Mobbing. Ang. et annet innlegg her... Mobbet du som liten??

[Dotten]

Det er alltid innlegg om de som dessverre har opplevd mobbing i barndommen (offeret), og kanskje senere også, men det spørres aldri om DU var blandt de som mobbet!

 

Jeg er så heldig og ikke ha blitt mobbet. Klart så fikk jeg også litt dritt slengt etter meg nå og da, men aldri noe som har satt spor, og aldri mye. Jeg har også slengt med leppa, men aldri til de som var mobbeoffer. Selv om jeg var liten og minst av alle i størrelse, så var jeg aldri redd for å ta mobbeofferets parti, eller si i fra. Jeg fikk faktisk en form for "respekt" av de som mobbet, og de var litt "redd" meg. Det er jo noe som heter liten og tøff

 

Husker godt at flere gutter løp sin vei når jeg kom, da de hadde vært slemme mot en annen gutt. Har alltid hatet folk som er slemme med andre, og den dag i dag ville jeg "klikket" om jeg hadde sett noen som mobbet/fysisk plaget andre!

 

Det å mobbe er noe av det feigeste som finnes her i verden, etter min mening. ....

 

Vel. Var DU en mobber? Tørr du innrømme det??

[fleXibel]

Jeg mobbet ikke

 

Men jeg husker at det var ei ny i klassen som alle de andre jentene baksnakket og holdt litt utenfor, det var da 1 år siden jeg begynte i den klassen, og var ikke helt i "klikken" men nok til at jeg var desperat etter å ha den lille plassen hos dem som jeg hadde..

Så jeg er redd jeg baktalte henne og turte ikke helt å være med henne så mye som jeg ville fordi jeg var redd de jentene jeg var "venner" med ville holde meg utenfor og (hadde jeg bare visst at jeg faktisk ble støtt ut i ungdomsskolen så hadde jeg gitt blaffen i hva de sa og vært med jenta mer enn jeg var...)....men

Hun sa til meg engang at jeg var den som var snillest mot henne, og da fikk jeg dårlig samvittighet ..

Det er snart 20 år siden og jeg tenker fortsatt på det..

[Diva Muffin]

Nei, jeg var verken en mobber eller et mobbeoffer. Jeg vokste opp på et lite sted, og gikk på en skole med 150 elever. Det var lite utfrysing, og typisk jentete måter å mobbe på, vold kan jeg ikke huske ha forekommet.

Lærerne brydde seg for mye, tror jeg.

[Stratos med 3 barn]

Må nok innrømme det ja! Jeg ble mobbet av de som var større enn meg og mobba de som var mindre. "Mindre" også i form av at selvtillitt var lavere. Broren min feks mobba jeg endel, fordi han var to år yngre enn meg, gikk veldig bra i mange år, men plutselig var han større enn meg og ga meg juling gitt

Sloss ofte med noen av gutta i klassen fordi de ikke kunne la være å mobbe den samme broren min....

Og var flåsete i kommentarene ovenfor de fleste på min alder, tipper noen av de sikkert kunne være sårende uten at jeg forsto det helt den gang.

Hadde ikke noe bestemt "offer" og er dessuten på talefot med samtlige fra klassen i dag og min bror, så jeg er vel i tilfelle tilgitt tror jeg.

 

De eneste jeg kan forestille meg jeg virkelig har mobbet var noen lærere som irriterte vette av hele skolen. Klassen gikk sammen om å "ta de" og vi var virkelig ikke nådige altså! Ikke så bra......

[Dotten]

Huff ja. Jeg også husker en sånn episode.... Enda jeg langt i fra var med i noen klikk. Ble ikke holdt utenfor, men har alltid vært litt sjernert, så jeg hang ikke med faste i klassen, men byttet litt på.

Men, husker ei som gikk et trinn under meg som ble mobbet masse. Jeg var litt sammen med henne, men ville ikke være for mye med henne. Det er kanskje en form for mobbing det også... eller i hvert fall holde vedkommende litt unna.

Nei, unger (og voksne) er ufattelig onde mange ganger

[Gjest]

Nei, jeg har aldri mobbet noen, ble heller mobbet selv.

et spørsmål til dere som mobbet: tenker dere på det innimellom? lurer veldig på om de som mobbet meg i det hele tatt har ofret en tanke på hva de gjorde.

jeg har tilgitt dem for lenge siden, de var jo bare små drittunger og forsto sikkert ikke hva de gjorde, men hadde vært greit å vite at de ihvertfall hadde tenkt på det og kanskje angret litt...

[Dotten]

Dette var til *moralisernde pekefiner*.

[Dotten]

Stratos:

 

Det hadde jeg "glemt". Jeg var vel heller ikke verdens snilleste elev, men dette var på videregående. Lærerens "hevn" var jo dårligere karakterer, men så snart jeg innså at jeg kanskje burde være litt "snillere", så gikk karakterende opp. Mobbet ikke, men var bare frekk.

Vi hadde lærerer vi psyket ut vi også, om ikke med vilje. Har nok hatt et par 3 som var innlagt/sykmeldt på psykisk grunnlag, fra både barne- og ungdomsskolen og videregående. Huff!!!

[Solitude]

Ble ikke mobbet, og mobbet ikke andre.

 

Derimot så var vi en liten gjeng jenter som forsvarte de som ble mobbet. Husker spesiellt en jente som var veldig sjenert og hadde det tøfft hjemme i tillegg med litt spesielle foreldre. Og når gutta i klassen vår begynte å mobbe henne "Big Time" så tok vi jente oss sammen og forsvarte denne jenta i de fleste friminuttene.

 

Men det tok litt tid før vi nevnte dette til en lærer, men det hjalp lite fordi gutta prøvde seg allikavel. Og det var aldri noen lærere ute i friminuttene.

 

Ble så glad for å høre mange år senere at denne jenta klarte seg helt fint til tross for å vokse opp med de meget spesielle foreldrene og til tross for den motstanden hun møtte i hverdagen.

 

 

[Gjest Riga+hippiesnulla & piratspira]

Jeg mobba ikke, men jeg har tenkt tilbake og fått veldig dårlig samvittighet ang ei jente i klassen på barneskolen. Nå blei jo jeg selv mobba, og det blei denne jenta også, og jeg slang dessverre kommentarer om henne jeg også!:-( Vil ikke si at jeg mobba henne, men erting blei det.

Men det værste var vel utestenginga...jeg tenkte ikke på det som utestengig da, og det var i alle fall ikke bevisst. Vi var 6 jenter i klassen, og Spice Girls var jo bare 5 stk, så da var det selvsagt hun som ikke fikk være med da vi skulle late som vi var SG!:-/ Hun hadde jo en liten hjerneskade som gjorde at hun ikke fikk til vanlige ting, og det var nok derfor hun var et mobbeoffer (aldri fysisk...bare kommentarer, og jeg tror ikke det var så mye mer enn det jeg opplevde...vi hadde egentlig et veldig godt klassemiljø på barneskolen, men dessverre blei det mye drittslenging inni mellom og da mot de samme folka hele tida).

 

Heldigvis så begynte hun på en privat ungdomsskole der hun fikk tilpassa undervisning og et godt miljø rundt seg. Hun fikk fullført videregående også selv med skaden sin, og hun virker helt frisk nå faktisk. Jobb og kjæreste har hun også, og hun virker lykkelig!:-) Er faktisk denne jenta jeg har mest kontakt med fra barneskolen, og hun har kontakt med mange i den gamle klassen vår, så jeg tror hun ikke hun er så sur på oss som plaga henne.

 

[Stratos med 3 barn]

Huff ja.... Vi også! En var sykemeldt i 2 år pga oss og kom tilbake som klasseforstander til en annen klasse fordi vi ikke var noe snille med han....

Og en holdt på å få sparken fordi vi jentene mente han drev med seksuelle tilnærmelser. Det har vi pratet endel om siden og jeg tror faktisk vi hadde rett den gangen, men ble ikke hørt. Han fikk aldri sparken, men oss holdt han seg langt unna.

Politiet kom en gang på ungdomsskolen fordi vi fikk noen fra en annen skole til å forstyrre timen til en gammel grinebukk..., de dro den litt langt.

Mange ble sykmeldt og vi hadde drøssevis av vikarer...

Og engelsklærinna ble sammen med gymlæreren når vi gikk på barneskolen, da ber du jo om å få høre det

 

Og karakterene min er ikke noe å skryte av! Ikke skolegangen min heller, men jaggu har jeg fått en god jobb med god betaling mot alle odds, så da er det jo ikke så farlig egentlig :/

[___]

Jeg kan ikke huske at jeg noen sinne har mobbet noen med vilje, men jeg har ikke bestandig stilt opp for dem som har hat det vanskelig. På barne og ungdomsskolen ble jeg så hardt mobbet selv at jeg de første årene ikke hadde hverken mot eller mulighet til å forsvare de andre som hadde det ille. Noen kan derfor ha følt at jeg hørte med til "mobbegruppen" selv om det ikke var min mening.

 

Da jeg kom til de siste to årene på ungdomsskolen var jeg blitt så herdet at selv om det fortsatt var vondt å bli mobbet, var jeg ikke lengre redd for å ta de svakes parti. Det var tross alt ikke så mye mer de kunne gjøre med meg.

[trompetisten]

Ja, jeg ble mobbet - og jeg mobbet. På barneskolen.

 

Ble mobbet for min tidlige utvikling, og ble vel kalt noe med "big bubbies".

En dag gikk jeg skikkelig lei, gikk inn til en en lærer og sa at hun fikk snakke til disse guttene (fra min klasse og trinnet under).

Alle måtte gå og be om unnskyldning og ta meg i hånda.

Ble stille fra den dagen...

 

Ble også mobbet fordi jeg lignet på Tjorven (Vi på Saltkråkan). Snakket med ei kusine av meg om det, og hun ba meg si "åhh, hei du som liker så godt Tjorven", "tjorven-elsker" og så videre. Det gjorde jeg, og gutten ble flau og sa aldri noe mer... hihi (kaaaanskje han var hemmelig forelsket? )

 

Jeg ga også etter for gruppepresset og ble en mobber. Selvsagt "den svakeste" i klassen, selv om hun var faglig den dyktigste, liten, søt jente men bare litt sær holdninger, foreldre og sånn. Om hun ikke ble så mye direkte mobbet, ble hun i alle fall sjelden inkludert i noe særlig grad. Men husker også at jeg var å besøkte henne hjemme, og lekte oss sammen. Så syntes vel litt synd i henne, samtidig som jeg ikke tørte å ta henne i forsvar framfor resten av klassen.

Trenger vel ikke å si at hun var den eneste som ikke møtte opp til reunion-fest?

 

Men det som faktisk sårer meg mest, er slengbemerkninger og fnising bak min rygg som jeg opplever som voksen. Selv om det er veeeeldig sjelden.

 

Skal likevel ikke unnskylde barns mobbing, men voksne bør vite bedre - og vite at vi finnes i forskjellige farger, størrelser og legning

[Gjest]

Om jeg ikke var av de som aktivt mobbet, holdt jeg meg ihvertfall inne med dem. Jeg var en av de som lot ting skje, uten å si fra...

Naturligvis var dette et desperat forsøk på å lede oppmerksomheten bort fra meg selv. Jeg hadde slengbukser, briller og bolleklipp. Herregud! Barneskolen er et jævlig sted!

[Ranveig R]

Nei, det gjorde eg ikkje.

[Gjest Mari Y]

På 18.9.2007 den 12.40, Dotten skrev:

Det er alltid innlegg om de som dessverre har opplevd mobbing i barndommen (offeret), og kanskje senere også, men det spørres aldri om DU var blandt de som mobbet!

 

Jeg er så heldig og ikke ha blitt mobbet. Klart så fikk jeg også litt dritt slengt etter meg nå og da, men aldri noe som har satt spor, og aldri mye. Jeg har også slengt med leppa, men aldri til de som var mobbeoffer. Selv om jeg var liten og minst av alle i størrelse, så var jeg aldri redd for å ta mobbeofferets parti, eller si i fra. Jeg fikk faktisk en form for "respekt" av de som mobbet, og de var litt "redd" meg. Det er jo noe som heter liten og tøff

 

Husker godt at flere gutter løp sin vei når jeg kom, da de hadde vært slemme mot en annen gutt. Har alltid hatet folk som er slemme med andre, og den dag i dag ville jeg "klikket" om jeg hadde sett noen som mobbet/fysisk plaget andre!

 

Det å mobbe er noe av det feigeste som finnes her i verden, etter min mening. ....

 

Vel. Var DU en mobber? Tørr du innrømme det??

Toeff er du. Det staar respekt av deg for at du toer aa si ifra. 

 

Jeg var baade mobber og offer. Jeg er egentlig ikke helt sikker paa hvorfor jeg ble mobba. Jeg lurer paa om det kan ha vaert pga atferdsproblemer hos mobberne rett og slett. Det har jo enkelte ganger en sammenheng, og mobberne var ganske aggressive. Det er jo ogsaa mulig de kan ha vaert forelsket og ikke vet helt hvordan de skulle takle det. Det er ofte typisk at gutter kan plage jenter fordi de er forelsket og ikke vet hvordan de skal takle det. 

Var vel ogsaa en del mobbing paa videregaaende. Det var spesielt en type som lot andre faa gjennomgaa og flere bare hang seg paa. Jeg husker ikke helt om jeg ble mobba eller bare plaget, men jeg husker at det var vanskelig aa gaa paa skolen. 

Mye av dette foerte til at jeg mobbet andre selv. Jeg tror det var derfor.

Pluss en del annet. 

Men jeg mener at man maa laere av det. Jeg er redd for at jeg skal mobbe i dag, ogsaa, men jeg er mer oppmerksom paa det. Mobbing er noe forferdelig dritt. Ikke noe aa vaere stolt av. Jeg har kjempefael samvittighet overfor noen av dem jeg plaget. 

Ja, jeg sier også ifra naar jeg ser mobbing. 

[Admin]

Tråden er ryddet for avsporinger, personangrep og svar til disse.

Ann Christin, admin

[Admin]

Tråden er igjen ryddet for avsporinger på kort tid og vil dermed bli stengt da diskusjonen ikke retter seg inn på tema igjen.

Ann Christin, admin