Enda et av livets krumspring...og med stor takknemlighet

[phantomet]

Den siste tiden har jeg slitt veldig med å bare eksistere sånn noenlunde, med ekstremt liten energi, og leddsmerter...

 

En konsekvens av at jeg har følt meg redusert, er at jeg har brukt mye tid på å tenke over hva det faktisk betyr for meg og for de som står meg nærmest, at jeg fungerer dårligere enn vanlig...

 

Det ene har tatt det andre, og til slutt har jeg sittet igjen med en følelse av håpløshet, sorg over det jeg selv som barn har blitt frarøvet og frykt for å ikke strekke godt nok til for mine egne barn.

 

Jeg er vant med å finne vei i vellinga på egenhånd, og dette har jeg prøvd å gjøre denne gangen også. Jeg har tatt fatt på flere selvhjelpsbøker som har blitt med anbefalt, jeg har satt av tid til å fordype meg i egne opplevelser og forståelse av hvem jeg er, hvorfor jeg er og hvordan det har blitt slik...

 

Men etter kort tid skjønte jeg at nå er jeg iferd med å ta tak i noe jeg egentlig er redd for å gjøre alene. Dette førte til søvnløse netter, enda mer slitenhet og en udefinerbar fortvilelse...

 

Jeg skjønte at jeg trengte innspill og hjelp fra andre for å komme meg gjennom dette....og dermed sendte jeg melding til Maud her inne, der jeg fortalte henne litt og ba om hjelp til å finne noen som kunne være gode å søke hjelp hos for min del. Maud stilte med flere alternativer, og jeg har startet prossessen med å finne noen som har anledning til å ta fatt sammen med meg...

 

Mens jeg drev å tenkte, følte og lurte besluttet jeg å ringe legen min for å få time hos ham. En henvisning er jo greit å ha for hånden om jeg er så heldig å komme til noen som subsidieres av trygdesystemet...

Der fikk jeg spørsmålet om hvorfor jeg ville ha time, noe jeg følte ubehagelig å svare på (Svært personlig) så jeg svarte bare at jeg ville snakke med legen selv uten å informere damen om saken... Eh...noe snurt ble hun, så jeg fikk ikke time før langt uti oktober...

 

Da jeg la på var jeg fortvilet, men også noe provosert...så kom jeg til å tenke på en dame (psykiater) som hjalp meg veldig for flere år siden, Da jeg gjorde den store ryddejobben. Jeg lurte på hva hun ville rådet meg til å gjøre, og det ene tok det andre, så jeg sendte henne like så godt en sms. Hun stilte også opp for to år siden da jeg opplevde plager etter å ha vært med på å redde livet til en 10åring etter en bilulykke.

 

Hun bor i en annen østlandsby, så jeg spurte henne om hun hadde noen hun kunne anbefale meg å kontakte i området her. Kort tid etter tikket det inn et svar der hun sa at jeg kunne ringe henne om jeg ville. Hun stilte seg til disp. de neste to timene.

 

Da våknet selvføleglig Måka, så jeg sendte melding tilbake om at jeg ville ringe henne om noen minutter. Som sagt så gjort. Jeg ringte henne. Hun var som jeg husket henne. Varm, direkte og vennlig.

 

Da jeg fortalte henne hva som foregår, og at jeg ønsket å jobbe meg ut av "uføret" men at jeg trengte hjelp for å gripe det an...Da fortalte hun meg at hun er i Oslo imorgen, at hun har snakket med en kollega allerede og fått låne et kontor, så om jeg ville kunne vi ta en prat allerede i morgen.... Hun har satt av ubegrenset med tid, og så kan vi se tingene an etterhvert...Jeg ble nærmest stum av takknemlighet.

 

Makan til dame, medmenneske og terapeut tror jeg man skal lete lenge etter...og imorgen reiser jeg til Oslo for å begynne rydde jobben nok en gang.

 

[gunnelisa*fikk jente 06.01.07*]

Skjønner åssen du har det ja, er neimen ikke lett når det blir sånn.

 

Men utrolig bra at du får hjelp så fort da! Håper du finner veien ut, og at det går bra med deg.

 

*lykketilklemmertildeg*

[dritgrei hei hei!]

Jeg jubler over deg og at du er så flink og fin!!!!!!

 

så takknemlig jeg er for at du gjør dette min venn!!!

 

dirtgrei er glad nå!

 

Jeg ønsker deg alt alt godt,

 

jeg er jo dritglad i deg!

 

:-)

[Attpåklatten :-)™]

Godt å se at du får den hjelpen du trenger for å ta fatt, nok en gang kjære deg, på de dypere tingene og følelsene som ligger der og ulmer... Håper dere finner en sti å tråkke sammen, du og hun som stiller seg til din disposisjon nå:-)

 

Lykke til - det er en tøff jobb, men så uendelig verdt strevet når man kommer gjennom den:-)

 

Og jeg vet du kommer i mål, fordi du er deg:-)

 

Klem fra

[Maud]

Så bra da! Det er tydelig at hun har en spesiell relasjon til deg og at du er noe spesielt for henne. Man stiller ikke opp sånn for alle pasienter. Skjønner godt at hun vil jobbe med deg, jeg er sikker på at du er en givende og spennende person å rydde sammen med! Så fint at du ringte henne akkurat i dag. Det passet jo fint siden hun skal til Oslo i morgen!

 

Lykke til med oppstarten på en ryddeprosess. Du er flink som tar tak i det nå når energinivået er lavt - da krever det masse selvdisiplin å gjøre noe aktivt for å bedre situasjonen. Stor klem fra meg til deg :-D

[Karomamma]

Kjære phantomet!!

Du er bare helt rå til å ta tak, må jeg si!! Jeg er dypt imponert over din vilje og evne til å gjøre noe med livet ditt! De fleste andre hadde bare dratt dyna over hodet eller gjort som strutsen...

 

Jeg heier noe veldig på deg i dag!!!!! Og i morra også

Stor klem fra meg!

[♥Snulder]

Så flott at slike mennesker finnes! Akkurat når du trenger det mest. Jeg beundrer deg for din selvinnsikt og fordi du faktisk har kraften til å gripe fatt problemene! Lykke til kjære deg!