Gjest Skrevet 18. september 2007 #1 Skrevet 18. september 2007 Kommer fra legen nå... Har vært sykemeldt siste måneden, og nå fikk jeg forlengelse én mnd. til. Grunnen er at pappa er fryktelig syk - i løpet av de siste to ukene har han fått påvist kreft med spredning, nyresvikt og på toppen av det hele fikk han et hjerteinfarkt.. infarktet fikk han hjemme i stuen, og jeg var sikker på at jeg tok endelig farvel med han den kvelden. Heldigvis gikk det ikke sånn - han klamrer seg fast, og nå venter han på å begynne cellegiftkur.. Men han er forferdelig svak, og kreften er dessverre veldig aggresiv. Uansett... Nå sitter jeg her og gruer meg for å ringe arbeidsgiver. Jeg sliter med uendelig dårlig samvittighet for å være borte, synes det er så ekkelt. Jeg har en super sjef som har full forståelse for situasjonen, men likevel...spesielt fordi det ikke er såå mange måneder til jeg skal ut i permisjon, synes jeg det er forferdelig å være borte så mye. Huff.... Noen flere som kjenner seg igjen? Aner ikke hvordan jeg skal kvitte meg med den dårlige samvittigheten
camosilla Skrevet 18. september 2007 #2 Skrevet 18. september 2007 Huff for en situasjon du er i. Har selv hatt kreft i nærmeste familie, så jeg kan skjønne hvordan du har det. Syns du skal skyve den dårlige samvittigheten din til side (sikkert ikke lett) og tenke på deg selv og dine nærmeste. Det er trossalt de som er livet ditt, og jobben er bare en jobb. Lykke til!
Misses*fødeklar* Skrevet 18. september 2007 #3 Skrevet 18. september 2007 Enig med camosilla over her. Jobb er jobb, familien er det som er viktigst. Ta vare på deg selv og dine nærmeste. Du trenger ikke ha dårlig samvittighet overfor jobben!! Håper det går bra med pappa'n din!! Mange tanker fra meg ;-)
Gjest Skrevet 18. september 2007 #4 Skrevet 18. september 2007 Huff ja... det høres jo fornuftig ut, og jeg vet det er det jeg burde gjøre...likevel er det pokker´meg helt umulig. Den dårlige samvittigheten forfølger meg.. arrrrhg! :OOOo Men skal prøve *trekkerpustendyptogblåååååserbortalldårligsamvittighet* Puuuuuh...! Takk for svar!
2 tette - med flette Skrevet 18. september 2007 #5 Skrevet 18. september 2007 Huff.. Nei du burde da for all del ikke ha dårlig samvittighet for jobben.. er det krise for sem kan de faktisk sette inn en vikar.. det er viktigere å tenke på familien, og ikke minst seg selv oppi alt dette her! Det gjør ting bare vondt værre å være på jobb og slite seg gjennom, det er ingen som gjør ordentlig nytte av seg når man har så uendelig mye annet å tenke på ! Det er jo en slik god grunn til å være borte fra jobb at det hadde jeg ikke giddet og tenkt på engang, og jeg er sikker på at sjefen din tenker det samme
Knætta & Gutteknøtt+Jenteknøtt Skrevet 18. september 2007 #6 Skrevet 18. september 2007 Vi damer er bare sånn, tror jeg! Får dårlig samvittighet uansett hvordan man "velger". Dårlig samvittighet ovenfor mann, barn, jobb, venner, familie osv, har det nesten hele tiden... Før jeg ble sykemeldt hadde jeg overhode ikke overskudd til barn og mann og hadde selvfølgelig dårlig samvittighet grunnet det, og nå som jeg er sykemeldt har jeg jammen dårlig samvittighet ovenfor jobben i stedet.... Tror mange av oss trenger å bli litt mere "egoister" sånn sett! Noen ting er faktisk viktigere enn andre, som f.eks nær familie som i ditt tilfelle, og da må vi bare gi litt f... i jobben. Sånn er det bare! Det er jammen ikke lett da, det kan jeg skrive under på... Men; *BLI LITT MERE EGOIST* (og den var litt til meg også! ;0)
MissiM Skrevet 18. september 2007 #7 Skrevet 18. september 2007 Ja, himmel og hav.. Jeg var sykemeldt tir-fre forrige uke p.g.a. bihulebetennelse og fikk dårlig samvittighet av det... helt høl-i-hodet, egentlig... Men vi betaler jo nok av skatt, så den samvittigheten må vi bare skjerpe oss med!!!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå