Det er pokker meg ikke rart

[Anonym bruker]

at man ikke går overens med dine, mine og våre barn. Her inne på siden diskuterer vi jo så busta fyker, og tar oss nær av hverandre og er forferdelig nærtagende. - og vi har ikke engang følelser for hverandre. Ja, det krever mer å leve sammen med mine, dine og våre barn både for bio og for stemor. Hva med å være litt rause.

 

Kjære Biomor:Du har valgt å skille deg fra mannen din (evt valgt feil mann fra starten av) og du får ta konskevensen av dette.Når dere først har flyttet fra hverandre har du har valget mellom å ta i mot en stemor og å gjøre det enkelt for dine barn i fremtiden, eller du kan velge å sabotere, være sjalu, kreve mer penger enn du fortjener, bruke barna dine, straffen den en og den andre, gjøre livet surt for alle rundt deg (og kanskje også deg selv).

 

Kjære Stemor: Du har valgt å gå inn i et forhold med en som har barn. Deal med det. Velg om du vil være raus mot biomor og stebarna eller velg å være vanskelig og gjør dagen din også værre enn den strengt tatt trenger å være.

 

Your chioce!

[Anonym bruker]

signerer.. og kjære stemor... Dersom du ikke kommer overens med barna hans og prøver og skvise de ut og late som de ikke finnes... move on. Du vil aldri bli lykkelig!

[Anonym bruker]

Og siden jeg, Hi, kun er stemor foreløpig sier jeg:

Og kjære biomor: Hvis du på død og liv har bestemt deg for å lage livet til din x til et helvete: skaff deg et liv selv, du vil aldri bli lykkelig!

[Anonym bruker]

Jeg har et utmerket forhold til min manns x... vi snakker sammen, og er det ting som irriterer oss tar vi det faktisk opp med hverandre på en sakelig måte.Anbefales....

[Anonym bruker]

Signerer den. Vi har også et utmerket forhold, og da går det så det suser.

 

Hi

[Kreoline]

Mannen, far til barna, hvor er han oppi dette?

[Anonym bruker]

Han er med han... vi er ikke bestevenner med x partnere, men ting fungerer og vi gjør det fordi vi mener det er det beste for barna. Så får hva vi mener være mindre viktig.... Barna først.. uavhengig om det er eget kjøtt og blod eller ei!

[Anonym bruker]

Far gidder nok ikke bruke tiden sin på BIM iallefall. Og han skal vel være glad han ikke leser alt som står her. Da hadde han nok vært sjokkert over hvor sneversynte vi damer er både biomødre og stemødre.

 

Grunnen til at jeg skrev dette innlegget er at det er nok av biomødre som skriver at de er sjokkert over holdningene til stemor, og det er også nok stemødre som klager over lite respekt fra biomor.

 

Mitt råd er: Det funker å være raus, og start med dere selv.

 

[Kreoline]

Det er jeg helt enig i, og jeg tror ikke det er så problematisk i hjem der far også har denne holdningen. Han må finne ut hva barna hans trenger og selv stå for å dekke de behovene. Han skal ikke være alene om dette, men mange menn tar ikke konsekvensene av å ha barn med flere kvinner og overlater til mor/stemor å dekke barnas primære behov.

[Anonym bruker]

Dette må være en av de fornuftigste trådene her inne på lenge!!!!

[Anonym bruker]

Er i grunnen enig med deg i noe av det du skriver her.

 

"kreve mer penger enn du fortjener," hva betyr det?

Det er da ikke snakk om at biomor har gjordt seg "fortjent" til bidrag??

En merkelig formulering.

 

Bidrag fastsettes etter gitte satser,noe de aller fleste vet.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg snakker ikke av erfaring fra egen biomor, men fra hva jeg har lest her, og det jeg mener med "krever mer penger enn du fortjener" er gjerne når biomor hele tiden krever penger utover det bidraget hun får (at ingenting er bra nok uansett) . Eller i verste fall (som det også finnes her inne) at mor velger å være hjemme ene og alene fordi hun da vet at far må stå for mesteparten av kostnadene ved barn. Som mor kan man gå hjemme til barna er 3 år uten at man får en estimert lønn. Så hvis en biomor får nytt barn med ny mann og velger å være hjemme med dette barnet til det er 3 år, er det faren til tidligere barn som får utgiftene. Dønn urettferdig og det opprører meg å lese om at det finnes så utspekulerte mennesker her.

 

Når det er sagt er det mye med stemor som opprører meg også: derfor dette innlegget. I stedet for at det er noe galt med den andre parten, så er det alltid smartest å begynne med seg selv: Hva kan jeg gjøre for å bedre situasjonen. Lett i teorien, men vanskelig i praksis.

 

Hi

[Anonym bruker]

Hva med fedre som velger å jobbe svart for å betale mindre i bidrag, drive for seg selv for å skrive inntekten lavest mulig?

 

Synes ikke det er utspekulert om man velger å være hjemme lengre med et lite barn som bidragsmotaker. Det har ingenting med at man skal tjene penger for å få mer i bidrag! Helt latterlig tanke egentlig ettersom en månedslønn for mange vil være noenogtjue netto og forhøyet bidrag kanskje fra noen hundre til tusen.

Noen av oss som er i den situasjonen lar også være å søke om forhøyet bidrag, fordi det egentlig er småpenger det dreier seg om i forhold til det å avstå fra en hel inntekt.

De som søker kan gjøre det med god samvittighet! I og med at det er en rettighet som ligger der fra myndighetenes side.

 

 

 

[Anonym bruker]

Helt enig at det finnes fedre som snyter her også, men at det er snakk om småpenger når mor velger å være hjemme i vårt tilfelle helt feil. Vi har to barn å betale for å vi gikk opp med 3500 kroner pr måned, og det er for oss IKKE småpenger. Moren har fått flere tilbud om jobb, men vil ikke fordi hun da vil tape disse pengene.

 

Godt å høre at ikke alle tenker som henne

[Anonym bruker]

Hmmm.. Hva skal til før noen tar det første skrittet, tenker jeg. Hadde håpet at noen kunne ta skrittet og si: "Ja, jeg ønsker å være raus, og jeg vil starte med meg selv"

 

Mulig jeg er naiv, men jeg lever fortsatt i håpet om at denne siden faktisk kan hjelpe oss til å bli bedre Biomødre eller Stemødre, og ikke bare irritere oss mer, opphause hverandre til å si at vår vranghet er helt ok. Selvfølgelig skal vi kunne ventilere på denne siden, men vi må jo ta utgangspunkt i at vi gjør det for å bli bedre foreldre, ikke værre!

 

Eller hva, jenter?

 

HI

[Gjest]

Jeg forstår hva du mener HI og er helt enig med deg. Vi kommer lengre med å være raus, men da bør det gå begge veier.... fra stemor til stebarn/far/mor og motsatt selvsagt. De fleste mennesker har stor glede av å gi, men hvis man aldri får anerkjennelse for den innsatsen man legger i å gi av seg selv til andres barn og bare blir bedt om å passe sine egne saker så er det grenser for hvor lenge man holder ut....

 

Etter 1X år som stemor har jeg omsider funnet ut hvordan jeg kan bidra til ro i familien vår. Det er så enkelt som å overlate alt ansvaret/avgjørelser ang stebarna (nå tenåringer) til foreldrene og tenke at det ikke er mine barn. Jeg trodde vi kunne bli en familie, men da må alle ønske det - barn, foreldre og steforeldre. Hvis en av partene ikke vil så hjelper det lite at stemor prøver å være raus.

 

Som steforelder er det best å ikke engasjere seg for mye - å oppdra andres barn er en utaknemlig oppgave. Så jeg forsøker etter beste evne å være raus overfor stebarna og deres foreldre ved å bite i meg mye irritasjon og tenke at det strengt tatt ikke er mitt bord. Det er mitt lodd i livet å forholde meg til stebarn og en x-kone som ikke vil vite av meg, men jeg har da valgt dette selv for å leve med drømmemannen og må gjøre mitt beste for at jeg har det godt med min kjærnefamilie.

 

Med årene har også jeg lært at jeg ikke kan forandre andre mennesker - man må godta hverandre som vi er og gjøre det beste ut av det. Steforeldre må godta noe mer enn gjennomsnittet.

 

Har jeg resignert? JA! til stor glede for stebarn og deres foreldre og faktisk meg selv - skulle bare ha oppdaget dette MYE tidligere Faktisk så tror jeg at de fleste menn er flinkere til å tenke at det er andres barn enn oss kvinner - vi skal jo på liv og død "misjonere" og skape vårt "univers" i hjemmet vårt. Som mor kan man gjøre det, men ikke som stemor - Jeg har erfaring med begge roller.