Mannen min synes jeg er for direkte....

[KariMari]

Datteren min hadde besøk av ei venninne igår, og det var virkelig en prøvelse!

Tungt å ha besøk når man stadig må megle. Hvis denne lille gjesten ikke får viljen, vil hun hjem. Hun lyver og får datteren min til å løpe "tiggerærender" for henne (les: masing om godteri og is)

Det kom til et punkt der jeg måtte sette meg ned med begge og fortelle gjesten vår at hun ikke kunne oppføre seg sånn hos oss. Dette ble selvfølgelig fryktelig og hun ville straks hjem.

Tok dette opp med moren. Og fortalte at det ikke hadde gått så greit. Sa alt som det var.

Hun ble overrasket over dette og litt mutt. Vi er venninner, og har alltid kunnet være åpne mot hverandre. Men det er rart med det når det kommer til barna da.......Og det kan jeg forstå. Men dette har vært et gjengangs-problem, og det blir bare verre og verre. Så kjedelig for jenta at hun ikke skal bli bedt med hjem til noen heller pga oppførselen sin........

 

Men mannen min synes da at jeg noen ganger kunne være FOR direkte, og at det da ikke falt helt i smak....

Men er det ikke like greit å si det som det er, sånn at det kan bli gjort noe med? Spesielt når jeg kjenner moren til dette barnet så godt??

[temasti - vil ikke ha nr 4]

Så lenge man er direkte med respekt og med det riktige målet for øyet syns jeg det er best å si ting som de er. Men det med barn er, som du sier, sårt, og det må man alltid ha i bakhodet når man peker på ting ved andres barn.

 

Jeg tror kanskje det er særlig vanskelig når man kjenner foreldrene til det andre godt, for det kan skje noe i relasjonen som gjør at den ene parten ikke føler seg likeverdig lenger...

[KariMari]

Jeg er ikke usaklig ei heller ufin på noen måte. Men jeg sier det som det er.

 

Skjønner for øvrig ikke at hun evnt ikke skulle føle seg likeverdig lenger..? Hun er egentlig klar over problemet, men det ser ikke ut til å bli bedre for å si det sånn....

[temasti - vil ikke ha nr 4]

Jeg svarte vel litt mer i generelle vendinger. Jeg kjenner ikke deg og aner ingenting om hvordan du tar opp ting! Ikke var jeg der og så situasjonen heller...

[Gjest]

: Mannen min synes jeg er for direkte....IKKE NOE Å BRY SEG OM.

 

er direkte jeg også, behandler besøkende unger likt med mine, får like mye kjeft og ros :-DD Tåler de ikke det (el foreldrene) så la vær å kom !!

Forventer at andre irettesetter mine også..når det trengs ,))

[Lilly 79]

Jeg er vel minst like direkte som deg.

Her i huset blir jenta på 9 plaget av en jente. Hver gang hun leker seg med nabojenta kommer denne jenta og ødelegger leken for dem, og stenger min datter ute. Dette har jenta mi grått over utallige ganger, og det plager meg veldig.

 

Så en dag, da jenta mi og nabojenta lekte bak garasjen, kom denne jenta og ringte på.

Ikke overraskende spurte hun etter nabojenta, og IKKE min datter.

Jeg synes det er frekt og komme sånn, og "stjele" venner og bryte opp en lek.

(Jenta mi og naboungen hadde lekt og kosa seg hele dagen)

 

Da sa jeg: "Ja, jeg vet hvor hun er. Hun er bak garasjen sammen med jenta mi. Men der trenger ikke du gå, hvis du ikke er interessert i og leke med begge to. Jeg vet at du er slem mot datteren min, og det aksepterer jeg ikke lengre. Kan du ikke leke fint med begge to, får du heller gå til nabojenta når hun er hjemme hos seg selv."

 

Jentungen ble fryktelig paff. (Hun er 11 år)

Hun svarte bare ok, ja, greit, mhm, jeg skal aldri gjøre det mer, osv.

Fint det! Svarte jeg.

[KariMari]

Ja, det er nettopp sånn man må gjøre Lilly! Man må jo vise at man ikke tolererer sånn oppførsel. Og da er selvsagt at en sier ifra!

Det som er kjipt, er når du føler du ikke når helt fram til foreldrene......Du "maser" liksom bare (skjønner?)..

 

Jeg ønsker og håper selvfølgelig at foreldrene til vennene av våre barn har guts til å si ifra til meg hvis det er noe!

Er vel ingen som ønsker at barna skal være uhøflige og ufine når de er på besøk? Vil gjerne ha beskjed om sånt, sånn at jeg kan ta tak i det!

[KariMari]

Det som er med denne jenta, ræva, er at hun kun har min datter og en annen jente å velge mellom.....Tror ikke hun blir bedt rundt til andre. Og det er nok fordi hun er noe mektig, ja......

Så derfor har ikke foreldrene så mange å ta av heller...Men vi ber henne heller ikke til oss, dersom ikke moren spør om hun kan komme:-(

Uff, er jo litt leit også da, men det er direkte slitsomt å ha henne på besøk!

[Lilly 79]

Helt enig. Jeg hadde overhodet ikke blitt fornærmet om noen hadde kommet å klaga på oppførselen til datteren min.

Da hadde jeg tatt en alvorsprat med henne, og spurt henne ut litt. (Hun er lett og lese, og tror mamma er synsk, så hun innrømmer alt med en gang, hehehe)

[Anonym bruker]

Altså, sånn ut fra det du beskriver og du sa det med "riktige motiver" så synes jeg du gjorde det rette. Klart hun ble litt betuttet med det samme. Hvem ønsker å høre sånt om ungene sine. Men når hun får tenkt seg om så kanskje hun setter pris på det. At hun kan ta en prat med jenta si om hvordan man oppfører seg hjemme hos andre...

[KariMari]

Best å være ærlig når mamma er synsk ja:-))

[Anonym bruker]

Drit i om venninna di blir fornærma. Det er hennes oppgave å oppdra barnet sitt, ikke du. Hun har ingen rett til å bli sur for at du sier det som det er. Spesielt ikke siden du har tatt det opp med henne før.

 

Virker ikke som hun har helt innsikt i datterens oppførsel når hun er hos andre.

[Venter på bitteliten]

Du tok det sikkert opp med venninna di på en fin måte, men veldig mange mennesker takler ikke kritikk uansett hvor den kommer fra. Sikkert ikke så lett for venninna di å ta innover seg at andre ikke synes barnet hennes har oppført seg. Hvis denne hendelsen fører til at det blir ekkelt mellom dere - kanskje du burde ta det opp med henne igjen. Si at du ikke mente å såre henne, men syntes at hun burde vite om hvordan dere hadde hatt det. At du mente det godt. Siden dere er gode venninner og kjenner hverandre godt, så vet hun sikkert dette innerst inne allerede. Men det skader jo ikke så si det igjen.