Flere som synes barnhagetilvenningen har vært dårlig?

[Anonym bruker]

Er det noen andre som også har blitt litt "labert" mottatt i barnhagen? Trodde det skulle være et opplegg med gradvis tilvenning og hvor personalet ble kjent med barnet og viste interesse for det. Lurer på hvordan andre har blitt mottatt i sine barnehager og om det er vanlig at man bare skal sette igjen barnet og gå.

[Anonym bruker]

Jeg har opplevd begge deler. Først fikk vi plass til datteren vår i en familiebarnehage. Der var det ikke noe opplegg i det hele tatt, og jeg ble bare stående som et spørsmålstegn hver gang vi var der. De stillte ikke et spørsmål om datteren min, og tok ikke initiativ til å ta henne med i leken med de andre barna heller. Følte meg så ufattelig utrygg, og gikk aldri ifra henne der i mer enn 15 min.

 

Heldigvis kom det brev fra kommunen et par uker etter at vi hadde forsøkt litt halvhjertet... Vi fikk plass i en kommunal barnehage rett ved der vi bor.

 

Der møtte jeg noe helt annet. De hadde fullt opplegg, og det lå en tanke bak alt de gjorde. Jeg følte meg veldig godt ivaretatt, og allerede andre dagen var snuppa der alene i et par timer. Det fungerer helt strålende i denne barnehagen nå, og jeg føler meg som verdens heldigste etter å ha gjort meg et par erfaringer på denne fronten.

 

Det er ikke vanlig at man bare setter igjen barnet og går. Det er jo viktig at barnet får blitt kjent i de nye omgivelsene sammen med deg litt først.

[Anonym bruker]

tusen takk for svar! Det var godt å vite. For nå er jeg sterkt i tvil om hva vi skal gjøre. Føler at barnet mitt aldri vil bli trygg der når hun ikke får god kontakt med noen av de voksne og at det blir veldig tilfeldig det hele. De synes jeg skal la henne være der alene, men jeg ser jo at hun ikke er trygg der enda og at hun ikke kjenner dem. Desverre er det en kommunal barnehage og der er den plassen vi har fått, så det er ikke lett å få byttet. Merker du forskjell på hvordan barnet likte seg der?

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg merket at hun var usikker, og tok ikke noe initiativ selv i den første barnehagen. Første gangen jeg gikk fra henne (ute i hagen) ble hun bare stående å se lengt etter meg. Ingen som forsøkte å distrahere henne litt engang.

 

I den nye barnehagen er hun et stort smil med en gang vi kommer inn døra. Personalet sier at hun er veldig selvstendig, tar initiativ, og elsker å leke med de litt større barna. De sier også at hun er kosete og tillitsfull. Dette har jeg sett selv også, og hun har bare gått der en uke.

 

Jeg var veldig usikker på om dette var slik det skulle være,fordi dette var min første opplevelse som mor med barn i barnehagen, men ser jo nå at det ikke var så veldig rart at jeg følte det sånn. Det er jammen meg forskjell på barnehagene gitt!

 

Mitt råd til deg er ihvertfall at du skal ta den usikkerheten du føler rundt dette på alvor. Kanskje prøve å ta det opp med de som jobber i barnehagen? Si at du synes at barnet ditt ikke har fått blitt godt nok kjent med de som jobber der, og spør om de har noen forslag til hvordan dette kan bli bedre.

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar igjen. Det er veldig godt å få bekreftet at jeg ikke er helt på viddene, for jeg har ikke lyst til å gå fra henne der, det føles helt feil.

 

Vi har allerede tatt det opp, men det blir liksom ikke noe resultat. Skal prøve igjen og formulere det slik du foreslår.

 

De følger ikke noe særlig opp når hun viser initiativ til kontakt med dem, feks ved å si noe til dem, tror ikke de skjønner det selv. Det er litt sårt å se. De mener hun må være alene der for at de skal bli kjent med henne. Tror de mener at de skal bli kjent med henne gjennom stell osv. Har ikke opplevd før at andre voksne ikke får kontakt med henne selv om vi er tilstede, hun får vanligvis lett kontakt med folk som er åpne for det og liker å kommunisere med folk.

 

HI

[Anonym bruker]

dytter litt, vil gjerne ha flere erfaringer:-)

 

HI