink", men vi gir ham også oppmerksomhet når han sutrer. Forferdelig å høre på... Ellers skal vi prøve et belønningssystem, tror jeg, det har funket på andre ting før. Ellers sover brødrene på hvert sitt rom, men storebor hyler så høyt at det sikkert kan vekke naboene... ;-) itt drama queen, kan man si.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå