Hjelp meg litt jenter(ang utroskap)

[dagni]

Ja,så fikk jeg det altså midt i fjeset forrige helg..Typen var utro med ei venninne...Jeg har grene, skreket, hylt og alt som er...jeg vet ikke om jeg klarer å gå videre med ham...eller glemme...Jeg elsker han...og vil egentlig bare ha han...men dette gjør forferdelig vondt! Har noen av dere tilgitt utroskap? Hvordan skal jeg komme meg gjennom dette? Hva gjør jeg?

[*Labomba80*]

Jepp, jeg tilga utroskap.. Men det hjelp lite, for han gjorde det igjen.. Og igjen.. Og igjen.. Kunne vel fortsatt i det uendelige..

 

Hadde det skjedd meg nå, hadde jeg gått på dagen. Uten tvil. Når man er utro så mener jeg følelsene og respekten for den andre parten borte. Noe i forholdet er allerede ødelagt da. Er man i et lykkelig forhold, så er man ganske enkelt ikke utro! Men dette er noe man må avgjøre selv, og jeg beundrer de som får et forhold til å fungere etter utroskap, men det skal nok MASSE arbeid til for å få det til, fra begge partene..

 

Men vil gjerne gi deg en stoooor trøsteklem, er ufattelig vondt å sitte i din situasjon!

[klg,2 boys now:)]

jeg for min del hadde aldri greid å tilgitt.hadde nok måtte gått videre.du vet best med deg selv om hvordan du tenker å føler det.

[firemerkersmør]

Uff, fikk vondt av deg jeg nå. Har hatt noen drømmer om at min kjære gjør det, og følelsen er så vond selv om det bare er en drøm). Jeg tror i hvertfall at hvis du skal gå videre med han må du virkelig glemme det. Du må legge det helt bak deg. Du må aldri ta det opp igjen i en krangel el.l, du må aldri kreve "særbehandling" pga av det (av typen jeg må få lov til ... , du var jo utro). Ikke bare må du la være å si det, men du kan ikke tenke det heller. Da vil det forpeste deg.

 

Det tror i hvertfall jeg, og jeg tviler på at jeg kan klare det. Uansett, lykke til.

[Dotten]

Jeg personlig hadde ikke klart å tilgi. Dessverre. Er nok litt for "sær" sånn. Ville ikke hatt en type som foretrakk/måtte dyppe den i andre for å være fornøyd. Og så simpelt av din venninne. Fy fader.

Håper dere uansett får snakket dere igjennom dette, og kommet dere videre. Uansett om det er sammen eller ei. Tenk på deg selv først og fremst, og barnet/barna ikke minst.

Jeg kunne aldri stolt på en sånn type noen gang. Nå har ikke jeg opplevd utroskap (som jeg vet om), så lett å sitte her å være skråsikker, men sånn jeg føler det nå, ville jeg aldri tilgitt. Håper du har familie og venner du kan stole på, som kan stille opp for deg i denne tiden, og ønsker deg ellers masse lykke til.

 

Stooor klem

[Gjest]

ja jeg har...skulle til å sende deg en pm men du har ikke profil..

vi har det bedre enn noensinne..

 

[dagni]

Takker for mangen svar...Jeg vet ikke om jeg kan klare å glemme..og problemtet er tillitten oss i mellom...Han har grått hver dag siden Lørdag, er helt ute av seg, og vil bare ha meg sier han...det er så ufatteig vondt å tenke på at noen andre har tatt på han...

 

 

Hovedinnlegger

[solstråle69]

Ikke lett det der. Det kommer jo litt an på følelsene til typen din også, var det en "glipp", er det deg han vil ha? Er det det, ville jeg absolutt gitt ham en ny sjanse. Men da må du være villig til å glemme, ellers er det minimal sjanse for at det skal gå bra. Du må ikke falle i fellen med å minne ham på det hele tiden.

For mange kan det være en ny start - men jeg tror det er viktig å finne årsaken til hvorfor han var utro.

[Gjest]

det høres ut som om han angrer..

har vert gjennom det samme..

skjedde dette engang ?

eller flere ganger ?

jeg husker ikke om du skrev det

[*Labomba80*]

Dette kan jo kanskje være en oppvekker for han også da, man vet ikke hva man har før man mister det vet du..

 

Er enkelt for mange å si at man aldri hadde godtatt dette osv., men jeg jeg hvor vanskelig det er. Man ønsker liksom å glemme og fortrenge hele greia, selv om det gnager sånn at det ikke går..

 

Ønsker deg hvertfall masse lykke til, uansett hva du gjør!

[Gjest postlogic unt mikrovampyren]

Jeg har tilgitt utroskap..

 

Det gikk bra.. Det er ikke så stort problem lenger.. DEt er det heller andre ting som er.. men det har ingenting med utroskapen å gjøre..

 

 

Du må tenke på hva du vil.. vite at du vet alt.. om du orker dette.. for kart.. det koster å tilgi dette.. veldig mye arbeid..

[dagni]

Han har kun gjort dette en gang..problemet er at vi ikke har vært sammen så lenge heller..-dette er ikke far til barnet mitt...vi har vært sammen nesten ett år...Jeg har vært skikkelig langt nede pga dette...og er livredd for at det skal skje igjen, selv om han lover og lover...

 

 

HI

[Frk. frustrert med alle de små]

Vært der jeg også...igjen og igjen. Tilga første gang, men har innsett at det bare er vas, for det hjelper ingenting. Og jeg tror jeg vet hvordan du har det nå....helt jævlig..sant? kroppen verker, du griner, skriker, får lyst å slå, ser for deg det som skjedde..igjen og igjen, føler deg sviktet både av mann og "venninne" osv osv. Han må forklare seg og fortelle hvordan han vil ha det fremover. Dette tar utrolig lang tid å komme over, og han er nødt å svare på spørsmålene dine.

[dagni]

Det verker ja...og alle de andre tingene du beskrev ovenfor....jeg ser de for meg hele tiden...at han tar på henne osv... Fatter ikke hvordan han kunne gjøre det...ofret han meg ikke en tanke?? Jeg snakket jo med han på tlf samme kvelden...

 

han er ute av huset nå...må ha litt tid...men han sier jeg må tenke fort...hvis hans følelser for meg forsvinner før jeg har bestemt meg, så kommer de ikke tilbake..-og da blir det ikke oss to...så eg måtte tenke raskt...er ikke dette en dårlig ting å si??

[*Labomba80*]

Dette er en utrolig teit ting å si.. Antagelig for å presse deg.. Akkurat det samme fikk jeg høre også, men da ble hverfall saken enklere for min sin del.. For hvis han ikke skjønner at man trenger tid, masse av tid, for å tenke over noe HAN har gjort, da er han overhodet ikke verd det i det hele tatt!

[Gjest]

det der var en jævla idiotisk ting å si..

han vil nok bare ha et raskt svar..

men da kan jo du svare :

om dine følelser forsvinner så fort så kan du jo bare gå tilbake til hun du knulla..

 

faen for en stupid ting å si..

[dagni]

Problemet er bare at jeg virkelig elsker denne fyren...jeg kan ikke se for meg en hverdag uten han...Han har sagt seg villig til å gå til psykolog for å få bukt med endel problemer, deriblandt dette med sjaluse(for det er han),..Ahn vil ordne opp i sine egne problemer, og satse fullt på meg...han har vært utro før...med omtrent alle han har vært i forhold med...det er en tankevekker det også..men han sier selv at han aldri har følt sånn for noen som han gjør med meg...jeg aner virkelig ikke...

[Eliise]

Han høres ikke ut som noe å samle på...

 

Skal du ta hansyn til han for at han har problemer med sjalusi osv...

Og derfor tilgi han i full fart... Ellers forsvinner følelsene??

 

Jeg er sikker på at hvis du sier du ikke vil ha han, så blir du ikke kvitt han! Nei, drit i han og kom deg videre...

 

Han høres ikke god ut!!

[dagni]

men, det er virkelig virkelig vanskelig...jeg har jo følelser for han enda...hva om jeg angrer på valget??

 

HI

[snuppetupp 07.02.07+09.02.08]

Tror ikke du kommer til å angre nei...

Når han sier noe sånt, herregud, hadde det ganske likt i et tidligere forhold, de sier det for å gjøre oss redd, og bare si greit, og bli ferdig med problemene.. skjønner du ??? han gidder ikke å høre på gråtingen din, så og hvis han vil ha svar fort, for å ikke miste følelesene sine, javel, for noe kødd å si, da for han bare dra til hu andre da, før han mister henne også...

 

Sorry var ikke så mye til hjelp her nei, blir bare så irritert på sånne men. bare tenk, du sier selv at han har gjort det mot alle han har vært sammen med, og gjør det mot deg også... så han kommer bare til å fortsette, drit i han.. du kommer over det... kan ta tid..

 

Men lå han med venninda di ???

[Monajenten]

Jeg har ikke vært i din situasjon og håper jeg aldri noensinne kommer i den.

Men siden jeg ikke har vært der, vet jeg jo egentlig ikke hva jeg hadde gjort, men jeg har sagt til meg selv at om det hadde skjedd, hadde det vært over og ut uansett følelser.

 

Du sier at han har vært utro mot alle han har vært i forhold med. Hadde jeg visst dette om kjæresten min, hadde han ikke vært kjæresten min lenge for å si det sånn.

Det finnes ikke noe mer respektløst å gjøre mot partneren sin, enn å være utro.

 

Signerer et av de første svarene du fikk - lever man i et fint forhold hvor alt er som det skal være, er man rett og slett ikke utro.

Jeg mener at om man er utro, så er det noe i forholdet som ikke stemmer, eller noe som mangler. Og det er uansett det største tillitsbrudd man kan oppleve.

 

Jeg syns veldig synd på deg, og hadde jeg vært i dine sko, hadde jeg ikke tvilt et sekund. Ihvertfall ikke siden han ikke er faren til barnet ditt.

Og så med en venninne da....fy faen for en drittsekk!

Kom deg vekk, sier nå jeg...

 

Er det meningen at det skal være dere to, så blir det også det.

Syns ikke at du bør tenke på at du elsker ham i denne situasjonen, FOR DU FORTJENER SÅ ENORMT MYE BEDRE!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

 

Ingen fortjener å ha en utro mann!

Og at han angrer? Ja, det skulle faen meg bare mangle. Men han har gjort det likevel.

[dagni]

Jeg vet, jeg vet...men jeg vet også at jeg kommer til å savne han noe så innmari...Og jeg tror han når han sier han vil gjøre noe med problemene sine...det er endel ting i hans fortid som har gjort han til den personen han er i dag...men, det er så mye godt i ham også...kan ikke la være å få en slags sympati for han heller...Han er så ufattelig flink med barnet mitt også...-de har knyttet bånd, og det verker i meg når han spør etter x...

 

og nei, de fullførte ingenting...de lå ikke sammen, men gjorde alt annet...inkl oralsex..

[¤ my precious ¤]

Unnskyld, hvis du syns at jeg er brutal nå, men...

 

Hvis han har vært utro mot de andre han har vært sammen med, hva får deg til å tro at du er spesiel?

 

Tror du ikke han har sagt at han skal skjerpe seg og ønsker å gjøre noe med seg selv, til noen av de andre han har vært sammen med?

 

Hva med venninnen din som også var en del av dette, er du ikke sur på henne? Ikke mye venninne, spør du meg!

 

Du sier at fortiden hans har skyld i at han er som er idag...Jeg kan ikke skjønne at å være notorisk utro skyldes noe annet enn vanvittig dårlig selvkontroll og respekt.

 

Klart du vil savne han - dere har jo vært kjærster i et år(var det ikke det?), men vil du klare å stole på han igjen?

 

Kommer du til å klare/tørre ha han i samme rom som noen av venninne dine igjen?

 

Kommer du til å takle å ha et normalt sexliv med han igjen, etter at du vet at han har tafset på en av venninnene dine?

 

Om du bestemmer deg for å tilgi..., tror du at dere klarer å finne tilbake til det dere hadde sammen før dette skjedde?

 

Grunnen til at jeg stiller disse spørsmålene er at jeg stilte meg selv disse spørsmålene da jeg fant ut at pappaen til poden hadde vært "utro"(nemlig litt usikker på hvor langt det gikk).

Jeg endte opp med å flytte, fordi jeg ikke klarte å se no fremtid med han...Og det viste seg at jeg gjorde lurt i å flytte, for bare 1 uke etter jeg hadde flyttet - ble han sammen med hun han hadde vært utro med.

 

Håper du klarer å finne deg selv oppi alt dette! Føler virkelig med deg!

*mange trøsteklemmer til deg* :-)

[Bea-]

herregud, stakkars deg!! Dette må være helt forferdelig for deg! Men, du kan ikke leve med denne drittsekken. Å elske er ikke alltid nok te og få et forhold til å fungere! Bare måten han presser deg på og sier at følelsene forsvinner burde få deg til å tenke! Han burde vært langflat i denne situasjonen. Virker ut som han har et sterk grep på deg, å ikke redd for å miste deg i det hele tatt. Det er fordi han hvet at du kommer til og tilig ham..! Noe du absolutt ikke burde gjøre for din egen selvfølelse og respekt!!! Drømme manne din finnes der ute en plass! Kom deg vekk. Selv om det gjør forferdelig vondt en stund.. kansje en lang stund.. Men ting blir bedre!! Ser at damene oppforbi har opplevd utroskap, de kom fint igjennom det.. Da kan du også!! ikke gjør deg så liten å svak akkurat nå. Du må være stor å sterk.. Du må vinne respekt!

[GuriMalla - ♀♂♂]

Tror det er litt situasjonsavhengig, om jeg hadde tilgitt eller ikke. Hadde vi hatt det litt problematisk og han hadde falt for fristelsen og selvfølgelig angret noe vanvittig så kunne jeg nok ha tilgitt. Men hadde utroskapen vart ei stund så hadde jeg pakket kofferten tvert. Det er et så stort svik at det hadde jeg aldri tilgitt, uansett hvor mye han angret. Tror det hadde vært vanskelig hvis han var utro med ei venninne som typen din har vært....... Du må sette deg ned, puste dypt inn og ta en alvorsprat med han og finne ut hvorfor (helst uten skriking og hyling) ;-)

Håper du finner ut av det!