Anonym bruker Skrevet 19. september 2007 #1 Skrevet 19. september 2007 Har 6 stebarn som jeg er utrolig glade i, og i dag ville jeg ikke vært dem foruten. De gir så mye glede når de er hos oss! Gleder meg til de skal få være stolte storesøsken til den spiren vi planlegger å plante.. Har vært i en situasjon der jeg hadde problemer med å takle de fleste av dem, men når jeg begynte å gjøre forsøk på å sette meg inn i deres situasjon, ble alt så mye enklere.. Ikke minst fikk jeg en mann som stråler:) (i motsetning til en som gikk rundt med konstant engstelse for mitt neste utbrudd...) Har et godt forhold til dem alle, og vi storkoser oss når de er her :-) (Synes det var på tide med noe positivt i dette forumet...) *Glad Stemor*
Anonym bruker Skrevet 19. september 2007 #2 Skrevet 19. september 2007 Ja, det krever sin stemor iallefall: 6 stebarn. Da må jeg innrømme at jeg hadde løpt relativt raskt fra det forholdet. Så dagens beundring går til deg. Selv har jeg et stebarn og er utrolig glad i henne, så jeg tenkte jeg skulle signere denne tråden før jeg tok kvelden:) Lise:)
Kreoline Skrevet 19. september 2007 #3 Skrevet 19. september 2007 Hva gjorde du for å snu situasjonen? Var det kun din holdning til barna som har endret seg? Eller har barnas holdning til deg endret seg?
Anonym bruker Skrevet 19. september 2007 #4 Skrevet 19. september 2007 Jeg begynte med å endre min holdning, og det tror jeg smittet over på barna.. Før var jeg veldig opptatt av at ting skulle være akkurat som jeg var vant med også når de var her, noe som var ganske urealistisk.. Jeg var også veldig opptatt av at jeg måtte ha min mann en del for meg selv når de var her.. Først måtte jeg innse at det var umulig! Når jeg hadde gjort det, måtte jeg jobbe hardt med meg selv i forhold til å godta ting som det er. Nå har jeg det mye bedre med meg selv, er avslappet og klarer å kose meg sammen med dem når de er her. Og jeg gleder meg til de kommer! Det er utrolig stor forskjell på dem også nå. Jeg får mye mer positivitet tilbake, ved å være positiv :-)
Anonym bruker Skrevet 19. september 2007 #5 Skrevet 19. september 2007 Det skal sies at noen av barna var på grensen til å ikke ville ha noe med meg å gjøre, da jeg selv innså galskapen... Har jo tross alt selv valgt å gå inn i forholdet, og da er det for dumt at jeg skal ødelegge det.. Er forresten mye mer opplagt, ikke nærheten så sliten som jeg var før..
DolphinGirl Skrevet 20. september 2007 #6 Skrevet 20. september 2007 Jeg tar av meg hatten for deg som har 6 stebarn. Og så underskriver jeg med å si at jeg er veldig glad i stesønnen min, og vi har et nært og fint forhold :-)
Anonym bruker Skrevet 20. september 2007 #7 Skrevet 20. september 2007 Jeg ble også mer knyttet til stebarnet mitt når moren hennes sluttet å plage oss. Nå er hun gift selv, og stemor til tre. Så da har hun sett hvordan det er å være på den siden av gjerdet. Absolutt slutt på alle problemene. ( Hun kastet kjeppen sin på vei opp kirkegulvet. hihi)
Anonym bruker Skrevet 23. september 2007 #8 Skrevet 23. september 2007 Fines vel ingen som er glad i stebarna sine... De er bare en stor last og masse problemer!
Anonym bruker Skrevet 23. september 2007 #9 Skrevet 23. september 2007 Kansje for noen, men tror ikke det gjelder for alle.. Vi har også mange problemer, men er glad i dem likevel.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå