Må bare få det ut *langt*

[Gjest]

Jeg er så i tvil om hele forholdet.

 

Mannen min jobber i et lite firma hvor han er vanlig ansatt, men er den brikken som i realiteten ER firmaet. Den som må ordne opp når problemer oppstår med kunder, den som lager essensen i produktet. Det er ingen andre i firmaet som kan gjøre hans jobb. På grunn av dette så blir det mye arbeid. Han er på jobb konstant selv om han er hjemme og egentlig har fri. Det er sjeldent det er en kveld uten at ett elelr annet jobbrelatert skjer og alle ferier eller helger blir avbrutt med jobbing. Skjer det noe så må han enten finne et sted å jobbe eller reise til arbeidsstedet og ordne opp derfra. At vi befinner oss mange titalls mil unna når noe skjer spiller ingen trille.

 

Jeg kan aldri stole på at han kommer da arbeidsdagen egentlig over. Som oftest er han mellom en halvtime og tre timer forsinket. Og kommer han hjem i tide så kimer telefonen om jobb.

 

Han får ikke overtidsbetaling, men kan av og til avspasere (noe han da igjen jobber inn dobbelt).

 

Huset og barna er det jeg som styrer. Jeg sliter psykisk fra før og det hjelper ikke med null hjelp hjemme (evt han ser til barna et par timer mens jeg tar huset...). Eneste gangen han hjelper til er om vi venter besøk og det er ikke ofte nok til at det er noen hjelp.

 

Jeg føler at jeg har tatt opp dette med ham så mange ganger og han er helt med på å gjøre noe med det og være mer med familien, men det varer sjelden ut kvelden. Han sier han skal hjelpe til og er veldig enig med meg, men det hjelper jo ikke når det ikke bedrer seg.

 

Nå har vi heller ikke hatt sex på over to uker fordi han enten må jobbe eller jeg er totalt utslitt og møkk lei da han endelig finner ut at han skal innfinne seg.

 

Må vel innrømme at hadde jeg ikke hatt barn så hadde jeg flytta ut for lengst, men samtidig er jeg glad i ham og barna forguder ham. Han er en veldig snill person, men han er jo mer gift med jobben enn han er gift med meg.

 

Denne tida vi har sammen nå burde vært en lykkelig tid, men jeg er bare lei meg hele tida. Føler meg så ensom i forholdet og med mye sykdom på toppen av det hele så blir det ikke bedre.

 

Ikke engang da jeg lå i en døs på sofaen med skikkelig feber gadd han komme hjem og ta barna. i stedet jobba han mer overtid.

 

er så skuffa:(

 

 

[grå :)]

*sende en klem*

[MissUnderCover]

har dessverre ikke noe godt råd, ville bare sende deg en trøsteklem!

Håper det ordner seg!

 

klem

[Gjest]

skjønner deg veldig godt.

 

er også gift med en mann som jobber veeeldig mye....(nå klager jeg ikke på han)

min mann er flink til å hjelpe til også.

 

ps....ikke rart du blir sliten,så gammel som du er(så på profilen din)

[Dronningen!]

Dette hørtes ikke lett ut...

 

Sett deg ned, skriv et brev til om hva du føler - lettere for deg å skrive det enn å si det rett ut. Gi han brevet og si at du går deg en tur (eller drar til noen), la han i hvertfall lese hva du føler i fred..

 

Ønsker deg lykke til og håper det ordner seg....

[mini*mi]

Hørtes lite kjekt ut! Men du er da ikke født i 1920=)

[Piraka]

Jeg tror det ville hjelpe deg om du engasjerte deg i noe utenfor hjemmet, du også. Da må han trø til. Sånne mannfolk må man bare tvinge hjem. Og du trenger å komme deg ut blant andre folk. Ikke bare han som skal ha det "gøy" med å pleie sitt ego på jobben. Det er blodig urettferdig, rett og slett, slik som dere har det nå. Det er min mening, iallefall.