yasmina Skrevet 18. september 2007 #1 Skrevet 18. september 2007 i lys av disse andre diskusjonen som paagaar om hvem som har rett paa barn. Hva hvis man vet man skal doe ?? Min soester og hennes mann er gift og oensker seg barn, men han har kreft. Han vil ikke overleve.... Da kreften ble oppdaget fikk han tilbud om aa fryse ned saed og det gjorde han. Allerede da viste vi at han ikke ville overleve. Da de etter et aar begynte aa vurdere aa bruke saeden tok de kontakt med st.olavs og oensket aa snakke med folk det, ta en gjennomtenkt beslutning. Der ble de avvist med at doende faar ikke insiminering ei heller eier man sin egen saed saa man kan ikke ta den med seg til et annet land. Min soester og mann ble fortvilet og foelte seg lurt da alle visste at han var doedsdoemt da han fikk tilbudet om nedfrysing. Flertallet doer innen det foerste aaret, ca 95 % i han tilfelle, 5% klaerer 5 aar, 1 % mer enn 5 aar. Min soester og hennes mann visste aldri hva de egntlig ville gjoere og var redde for reaksjoner rundt dem hvis de hadde valgt aa sette et barn til verden. ( de kan gjoere det paa naturlig maate, men sjansen for funksjonhemninger/skader ol er ekstremt hoey pga sterke medinineringer,cellegift ol )
firemerkersmør Skrevet 18. september 2007 #2 Skrevet 18. september 2007 Synes ikke at noen har RETT på barn jeg. Synes det rart at de orker å få barn midt oppe i all sykdomen. Tenk når svigerinnen din står der med baby på 2 mnd, og så dør pappaen. Nei, jeg synes ikke vi skal bruke skattekroner på kunstig befruktning/inseminering. Finnes mange barn i verden som ternger et bra hjem, altså adopsjon.
yasmina Skrevet 18. september 2007 Forfatter #3 Skrevet 18. september 2007 Det ville ikke vaert snakk om aa bruke skattekroner, de ville maattet betalt det selv. Men gjelder det da alle mener du, at ingen skal bli kunstig befruktet ? (Og adopsjon har vel ikke saa mye med dette tilfelle aa gjoere) P.s det er min soester
firemerkersmør Skrevet 18. september 2007 #4 Skrevet 18. september 2007 Ble kanskje litt krasst, men jeg mener at man ikke burde bruke skattekroner på kunstig befruktning i det hele tatt. Har ikke vært i situasjonen selv, og hvis jeg kom i den ville jeg sikkert ønske å få kunstig befrukning. Det er din søster, og du kjenner henne som persjon, og vet om hun ville takle det. jeg tror mange ville taklet det dårlig hvis mannen døde når baby var 3 mnd. Prinsipielt mener jeg at man eier sin egen sæd jeg da, og at de dermed kunne tatt med den til utlandet for å gjøre det (eller betalt det selv hjemme) hvis de psykisk er i stand til det. Det at ungen ikke får noen far er vel et dårlig argument mot. Mange barn i dag som vokser opp uten far. ikke noe rart i det. Virker kanskje litt motstridende, men vanskelig å diskutere en så stor sak her.
Gjest Riga+hippiesnulla & piratspira Skrevet 18. september 2007 #5 Skrevet 18. september 2007 Så trist å høre om svogeren din!:-( Vi skal jo alle dø, og det vet vi, men i slike tilfeller vet en på forhånd at en ikke får vokse opp med barna. Og da er spørsmålet i hvilken grad barna blir påvirket av å vite dette. Nå har jeg ikke hørt om noen forskning ang dette, men hadde vært interessant å lese. Så er det jo også dette med arv...skal en unne seg å få barn selv om en vet at disse har en stor sjanse for selv å bli syke i ung alder?
Gjest Skrevet 18. september 2007 #6 Skrevet 18. september 2007 jeg synes det er deres valg jeg og ikke noe vi har noe med eller rett til å dømme over på noen måte! synes nesten det var litt feil av deg å legge ut deres triste situasjon her selv om de er anonyme for oss...
Gjest Riga+hippiesnulla & piratspira Skrevet 18. september 2007 #7 Skrevet 18. september 2007 Ang. det med skatt og kunstig befruktning...nå er det slik at damer i Norge ikke føder nok barn til å holde oppe folketallet, så de blir jo oppfordra til å få flere barn, så statstøtte til kunstig befruktning sier seg selv er noe staten ikke har noe imot. For ved å bruke litt av skattepengene til å hjelpe folk som sliter med å få barn så kan det hende at de lager en liten skattebetaler som skal betale skatt i 50 år framover!
yasmina Skrevet 18. september 2007 Forfatter #8 Skrevet 18. september 2007 kreft kan vaere arvelig, men er jo for det meste ikke det. Og i de tilfeller det er saa faar man jo god oppfoelging saa jeg vil vel si at det ikke burde spille noen stor rolle. Eller iallefall ikke stoerre rolle i dette tilfelle enn de hos andre med sykdommer som er arvelige. Er faktisk foerste gang vi har hoert det argumentet....
Tipp topp Skrevet 18. september 2007 #9 Skrevet 18. september 2007 Først vil jeg bare si stakkars søsteren din og mannen. Jeg vet hvor tøft det er å se noen dø av kreft. Det må være helt grusomt å være i deres situasjon. Jeg skjønner veldig godt at de har lyst på barn selv om de vet at hun vil bli alenemor. Da vil mannen på en måte leve videre gjennom barnet og hun vil alltid ha en del av han hos seg. Ikke at man skal få et barn bare av den grunn, men når man uansett ønsker seg barn sammen må det være en trøst. Jeg synes ikke det er staten/legene som skal ta den avgjørelsen. Det synes jeg det er din søster og mannen som skulle fått lov til å gjøre etter å ha tenkt nøye gjennom det, og ettersom jeg skjønner var det det de ville da de kontaktet st.olavs. Det er klart det vil være utrolig tøft både å gå gjennom kunstig befruktning, graviditet og babyperiode i deres situasjon og når man ikke vet hvor lenge han er her, men det kan også gi ufattelig mye trøst og bidra til å forlenge både livskvalitet og kampviljen til å kjempe i mot kreften. Jeg synes det var fryktelig dårlig av legene og "lure" dem ved å tilby å få fryst med sæd hvis de viste at de ikke ville få bruke den. Tenk hvor mye tid å krefter de har brukt på å vurdere noe som uansett ikke gikk.
yasmina Skrevet 18. september 2007 Forfatter #10 Skrevet 18. september 2007 Nei, syns ikke det var krast egentlig. Men ble litt nysgjerrig da jeg fikk foelelsen av du var motstander av kunstig befruktning uansett. Maatte bare sjekke om jeg hadde skjoent deg riktig.
snowstorm73 Skrevet 18. september 2007 #11 Skrevet 18. september 2007 Jeg syns det er merkelig at de fikk fryse sæden først og så ikke bruke den. Vanskelig det. Jeg skjønner at svogeren din vil etterlate et barn og jeg skjønner at din søster ønsker seg et barn fra mannen som snart vil dø. Men en tung arv for et lite barn.
Stratos med 3 barn Skrevet 18. september 2007 #12 Skrevet 18. september 2007 Synes synn på de! For min del er det "det samme" hva folk ønsker og ikke ønsker seg og jeg synes disse har like "rett" på å få barn som hvem som helst andre. Setter man seg i barnets sted kan de hende det er bedre å vokse opp uten en far, men med en mor som kan fortelle positive historier osv om han enn å vokse opp med en far man har liten kontakt med og hvor mor hater far...... Bare som eks. Nei, jeg synes disse skulle få lov å få bruke sæden når den finnes til tross for at hun blir alene med barnet! Det må da bli deres valg!
Gjest Skrevet 18. september 2007 #13 Skrevet 18. september 2007 Ingen kjenner dagen før solen går ned.......ikke vet jeg om jeg sitter her i morgen. Synes ikke at svogeren din skal bli avvist pga kreftdiagnosen. Jeg synes de skal ta kontakt med pasientforeningen i Oslo. Der jobber det noen herlige damer som kanskje kan hjelpe dem. Og når det gjelder bruk av skattekroner synes jeg det er vel brukte penger sammenlignet med utrolig mye annet her i landet. Når det gjelder arvelighet kan man faktisk ikke tenke på mulighetene. Barnet vil få tilbud om genetisk veiledning og oppfølging. Dersom denne kreftformen oppdages tidlig har den en veldig god prognose. Håper de lykkes i sine ønsker om å få et barn:)
yasmina Skrevet 18. september 2007 Forfatter #14 Skrevet 18. september 2007 Takk,takk, men tviler vel at det blir noe barn paa dem naa. Svoger har hatt en daarlig sommer og faatt siste runde med straaling. Ved neste "daarlige runde" er nok veldig lite aa gjoer sier legene. Man vet jo aldri, men tror ikke de orker aa bruke kreftene sine paa det naa. Men de har klaget til st.olavs og vi venter paa svar. Soester minstenker dem for aa trenere saken slik at det tilslutt ikke skal vaere aktuelt for dem uansett. Er visstnok foerste gang St. Olavs har faatt foerespm om aa faa ta ut saeden til en som skal doe. Saa de har ingen prosedyrer paa dette....
ABC123:-) Skrevet 18. september 2007 #15 Skrevet 18. september 2007 Sender din søster og hennes mann varme tanker! Forstår grunnene deres for å ønske seg et barn sammen. Men for barnet skyld, bør de ikke gjøre det. Et barn bør ha to foreldre. Det er veldig viktig for barnets følelse av identitet. Barnet vil heller aldri få helsøsken og de fordelene dette innebærer. Å vokse opp med "pappa i himmelen som virkelig ønsket deg" vil aldri bli det samme. Barnet kan til og med bli forvirret, hvis pappa ønsket meg, hvorfor reiste han fra meg da? Det finnes naturligvis mange praktiske grunner også til å la være, men de ser jeg andre har skrevet om Forhåpentligvis vil søsteren din få sjansen til å stifte familie med en annen mann en gang i framtiden. Naturen er beintøff noen ganger...
Bæ bæ lille lam:)™ Skrevet 18. september 2007 #16 Skrevet 18. september 2007 Hvorfor skal man ikke bruke skattekroner på IVF?
Nit@™ Skrevet 18. september 2007 #17 Skrevet 18. september 2007 De har like mye rett på barn som friske synes jeg. Livets gang vet man ikke noe om uansett om man i utgangspuktet er frisk. Man kan faktisk bli påkjørt av en buss i morgen! Den eneste forskjellen er at de VET. Men siden de vet det bør de jo også sørge for at barnet blir tatt hånd om av andre om noe skulle skje. Når han dør (fælt å skrive men..) så vil jo hun stå alene igjen. Da er det kanskje viktig at hun har noen i sin nærhet som kan overta barnet om hun også skulle dø! En slik avtale burde vel alle foreldre ha, enslig eller ikke, men kanskje ekstra viktig siden hun blir alene, og de vet hun blir alene... Slik tenker jeg i alle fall. Jeg og mannen min har en slik (laget etter loven så den er gyldig) avtale. Om jeg og han dør skal min eldste søster overta barna. Vi har ingen garanti for at vi lever til vi blir 80-90 noen av oss!
ABC123:-) Skrevet 18. september 2007 #18 Skrevet 18. september 2007 Nei, vi har ingen garantier noen av oss. Alt vi har er sannsynligheter, og de må vi forholde oss til. I dette tilfellet er det sannsynlig at et barn må vokse opp uten en far. En slik situasjon bør en ikke gå inn i med åpne øyne. Uttrykket "rett på barn" smaker av egoisme. Foreldrenes ønske om barn skal ikke veie tyngre enn barnets beste. Å få barn med en mann som man vet snart skal dø, er ikke naturlig.
Gjest Skrevet 18. september 2007 #19 Skrevet 18. september 2007 åååå herregud. Hvor mange barn i dette landet vokser opp med kun 1 forelder? Sansynlighetsberegning er liksom ikke en naturlig del av hverdagen når man ønsker seg barn. Hvis man skal tenke sånn bør man jo studere statistikker. Ergo hvis man ser på skilsmisse statistikken er det stor sansynlighet for at foreldrene kommer til å mislykkes. Så da er det ikke mange barn som bør fødes årlig.
ABC123:-) Skrevet 18. september 2007 #20 Skrevet 18. september 2007 Usaklig, LOTP. En fraskilt far, er også en far å forholde seg til. Er selv skilsmissebarn og har et godt forhold til begge mine foreldre. Det jeg mener, og dette trodde jeg var opplagt, er at et barn trenger foreldre som lever, og ikke en grav å gå til på kirkegården. Har mistet mange slektninger og vet hva jeg snakker om, dessverre!
yasmina Skrevet 18. september 2007 Forfatter #21 Skrevet 18. september 2007 Jo, men er jo mange skilsmissebarn som ikke har et godt forhold til begge foreldrene saa det trenger saavist ikke vaere usaklig. Og man kan jo alle doe naar som helst...
Verdens peneste gutter er mine Skrevet 18. september 2007 #22 Skrevet 18. september 2007 En lignende sak har vært oppe før i media, hun ville bli insminert etter mannens død. Men er det egentlig rett å få et barn når enn vet enn skal dø. Jeg synnest egentlig ikke det. Enn vet ikke fremfor seg det er det ingen som gjør, men å få barn når enn er dødssyk og vet at enn skal dø synnest jeg er egoistisk overfor barnet. Men å få tilbud om å fryse ned sæd når sykehuset vet at personen skal dø synnest jeg er dårlig av sykehuset.
MamiMaribel Skrevet 18. september 2007 #23 Skrevet 18. september 2007 Jeg syns det er groteskt at søsteren din blir nektet å få barn med mannen hun elsker og snart skal miste - og at St. Olavs bestemmer at de to ikke får lage barn sammen selv om han ikke har så lenge igjen å leve. Det er provosende at dette kan bli bestemt av andre enn dem selv. Hadde de hatt garantier for at han hadde frisk sæd og de kunne "ordne" det selv, kunne jo ingen ha nektet dem........
Newton & Prinsessen på erten Skrevet 18. september 2007 #24 Skrevet 18. september 2007 Barnet ville jo fortsatt ha sin mor.. meeen.. jeg syntes det blir litt "egoistisk".
Gjest Skrevet 18. september 2007 #25 Skrevet 18. september 2007 hvis man skal dra dette langt og lenger enn langt er det ganske egoistisk generelt å få barn. Jeg synes heller ikke det er usakelig å sammenligne med skilsmissestatistikken, for hvis du har lest en brøkdel av innleggene her inne så er det mye rart et barn blir utsatt for ved samlivsbrudd. Man har aldri noen garanti for at en far vil stille opp selv om han lever i beste velgående. Jeg synes faktisk det er mere synd på et barn som har en far i livet, men som alikevel ikke stiller opp kontra et barn som har en far i himmelen. I dag kan jo enslige adoptere et barn. Er det grusomt synd på disse barna også? Nei vil vel svaret bli for de hadde det så jævlig i utgangspunktet at de bør være evige taknemlige. Synes det er utrolig mye rare argumenter i disse ulike debattene om retten til å få et barn.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå