Oppmuntring til oss som venter på mannen...

[Ella-83]

Jeg jobber sammen med bare menn i begynnelsen av 30 årene som nylig har blitt fedre for første gang. Jeg har jo spurt (helt uskyldig) om hvordan de ble klare. Hadde de følt det lenge? Kom det plutselig? Andre ting?

Vet du hva de svarer? Frem til den dagen de følte seg klar, så trodde de at det var lenge til de ville føle det sånn. Men dag gang, ute av det blå, våknet de opp og var klare! Jeg må jo si at det var akkurat sånn jeg følte det også. Før jeg plutselig våknet opp en dag og ville ha barn, så trodde jeg at det var hvertfall 10 år til (minst, hvis jeg noen gang ble klar). (Uheldigvis for meg, kom denne følelsen i altfor ung alder.)

 

Så hvis dere har en mann som sier "minst 5-10 år", så kan det altså være en sjans for at de våkner opp i morgen og er klar.

 

 

[November-spire-79]

Takk det var bra å høre Min mann har lovet meg at til sommeren skal vi begynne å prøve. Klarer nesten ikke å vente.Han kan jo bare prøve seg å ombestemme seg nå he he :)Da blir jeg gal

[ellemmelle og bitteliten]

Min lovet også til sommeren, men tidligere i år trakk han seg fra den "avtalen" og er nå tilbake på "vet ikke" stadiet... da var det en stk frustrert frøken her i huset ja, men lever nå fortsatt litt i håpet....

Btw, ikke meningen å ta fra deg håpet Gunnelund... ;-) har stor tro på at din har litt mer vett enn min..hehe..

[-Mariposa-]

Jeg håper virkelig det er sånn med min samboer og, men jeg tviler litt.

[Blåbærmuffins]

Min samboer visste for et år siden ikke om han i det hele tatt ville ha barn og kunne ikke se en eneste positiv ting med å få barn. Han gikk for noen mnd siden, etter mye masing og krangling med på å prøve når han hadde fått seg den jobben han ønsket seg, noe som skjedde for en uke siden.

 

Selv om han gikk med på å prøve føltes det ikke noe godt, siden jeg jo visste med meg selv at det ikke var det han egentlig ville og at han ikke følte seg klar. Til slutt ble jeg dritlei hele opplegget og mistet nesten lysta selv siden alt var blitt så negativt rundt det å få barn.

 

Jeg lot da hele teamaet ligge, orket rett og slett ikke snakke om det. Gjett hvem som da plutselig begynte å tenke mer og mer på barn og som en dag kom å fortalte at nå hadde han lyst på baby! (Må innrømme at jeg fikk en god del hjelp fra søsteren til samboern siden hun fikk en nydelig baby i januar som samboer har falt helt for)

 

Nå er vi inne i vår 1. pp og det føles virkelig godt å vite at dette er noe vi begge to ønsker og gleder oss til. Så jenter: gi ikke opp!

[Gjest]

Bebis*2008? høstprøvings :

 

Har et ord å si: FANTASTISK retning mannen din tok! Såå koselig å høre!

[Blåbærmuffins]

Ja det er virkelig utrolig, tror det nesten ikke selv! Men det viser bare at det er håp for alle, for han var virkelig vrien i starten