Holdt på å besvime på jobb

[Galskapens overhode]

var en rask tur til jordmor for å sjekke blodtrykk.. men dette var fint.

Hun spurte meg om jeg er stresset, sover, spiser..

 

Så traff hun spikeren p hodet.. hun spurte om jeg var deprimert.. og jeg klarte nesten ikke å svare.. knakk bare sammen igråt og hulket..

 

Alt føles som for mye.. henger etter med studiene, henger etter med papirarbeid på jobben, vesla har vært syk i 2 uker, hjemmet forfaller, jeg er stresset, jeg har konstant vondt i bekkenet.. Og oppi alt dette føler jeg at jeg ikek har lov til å være sliten å trist.. for jeg er jo gravid..

 

Var ikek slik svangerskapet skulle bli.. hvor forsvant lykken??

[M*A*S*H*]

Jeg har i perioder lurt på det samme. Vi har lov til å være slitne og triste selv om vi er gravide:-) Kanskje du skulle snakke med jm/legen din om evt en kort sykem for å få kommet deg litt oppå igjen?

[Anonym bruker]

hei.

har det nesten samme. var hos jm i dag og da bare bröt jeg sammen. skulle dit for å prate om at jeg har hyppige kynnere, men ble bare "klaging" på at jeg er trött., har ingen ork til noe, når jeg kommer hjem fra jobb så setter jeg meg foran tv og blir sittende der til jeg legger meg eller sovner der jeg sitter. sur og ingen toleranse overfor ungene. hun trodde det skyltes stress og skrev et brev til legen så jeg skal treffe han på mandag. tenkte pröve få 50% sjukmelding så får jeg slappa av litt å kanskje få litt tid til ungene,

[Gjest]

Å, som jeg kjenner meg igjen!!!! Nå må du ta vare på deg selv!

 

Få deg en sykemelding, husk på at din psykiske tilstand er like viktig som den fysiske! Få tilrettelagt ting for deg og la verden gå sin gang. Slutt å ta hensyn til alle, ta vare på deg og familien din.

 

HØRER DU DET??!! Og jeg kommer og tar deg dersom du ikke gjør som jeg sier....

 

STOR trøsteklem!

 

)

[cat85]

Jeg kjenner meg veldig igjen, men jeg brøt sammen på jobb da. Er 50% sykemeldt og føler ikke for å jobbe mindre. Men noen ganger blir det altfor mye! Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre... Får jeg flere sånne dager vet jeg virkelig ikke hva jeg gjør. Bare grein og grein...men jeg skal jo være lykkelig! Skal sies at jeg sliter med bekkenet jeg å! Er 15+6. Jeg vil så gjerne være blid og glad og full av energi!

[Anonym bruker]

Jeg brøt sammen i begynnelsen, å har nå fått begynne i samtale så har mye lysere dager nå.

Ønsker deg lykke til.

Klem

[Galskapens overhode]

tusen takk alle sammen..

 

"godt" å se at det er flere i samme båt.. Uff.. disse hormonene..

Og jeg gjør det ikke enklere for meg selv med å strebe etter å tilfredsstille og være pliktoppfyllende..

 

Jeg klarte fint å kombinere fullt studium og jobb i fjor, men å gå gravid på toppen tar kaka.. Grenser for hvor superwoman man skal være..

 

Jeg har time hos lege i morgen for å ta opp at jeg har så kraftige kynnere.. men dette igjen er vel kanskje stress..Så får vi se om jeg tør innrømem at jeg er på sammenbruddets rand.. Er ikek bare bare det heller..