En liten sak jeg vil fortelle dere her.......

[Anonym bruker]

Tenker på livet jeg hadde før jeg ble mor..

Tenker på livet jeg har nå som mamma til en liten jente..

Det er travelt med barn, spess når de begynner å gå...

Jeg har dager der jeg er sååå uffatelig sliten og lei meg fordi jenta mi er så aktiv og jeg for ikke tid til å spise min egen mat engang!!

Tenker da på hvor perfekte mødrene vi "skal" være..

Hvor sosiale vi skal være...

Hvor rent hus vi skal ha.. osv osv...

Jeg synes vi skal ha mindre krav til oss selv..

 

Jeg synes det er vanskelig mange ganger..jeg bryr meg jo om hva andre mener og hvordan de har det!!

Men jeg skal sjerpe meg...

Jeg er kansje ikke den perfekte mor , men håper jeg lærer..

 

Håper også at jeg en dag vil ELSKE mamma rollen..

Jeg elsker datteren min over alt på denne jord, og hun gir meg mer glede enn noe annet, men samtidig savner jeg og bare være MEG av og til..

Det er ganske slit og være mamma synes jeg...

 

Dette ble sikkert dårlig formulert og teit..

Men det er vel bare det jeg føler...

Er veldig sliten...

Beundrer virkelig de som har 2,3 og 4 barn!!!

[WWJD]

hei, anonym. Jeg synes ikke det var dårlig formulert og teit. jeg syns det var fint og ærlig og jeg tror de fleste føler det slik og kjenner seg igjen i det du skriver. Jeg er selv alene med en gutt på 1,5. Han er det beste som har skjedd meg og jeg ante ikke at man kunne bli så glad i et annet menneske... men jeg har alikevel behov for å være mer enn bare en mamma. Jeg synes det er godt å gå på jobb og bruke en annen del av meg selv, og å omgås med kollegaer og venner, snakke med voksne mennesker om andre ting enn babyer og barn. Også synes jeg det er hærlig å hente lillegutt i barnehagen etter jobb og kose meg med han til leggetid. Men det er slitsomt...etter middag, oppvask, klesvask kos og lek og stell, legging, rydding og matpakke-laging er jeg kjempe sliten. Men det er bare nå de er så små, og denne tiden får vi ikke tilbake. Dessuten gjør vi en god jobb, anonym. Og den perfekte mor.... hun finnes ikke! )

 

klem

 

[Anonym bruker]

Takk WW:-)

 

HI

[Kamilla, Daniel&Sanne]

Skriver under på WWJD sitt innlegg:) Selv om jeg er så heldig at vi er to om lillegutt, så er det til tider ufattelig slitsomt, men samtidig det beste som noen gang har hendt oss:)

[Anonym bruker]

Er 2 vi også:-)

Men litt alenemor er jeg da siden mannen reiser mye.

Men vi trenger jo pengene også:-)

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg husker den tiden og det blir bedre etterhvert som barna blir større og mer selvstendige.

 

Det morsomme er at når folk klager over at det er så slitsomt med 1 barn, så sitter jeg og lurer på hva som er så slitsomt. Jeg har nemlig 3 og syns det er så enkelt når jeg bare har 2 for en dag ol.

 

Men jeg husker tiden som 1 barns mor og syntes den gangen det var veldig slitsomt. Men tror det er litt hva man er vandt til, en 2 barnsmor synes 2 er slitsomt og skjønner ikke hva en 1 barnsmor klager over. Og jeg som 3 barnsmor skjønner ikke hva en 2 barnsmor klager over- 2 er jo som ingen!

 

Bare vent til frøkna blir 3-4 år, de har sine ting da også, men da begynner livet å blir enklere, syns nå ihvertfall jeg.

 

Ingen er perfekte- men du er perfekt for din datter

[*bolla pinnsvin*]

Skjønner du ikke at det er du selv som gjør deg sliten? Jeg synes det er helt topp å ha en liten gutt og det hender jo at jeg er sliten til tider, men som regel er det faktisk helt greit. Jeg har aldri forstått de som ikke får dusjet eller spist fordi de har barn og som blir deprimerte fordi det ligger en støvdott i hjørnet. De venninnene jeg har som er dødsslitne hele tiden er det fordi de skal være så perfekte og fordi de tenker på hva andre synes om dem hele tiden.

 

Selv har jeg rett og slett inntatt holdningen om at fredag er vaskedag og er det rotete eller litt støv før den tid, så får det faktisk bare være. Hvis noen har et problem med det, så er det deres problem og ikke mitt. Jeg synes ikke det er noe krav i samfunnet om at vi skal være så perfekte. Kan ikke si at jeg merker noe til det presset selv. Dette er i stor grad noe den enkelte pålegger seg selv.

 

Mener ikke å være krass, men det er ikke _vi_ som jenter som må ha mindre krav til oss selv, det er _du_ som enkeltindivid som må forstå at det du gjør helt sikkert er mer enn bra nok og at datteren din synes du er den beste i hele verden, skinnende rent hus eller ikke

[Muffinsmamma]

 

Jeg stiller ikke så store krav til meg selv eler huset, men jeg er sliten allikevel! Jeg og mannen min jobber masse hjemme begge to, men når poden blir syk og vi har han hjemme, syns vi begge det er kjempeslitsomt! Jeg tror veldig på tre-barnsmoren her inne, som ikke skjønner at ett barn er så mye, og at man blir vant til sltuasjonen man er i. Nå for tida syns jeg bare at jeg har luksusproblemer, men allikevel kan jeg være så sliten at jeg bare vil være meg selv en stund.

Jeg tror det viktigste man gjør for barnet sitt er å få litt egentid, så man har overskudd og energi til å leke masse og kose seg, og takle når barnet er vrangt. Sørg for å få kvelder alene, gå på kino, treff en venninne. Bruk venner og kjente til å site barnevakt - de er oftest villigere enn man tror! Det er iallefall min overlevelsesmekanisme..