Hvordan er motivasjonen på jobb jenter??

[Anonym bruker]

Jeg begynte i ny jobb 1.aug.og motivasjonen er helt på bånn! Kan vel skyldes litt forskjellige reaksjoner på nyheten om graviditeten..... Arb.giver satser på at jeg jobber fram til jeg går ut i permisjon i februar, men jeg kjenner allerede at bekkenet begynner å krangle. Har et barn fra før og slet også da med bekkenet. Har tenkt at det hadde vært greit å få inn en vikar snarest slik at jeg kan lære denne opp før det går helt skeis med sykemelding og det hele(satser på å jobbe så lenge som mulig, men man vet jo aldri) Hvordan er motivasjonen hos dere andre?

[1 Gulljente + gull i magen <3]

kjenner det er hardere å hardere å komme seg opp av senga å på jobb...uhh vertfall når jeg må jobbe til klokka 11 om kvelden har en times kjøring hjem så begynne 7 neste morgen...det tar på assa.....

[Lille`mor & lillebøll]

Den er så som så

Noen dager er det greit og andre skulle jg bare ønske jg kunne være hjemme i sofaen:)

 

Jobber på en belastet arbeidsplass,men jobber gir meg så mye posetivt.....så e vil holde ut litt til.

 

Kunne ikke tenkt meg å gå hjemme og surra helt frem til januar!!

Så lenge kroppen ikke sier helt nei så holder jg ut.

 

Men jg skjønner godt at det kan være vanskelig og finne gløden,særlig den første tiden og særlig med deg siden du har litt blanda følelser.

 

Går det ikke så går det ikke...da kan du jo ta en prat med legen din:)

[Mc Mum]

Motivasjonen er nok ikke på topp her nei.....men så er jeg så fryktelig kvalm,så det er litt slitsomt.Er 25 fullgåtte i dag.Greit når jeg først kommer meg på jobb da:-)

[~Mita~]

Jeg trives veldig i jobben min, så jeg håper virkelig jeg holder meg i form og kan jobbe fullt helt til permisjonen.

Er 16+1 nå og kom over kvalmen for 2 uker siden, kjenner ikke noe til bekkenet (håper å ikke gjøre det heller), Så dette går strålende fremover )

Viktig å se posetivt på ting!

[lotta72 har fått Anders]

Vikaren ble i går ansatt, og begynner 1 november slik at jeg skal få 2 mnd til å lære henne opp. Satser på at hun er kjapp, og tar ting raskt. Vet ikke om jeg jobber helt til permisjon. Ser for meg at det kan bli vel tungt å styre med jul, jobb og tre barn i tillegg til å være spreng-gravid.

Er i fin form så langt iallefall, og det er jo bra.

[sofia får lillesøster 13.12]

Den var på topp, men nå har jeg vært syk og hjemme fra jobb siden forrige mandag. Merker at det påvirker meg. Kroppen er blitt så sliten, vet ikke hvordan det skal gå å jobbe 100% framover når jeg blir frisk igjen. Begynner å lure på om jeg skal trappe ned litt, jeg.

[Anonym bruker]

Jeg kunne ikke tenkt meg heller å gå hjemme nå, hadde kjedet meg ihjel!! Hadde en uke ferie før ny jobb og holdt på å gå på veggen! Det er det som holder meg gående hver dag. Tar en uke av gangen og håper på å jobbe fullt iallefall fram til jul, ellers blir det laaaange måneder fremover. Får håpe på motivasjonen kommer tilbake, skal jo tilbake til denne jobben etter permisjon også, så viktig å gjøre et godt førsteintrykk......

 

 

Hilsen HI

[♥ Miss Fat ™ ♂ + ♀]

kjenner at jeg kunne hatt bedre motivasjon til å stå opp å gå på jobb til en ny dag om morgenen. men på den annen side så ønsker jeg ikke å bli fullt sykemeldt, for synes det er så kjedelig å gå hjemme dag etter dag.

 

håper jeg klarer det så lenge som mulig....

 

er 17+3 idag og har "sitte-jobb" forran en pc hele dagen, men muligheter for å stå pg jobbe, samt bevege seg sann ellers.

[Krolla og Theodor]

De siste dagene har jeg kjent at jeg blir mer og mer sliten: Har fått ny turnus iom at jeg ikke skal jobbe natt (jobber nå bare dag- og kveldsvakter). I den forbindelse har jeg fått noen jævlige uker for å få det til å gå opp med antall timer.... har en seks-ukers turnus der jeg bl.a jobber 8 og 9 dager i strekk før en fridag: Jeg har nå jobbet torsdag,fredag,lørdag,søndag,mandag,tirsdag og har ikke fri før på lørdag.... kjenner at jeg neppe klarer dette så lenge.

 

At jeg ikke kan forlate pulten gjør ikke saken noe bedre... Spiser lunsj ved pulten og reiser meg kun for å gå på do.

 

Som dere skjønner ser jeg litt mørkt på det hele i dag - imorgen er det sikkert bedre. Er så lei av å kaste opp og lei av å være trøtt. Lyspunkt: UL på fredag, er da 19+1 :-)

 

Jeg har visst ikke svart noe på hva motivasjonen er.... motivasjonen for at jeg er på jobb akkurat nå er rett og slett at hvis ikke måtte kollegaen vært alene og det går ikke

[C&L snart m BaBy igjen]

 

Jeg studerer på dagene og jobber hjemmefra på kveldene når jeg har overskuddet. Det fungerer helt fint.

Men med en gang hverdagen inkluderer å stå opp tidlig( før otte) har jeg problemer. Jeg er i uke 18, men er fortsatt veldig kvalm på morgenen.. De dagene er tunge og da drømmer jeg om sengen min hele formiddagen.

 

[Gjest VerdensHeldigsteMamma]

Kjenner meg igjen i det du skriver, Anonym helt øverst. Jeg begynte i ny jobb 1. august, og ledelsen tok ikke nyheten om at jeg var gravid på en spesielt fin måte. Men jeg har hele tiden vært positiv og sagt at jeg ønsker å jobbe fram til jul (har termin 16. januar). I det siste har imidlertid bekkenløsninga begynt å plage meg, så jeg må roe ned tempoet enten jeg vil eller ikke. Syns det er lite morsomt, og har dårlig samvittighet. Men samtidig - nå har vi slitt så lenge for å få til en baby (har mistet tre ganger), at jeg tenker litt som så at jobben min er tross alt "bare" jobben min; denne babyen er livet vårt; det er babyen som betyr noe. Så i morgen skal jeg til legen og be om gradert sykmelding.

[Labambie]

Hmmm.. Jeg var egentlig ganske greit motivert på jobb jeg. Hadde tenkt å holde ut så lenge som mulig,for jeg vet av erfaring at det å gå hjemme er totalt forfall..

MEN i går skjedde det noe som forandret alt sammen.

Blei kalt inn til "personalmøte" (dvs sjefen og mine kollegaer hadde satt seg ned og skrevet opp 17 punkter om meg som de ikke likte)

så etter det overfallet og bakholdsangrepet jeg var med på i går, sa jeg opp på dagen og sykemelder meg ut oppsigelsestiden.

En utrolig lettelse,men allikevel en stor bekymring..

[Sigurd&Solveig]

Jeg er faktisk supermotivert og syns det er flott å være på jobb! Det er veldig mye spennende som skjer på jobben min fra januar av også, så jeg kjennea jeg nesten at det blir vanskelig å "melde meg ut".

 

Jeg har reist masse de siste ukene og kjenner at det krever sitt. Men det å se nye steder og møte nye mennesker er absolutt motiverende.

 

Nå er jeg så heldig at jobben min er relativt fleksibel. Jeg jobber mer enn 100%, men har allikevel muligheten til å ta meg en time out innimellom slagene.

 

Husker at det var utrolig mye mindre motiverende sist jeg var gravid. Da jobbet jeg i butikk med lange dager og tunge løft. Det er en helt annen tilværelse å jobbe på "kontor".

[Niem og Patrick]

Motivasjonen datt fort ned da jeg innså at jeg ikke kunne jobbe alene lengre. Er som kjent elektriker, og kan risikere å havne oppi jobb som er tungt, slitende osv, men som MÅ bli ferdig. Begynte å jobbe sammen med andre montører, og dette funket bra. Helt til hofta mi bestemte seg for å krangle litt, og jeg sliter med å gå/stå over lengre tid.

 

Fikk tilrettelagt arbeid i en hel dag, da var det tomt for papirarbeid. Jeg jobber for en underavdeling, og vi sender alt av papirer videre. Så da var det ingenting og gjøre.. Såå jeg blir gåendes hjemme de siste 3 mnd..

[camosilla]

Motivasjonen er forsåvidt grei, men jeg begynner å bli veldig sliten. Sliter litt med bekkenet også. Første dagene i uka går fint, men i slutten av uka har jeg på følelsen at jeg ikke henger sammen lenger. På fredag var jeg så sliten når jeg sluttet kl 1300, og hadde vondt i magen. Hadde på følelsen den skulle sprekke. Måtte bare hjem å legge meg. Har også mye menssmerter.

 

Har vurdert å få 50% sykemelding av legen, for dette orker jeg trolig ikke så lenge. Vil heller det enn å slite meg helt ut, for så å bli sykemeldt 100%. Dagene blir lange hvis jeg skal gå hjemme helt til permisjonen (skal jobbe til jul)

[mrss83]

Jeg er så lei som man kan bli. Jeg får ikke lov av legen å jobbe overtid, men arbeidsgiver har baket det inn i alles turnus. selv etter jeg gav beskjed om det. Dagligleder er ikke særlig glad for at jeg er gravid, jeg begynte der i februar. hun går å surmuler om det hele tiden.

Jeg har heldigvis kun 5 minutter å kjøre til jobben men er alikevel utkjørt når jeg bytter mellom ettermiddag (15-23) og formiddag (07-15). Synes det er trist at jeg nesten ønsker meg sykemld.... har aldri vært noe syk før men når det er dårlig stemning på jobben er det desto vanskeligere å jobbe... Synes liksom ikke jeg kan be om sykemld fordi jeg er trøtt og litt kvalm.

[Buick]

Motivasjonen er stort sett heilt grei. Litt tyngre å stå opp no enn normalt, men det går greit. Jobbar 70 % og håpar på å fortsette med det ei god stund til. Når kroppen begynder å seie stopp så kjem eg til å jobbe mest kontor og ikkje avdeling(barnehage). Med to andre born heime ser eg ikkje stupmørkt på om eg må gå heime store delar av siste tida, men satsar uansett på å halde ut så lenge som muleg i jobben.