Aldri mer!

[Matja]

I går var jeg på barseltreff med folk herfra (ikke dette forumet), men aldri mer altså! For en gjeng! Eneste de var opptatt av var merkene på vognen, best-i-test-soveposer og tulleting! Prøvde å få litt tips om legging, men neida, de oversnakket hverandre om hvilke merkevogner og dill og dall de hadde, hvor mye de måtte amme i løpet av natten, når dagen startet og sluttet... Jeg satt jo bare der og fikk ikke sagt noe!

Dessuten var det ingen som var interessert i å høre hvem hverandre var eller gjorde på eller sånn. De snakket jo i munnen på hverandre hele tiden!

 

"Soveposen min er best i test! Kostet bare 19 90 på tilbud. Egentlig koster den 2500!!"

Hun ene kunne navnet på alle soveposer og vogner og alt! Og der satt jeg med min arve-vogn og nye Oleanna-ullteppe som jeg fikk i fødselsgave... Syns det var så trist! Jeg er jo gammel nok til å ikke reagere på det da, men likevel... En flaskematende alenemor som har arvet alt liksom.

 

Nei, jeg ble så lei meg jeg! Så det der gidder jeg ikke mer!

 

(jada, sikkert meg som er teit, men jeg måtte bare få det ut!)

[Lunas gutt f:11.06.07]

Når folk har alle behovene dekket og lever i materialistisk velstand, har de ofte ikke så mye annet å snakke om.

 

Du finner nok koseligere folk enn enn sånn merkeopptatt gjeng.

 

Hva med barselsgruppen?

Her hos meg finnes det trilletreff. Babysvømming babysang eller babymassasje er andre muligheter å bli kjent med folk på.

[Gjest]

det der er grunnen til at jeg klokelig holder meg unna barselstreff.. jeg er eneste unge alenemoren som bor her, alle de andre er godt voksne og gift liksom..null til felles..

[er det muuulig]

kjenner du andre med barn på din alder??? og der barna er like gammel som din??

 

om ikke så anbefaler jeg deg å gi dem en ny sjangs......kan jo hende de var usikkre og overveldet.....og derfor var som de var...

 

da jeg fikk størsta var jeg yngste mamman i kullet....jeg var 19....og resten var 30 pluss minus.....og alle var ammende....

 

veel jeg var 19....gift med min utendlandske mann og bodde i en kommunal liten leilighet og allt arva......følte meg ikk høy i hatten der nei.....ingen sa hei til meg ingen svara meg når jeg spurte om noe....og ingen sa hei når jeg dro.....må vel ikke si to ganger at jeg ikke dro på det flere ganger??? meeen guuud som jeg har angra i ettertid!! for om jeg hadde vert mer selvsikker! og offra meg litt for min nyydelige datter...så hadde garantert ting blitt lettere også....hun hadde kjennt barn fra hun var lita på sin alder....osv. osv......

så jeg bestemte meg for at neste barnet mitt skulle jeg gå på barseltreff koste hva det koste ville......

 

og nok en gang ble jeg yngste i kullet....med nesten samme opplegget...flaskebarn...fremdeles den lille kommunale leiligheta....og utenlandskmann med ett barn til på toppen av det hele...ikke sjangs i havet om å følge opp med allt det de andre kjøpte å styra på med.....

meeen denne gangen var jg ikke usikker lenger....jeg visste at jeg var like god som dem...bare med andre ressurser enn dem....++++

og det som var så flott var at etter ett barseltreff eller to....så merka jeg at de likte meg som jeg var....og de jenka seg betraktelig på hva de skrøyt om osv....de kom etterhvert å rosa meg for at vi klarte å finne bra ting som ikke kosta oss buksa.....og de ville gjerne lære litt om det...for til mer jeg ble kjennt med dem...til mer kom det frem at mye av det de gjerne kjøpte var mest for "alle andre hadde jo det"

 

dette ble litt langt....men jeg håper du forstår hva jeg vil frem til:)

 

jeg er også alene nå.......

 

og tro meg!! det er ikke du som skal føle deg under dems sko! det er de som bør føle det sånn ovenfor deg! for du er alene med allt annsvaret...og klarer det! du tenker økonomisk og ser godt at man trenger ikke den dyreste vinterposen for at barnet ditt skal ha det varmt å godt!

 

kos deg med babytiden og vis dem at du gjør det:-D bak allt det der pratet dems er de kansje mer usikker enn deg!!:-)

 

klemmer:-)

[Matja]

Joda, jeg kunne sikkert gått igjen, men jeg har vært der en gang før, så dette er liksom deres andre sjanse. Og de har jo vært med helt fra før de fikk barn...

 

Men jeg er med i åpen barnehage og møtt kjempefine folk der. Så tar til takke med det. De bor i nærmiljøet også Dessuten tror jeg ikke det skal mangle på kontakt med andre barn, for jeg er veldig utadvent og snakkesalig, men jeg ble bare så sjokkert over dem at jeg datt helt ut.

 

Men men! Takk for støtten iallefall

[Lunas gutt f:11.06.07]

Det kommer sikkert an på hvem man treffer på. Kjemien har jo mye å si, ikke nødvendigvis status. Jeg synes det første møte med barselsgruppen på helsestasjonen ikke var det helt store. Og jeg hadde gledet meg til å treffe på folk i nærmiljøet siden jeg nettopp hadde flyttet.

 

Andre gang ble litt bedre-og likevel var alle andre etablerte med hus og gift etc. Men jeg bestemte meg for å invitere dem hjem til meg.

I dag hadde vi vårt første treff utenom helsestasjonen hjemme hos meg og det var vellykket, bortsett fra to som sliter med katteallergi. (De visste ikke at jeg har katt-laaaanghåret og jeg visste ikke at de har allergi.)

 

Men folk kom seg tappert opp i 4.etasje og satt i godt og vel 3 timer til kaffe/te og kjeks.

[M by M]

Da jeg var nybakt mamma bodde vi sammen med faren i oslo. Jeg fikk da barselvenninner som vi trillet med og gikk på barsellunsjer med. Og i begynnelsen var jeg et vrak når jeg kom hjem. De snakket bare om vogner, voksiposer, merkeklær, oppussing av sine dyre leiligheter osv osv. De andre var en del eldre enn meg, i begynnelsen av 30 åra og jeg var 21. Vi hadde en dyr og fin vogn, men den kjøpte vi fordi den var emst praktisk for oss. Ikke fordi den var fancy. En Mistral med 4 hjul. Alle de andre hadde 3 hjulinger som forøvrig var umulig i snøen. De andre hadde nye voksiposer og jeg hadde min egen gamle skinnpose fra jeg selv var liten. Vi kjøpte mest klær på h&m til jenta mi, fordi det er da ikke noe poeng i å kjøpe masse merkeklær til en unge som vokser ut av de iløpet av 4 uker uansett. Vi hadde da råd til dyre ting fordi faren til min datter er jurist og tjener bra. Og jeg hadde grei inntekt selv. Men vi gadd rett og slett ikke hive oss på dette kjøpepresset.

 

Etterhvert gikk det opp for meg at det er ikke dyre ting som gjør en til en god mor. Ungen min var like god og varm i vår gamle skinn pose og vinterdressen fra h&m. Hun så like fin ut som de andre barna i klærne og hun var blid og fornøyd, utviklet seg kjempe fint og fort også og hadde mer enn hun trengte av ting. Og ikke minst, en fornøyd mor. Jeg begynte å si hva jeg mente etterhvert om alt dette her og de andre mødre ble mer avslappet de også og vi fikk plutselig mye mer å snakke om. Jeg er glad jeg holdt ut i begynnelsen for det viste seg å være koselige jenter og hun ene er jeg fortsatt god venninne med selv om jeg flyttet fra barnefar og hjem til hjembyen min igjen.

 

 

[Anonym bruker]

Nå hører jeg ikke til inne på dette forumet, vel ikke helt ennå enda. Men måtte bare si at jeg hadde det omtrent slik på mitt også. Jeg er gift og har en helt ny vogn da vi fikk den i gave. Men lever jeg og mannen min som er utenlansk har veldig dårlig råd lever i en leid liten leilighet og ikke er jeg høyt utdannet.

 

Alle andre var høyt utdannet, bodde i store hus de eier.Alle andre fødte normalt men jeg hadde keisersnitt.

 

Hos oss gikk ikke snakket om hvilke dyre vogner og annet babyutstyr.

Men 2 av turene var bare om fødsel det ble snakket. Og ei til og med la ut i det vide og brede om hvordan de ikke forsto at folk kunne ta keisersnitt...... (ja de viste at snuppa mi var født med det.Og det var faktisk helsegrunner som gjorde at det ble slik)

Så var et par ganger hvor allt var om opppussing og hage arbeid... (wow kjempefestlig. spesielt når du ikke har mulighet til å kunne gjøre slike ting om du så ville.)

Så var det den gangen da alle fortalte om de fantastiske jobbene sine og så var det min tur da, jeg fortalte hva jeg gjør , fikk noen svar som "å" før samtale emmnet ble raskt byttet.

 

Og hver gang skulle det gå tur til kaffebar/cafe hvor de bestilte dyre drikker og mat. Mens jeg som faktisk ikke kan bruke penger på sånt følte meg litt dum der jeg satt igjen.

 

Og masse mas ble det også om at vi må trene på treningstudio, Og hvis man ikke ville da var man jo bare lat.(jeg har faktisk ikke råd til slike ting jeg.)

 

Det var da jeg takket for meg.

jeg hadde gledet meg så masse til barselgruppe da jeg ikke kjenner noen her jeg bor, men følte meg mer utafor og mislykka hver gang jeg kom hjem.

 

tror nok hver og en av de damene var hyggelige, men de var alle på en litt annen plass i livet en meg. Når jeg møter dem en og en går det greit å snakke med dem. men i gruppe vil man jo snakke om ting man har felles så der ble jeg fullt outsider.

 

Trist når det er sånn og jeg prøvde mange ganger for jeg vil at jentungen skal ha venner men man skal ikke føle seg trist en gang i uka.

 

Men en ting er helt sikkert er ikke dyrt babyutstyr som gjør deg til en god mor.

 

 

[ukjent]

Jeg var både yngst og eneste alenemora i barselgruppa mi. Selvom jeg var 26 da jeg fikk sønnen min, blir man nærmest tenåringsmor i forhold til alle 38-åringene.

De første barseltreffene var merkelige, mye merkeprat osv. Tror det kom av usikkerhet hos de fleste.Jeg beit tenna sammen i begynnelsen og bestemte meg for å prøve et par treff til. Da ble det bedre. Jeg ble kjent med to andre som mer eller mindre ble grunnen til at jeg fortsatte.

Outsider var jeg defintivt,eneste med arvetøy osv. Men det gjorde egentlig lite ettersom vi ble bedre kjent. Alle er på en måte i samme situasjon som førstegangsfødende, alle lurer og alle er usikkere på morsrollen.