Nå tror jeg studiene ryker :(

[Polyxena]

I sommer flyttet jeg fra mannen min i Oslo til en liten by 12 mil unna. Jeg bor nå alene med barna på snart åtte og 1 1/2. I august startet jeg på et studie ved høgskolen i byen.

Det finnes ikke en eneste barnehageplass ledig til barn mellom ett og tre år, så løsningen ble dagmamma. Det fungerte bra i to uker, så begynte det å skjære seg. De (det var to kjærester som jobbet sammen) reiste bort i to uker, og vikaren jeg hadde ordnet i den tiden backet ut. Det ble 14 dagers opphold i studiene helt i innkjøringen i stoffet. Da dagmammaene kom tilbake, ville de ha med lillegutt på overnatting i en helt annen by, for at de skulle få gått i bursdag til en nevø. Jeg sa selvsagt nei, og de var pottesure. Ordnet faktisk med at moren min var her den dagen, slik at de kunne dra i bursdagen allikevel, men syntes det var veldig guffent.

Så går det tre dager, og så får jeg sms om at jeg må være hjemme til kl 13 dagen etter, for da kom det elektriker til dem. Avtalen vår var til 15.30 hver dag. De tilbød seg å ta med lillegutt hjem til seg tre mil unna, men jeg sa nei både fordi jeg ikke har bilsete til ham, og fordi jeg ikke vil at han skal være så langt unna på et sted jeg ikke kjenner. Liker heller ikke at ungene mine kjører med folk jeg ikke kjenner kjørestilen til. De ble pottesure igjen, mente at da måtte jeg bare avbryte forelesningen og komme hjem. Dessuten måtte jeg komme tidlig mandagen etter, for da skulle hun ene til tannlegen. Det var av en eller annen grunn umulig at den ene ble hjemme og møtte elektrikeren og den andre kom hit, eller å dra alene til tannlegen.

Da var begeret fullt for min del, og jeg gav dem beskjed om at de ikke trengte å komme tilbake.

Og nå sitter jeg her, uten pass til lillegutten min. Har vært hos studentrådgiver i dag. Hun ringte rundt til alle barnehagene i området, men det var ikke mulig å finne noe ledig, selv om jeg nå blir prioritert. Det er ingen plasser å bli prioritert til. Har fått henvendelse fra noen få på en ny annonse etter dagmamma, men ingen virker seriøse nok.

Nå er snart smertegrensen nådd for hva jeg kan makte å ta igjen av studiestoff, dessuten er det obligatoriske innleveringer nå som jeg ikke får gjort. Hvis ikke dette ordner seg i løpet av veldig kort tid nå, må jeg søke permisjon fra studiet. Og da sitter jeg her, i en by helt uten nettverk og familie, hjemmeværende med en ettåring og absolutt ingen link til verdenen utenfor. Dette vet jeg ikke riktig hvordan jeg skal klare å takle. Jeg er nedkjørt nok som det er på grunn av samlivsbruddet.

[olla]

Kjære deg!!

 

Aner virkelig ikke hvordan du kan ordne dette, du har jo prøvd alt. Sender deg bare masse lykkeønskninger, og bare for å si det: den dagmammaen hadde jeg holdt meg LANGT unna!!!!

[Ingenting Tingeling]

Hff, høres fryktelig vanskelig ut! Synes så synd på deg, håper at det ordner seg snart. Samtidig fikk jeg lyst til å spørre om deg ikke kunne være ok å utsette studiene til etter jul, til alt har "roet seg" på en måte? Du har jo vært igjennom et samlivsbrudd og flyttet til et nytt sted.Hva med å legge det på is et semester, får så å ta fatt igjen når alt har falt bedre på plass. Ønsker deg uansett masse lykke til.

 

stor klem fra

[Polyxena]

Takk for hyggelige ord, du aner ikke hvor godt de kommer med nå!

 

Og ja, de dagmammaene er ute av dansen for godt. Heldigvis er det ingen ting som tyder på at de har behandlet gutten min dårlig, han var alltid veldig glad når de kom, men jeg mener de hadde en forskrudd forestilling både om hva en dagmammas oppgaver er, og hva en avtale innebærer.

[winneboo]

Off føler virkelig med deg Har selv dårlige erfaringer med dagmamma, å det har godt utover jobben og studiet til hun jeg jobber for(er skoleassistent og personlig assistent på HiO)

Jeg har vært alenemor i 1,5 år men har fått samboer nå, men desverre løser ikke det problemene uansett han må jo bare gå på jobb som vanlig.

 

I hvilken by bor du i da? Kan jo hende det er noen her inne som kan hjelpe deg, eller var det sånn at du aldri ville bruke dagmamma igjen?

[Polyxena]

Jo, har vært inne på tanken om å utsette til etter jul. Problemet er at da får jeg bare tatt den ene modulen, og må ta den andre neste høst, og da skjærer en del planer seg. Men slik må det antakelig bli.

Men det verste med å skulle kutte studiene er antakelig at jeg kommer til å bli veldig ensom og isolert uten et slikt fast sosialt holdepunkt, samt at jeg vil få alt for mye tid til å tenke over samlivsbruddet.