Elendig mor!!!!

[Anonym bruker]

Føler meg som en elendig mor.

Blir så irritert på han minste ( ca. 1 1/2 år). Han gråter for ingenting også gråter han hver natt i samme tid, men han er blid i barnehagen så det er jo bra.

Har liksom ikke hatt samme morsfølelse for han lille som med han eldste, men det er vel helt noe annen når man føder første gangen.

 

Jeg orker likssom ikke ta han opp for å trøste han når han gråter for da gråter han enda mer og vil bare ut av armen min. Føler at han ikke er glad i meg, men er mere glad i pappa.

Verst er det på natta når han gråter. Da er jeg trøtt og vil bare skriker til han at han skal holde kjeft. (Har skreket til han, men ikke sagt holde kjeft. Gudsjelov)

 

Har vurdert å gå til barnevernet og spørre om råd, men er redd for at de skal ta han.

 

Pappa skjønner ikke helt situasjonen min, men han er flink med han lille så det er jo bra.

Lurer på om det er hormonene som kommer på etterskudd???

[Lilly 79]

Vet ikke hva jeg skal svare på dette jeg.

Synes bare det er fælt at du favoriserer ett barn, og er mer glad i den eldste. Huff.

Skrikinga di forstår jeg heller ikke. Hva er vitsen med det da? Blir det bedre da, liksom?

 

Om du tar kontakt med BV kommer de ikke til å ta han fra deg.

Men de vil prøve å hjelpe deg ut av en ond sirkel som du tydeligvis har kommet inn i.

[Anonym bruker]

Prøver ikke å favoriserer de, men jeg tror at den eldste ikke skriker så mye derfor. Er bare lei skriking og atter skriking og vet at skrik avler skrik.

 

Innerst inne er jeg jo glad i begge.

 

Men jeg er vel bare sliten nå for tiden.

Driver og ser etter jobber for tiden, men får bare avslag og det går jo utover humøret.

 

Og jeg vet at det er barnslig av meg og skriker til han, så bare gir meg pepper de som vil, så får jeg ut mine utbrudder.

 

Hilsen HI

[Lilly 79]

Jeg "pepra" deg ikke, men sa hva jeg mente.

Synes det er ille å skrike til unger.

[Anonym bruker]

Syns selv at det er ille å skrike til han. Blir jo provosert selv når jeg ser noen andre gjør det.

 

Men jeg trenger virkelig kjeft av dere nå.

Sitter her og syns synd på meg enda jeg vet at jeg har to herlige unger.

 

Så kom igjen.

 

HI

[temasti - vil ikke ha nr 4]

Det høres ut som om du burde få hjelp. Det er kanskje ikke så viktig hvor du får denne hjelpen fra, men utifra det lille du skriver får jeg følelsen av at du sliter alvorlig med deg selv. Det pleier vanligvis ikke å føles så annerledes med barn nr to (eller tre, fire, fem for den saks skyld), med mindre det er noe annet som plager en. Start med å snakke med helsestasjonen du, og få pappa'n til å avlaste deg med "skrikerungen". Da får dere fri fra hverandre. Det er en dårlig sirkel du har kommet inn i. Heldigvis går det an å snu negativ utvikling! Og hvis du reagerer fort unngår du at deres tilknytning blir skadelidende for bestandig! Det er viktige år for barnet ditt akkurat nå!

 

Og du; ta med deg dette her til et annet sted enn kranglesiden! Du kan komme til å få reaksjoner her som du ikke er tjent med...

[Solskinnsjenta]

Hvis det er kjeft du føler du trenger skal du få det.

 

Ungen er 1 1/2 år gammel! Han skjønner ikke hvorfor du skriker til ham, og blir redd!

Ikke rart han vil til pappaen sin, når han ikke skjønner hvorfor mamma er sinna!

Barn skriker fordi noe er galt, det er din jobb som mamma å finne ut hvorfor. Det er en tøff jobb, og det finnes ingen fritid, og ingen permisjon!

Snakk med helsesøster, få hjelp! Dette kan ikke fortsette.

 

Når det er sagt, her kommer en trøsteklem.

Å være mamma er den tøffeste jobben i verden, og alle gjør feil innimellom. At du tør å innrømme det er bra. Da kan du nemlig gjøre noe med det!

Lykke til videre.

Du er nemlig den eneste, og beste mammaen barna dine har!

[Anonym bruker]

Takk "tonetrollet". Nå har jeg snakket med noen og det har hjulpet, så nå skal jeg begynne med husarbeid og samtidig tenker på hvor heldig jeg er som har to flotte barn og sambo.

 

Har grått endel nå, og har ikke flere tårer igjen. Leste et innlegg fra aleneforeldre "Jeg er rik" og det har hjulpet. For jeg er rik. Ikke økonomisk, men på livet selv om jeg ikke har jobb.

 

Hilsen HI

[Anonym bruker]

Stakkars barna dine!!

For helt vondt inni meg av å lese dette.

Håper du søker hjelp!!

Ingen barn skal behøve å bli skreket til hele tiden!!

Sjerp deg !!

[Summer-girl&Luna-boys]

Trøsteklem:-)

 

 

[børdi]

slapp av, du er ingen elendig mor...

Vi har alle perioder hvor vi kanskje sliter mer enn andre perioder, og det er noe som kalles MENNESKELIG..:-)

 

Forstår deg godt , men prøv å telle til ti eller mer , når du kjenner du blir sinna, det fungerer her..

Og Klart man ikke skal skrike til barna, men skjer det innimellom, så tar de ikke skade av det.

Prøv også å kanskje få deg litt avlastning, og tid for deg selv i et par timer..

Få sambo til å ta ungene med seg på besøk så du får huset i fred, da kan du lese en god bok ta en laang dusj, eller noe annet,,, eller dra ut til frisøren, en veninne eller noe sånn heelt alene en kveld.

--- Det gjør underverker..

 

Mye rart som foregår inne i et slitent hode, så vi må prøve å avbalansere litt ..

Har du det bra, har barna det bra--- og HUSK

 

BARNA ER GLAD I DEG UANSETT.....

 

Goooooooooooooooood klem til deg , og lykke til...

 

Hilsen fra en som forstår...

 

 

[Gjest]

"Om du tar kontakt med BV kommer de ikke til å ta han fra deg.

Men de vil prøve å hjelpe deg ut av en ond sirkel som du tydeligvis har kommet inn i."

 

 

Det er jeg nå ikke så sikker på. Det var vel nettop en slik sak i media (mor var syk, ba om hjelp fra barneværnet, mista barna)

[Lilly 79]

Så lenge hun søker hjelp selv, er det faktisk meningen at BV skal hjelpe ja, og IKKE ta barna fra henne.

 

Jeg kjenner ei som drikker hver dag, har masse ungdommer gående ut og inn, hun har begynt med stoff også.'

Hun står ikke alltid opp med 5 åringen sin, og hun har blitt observert a naboer gående ute klokken 0600 om morgenen.

 

HUN kontaktet BV selv. Og de har ike tatt barnet fra henne, selv om de har fått masse bekymringsmeldinger.

De har henne inn til ukentlige samtaler, og holder på å ordne avrusningsplass til henne.

BV er der for å hjelpe mennesker, ikke ta barna fra de.

[Anonym bruker]

kommentar til Lilly: hvordan forholder dere,dere til denne kvinnen? Jeg har en venninne selv som er i samme situasjon. Hun har en gutt på 3 år som dessverre er vitne til morens misbruk og forskjellige folk som kommer og går. Vet ikke helt hvordan jeg skal gå frem for å få hjulpet gutten. Føler jeg må få gjort noe,for det er tydelig denne guttungen begynner å bli usikker. Huff. at noen vil utsette barna sine for slikt...hun er alenemor og har ingen kontakt med barnefar,han vet jeg ikke hvem er så kan ikke bare kontakte han heller..virker som barnefar er et sårt tema for henne. Blir veldig gla om du vil svare.

[PintSizedDictator]

Ville ikke gått til barnevernet. HAdde aldri tatt den risken. Men helsesøster e jo god å ha til slike ting. Selv har eg en jente på 5 som e komplett umulig. Alt vi sier preller av. Så eg har vurdert å ta henne med til barnepsykolog. Kanskje han kan finne feilen? Ja hos oss så klart. Det e ikke jentungen det e noe galt md...men kanskje det e noe som plager henne.

 

Og at sønnen din ikke e glad i det e nok bare tull:) Men alle barn går igjennom sånne vil-bare-til-mamma/pappa- perioder.

[mam <3]

Huff. Vet omtrent hvordan du har det. Det er ikke noe godt når det blir sånn. Lillemor er en veldig aktiv liten dame og fryktelig mammadalt. På toppen av det hele er pappaen bortreist, vi kjennner omtrent ingen her vi bor og jeg har et tonn med lekser. Det er lett å få den ekle følelsen av at man mister kontrollen på en måte, man kjenner man blir så fortvilt og irritert at man nesten kaster opp. Får jeg den ekle følelsen setter jeg henne i senga hennes, går ut fra rommet puster dypt, teller til 10-20 eller 30 og ser på et smilebilde av henne. Det rorer meg ned. Etter denne lille rutinen min går jeg inn til henne igjen.

Du må prøve å tvinge deg selv til å være tålmodig, for du føler deg bare 1000 ganger mer elendig hvis du ikke er det, det er _helt_ sikkert!. Bit tenna sammen, dette klarer du.

 

Trøsteklem til deg.