Forventer dere stemødre..

[Anonym bruker]

at dere skal bli godtatt av bimødrene?

Tenker på at at hvis jeg hadde vært i en situasjon hvor det kom en ny dame inn i mine barns liv og min eks,hadde jeg nok ikke tålt tanken på at noen fremmede skulle holde på med MINE barn og kose med dem.

 

Hadde nok blitt litt sinna og bitter jeg også og det hadde nok sikkert blitt et helvette å ha meg i livet ditthehe

 

 

[Labbenuss]

Stakkars barna dine.

 

Det er det som er det dumme, at biomødrene skjønner ikke at det er barna det går utover. De setter sine egne sjalu-følser høyere enn sine egne barn. Du virker egoistisk.

 

Min mann har 2 barn fra før av. På søndag skulle han eldste på ritt. Min mann og gutten var borte fra kl 1130-1600.

 

Hva skjedde så for hun andre han har fra før av?

 

Hun hadde kusinen sin på besøk hos oss. Vi tok en times tur ned på lekeland. Deretter bakte vi boller, spiste lønsj og bollene etterpå, badet i badekaret, slappet av foran TV`en med Ole Brumm. Hadde det ikke regnet HELE dagen, hadde vi vært på tur istedet.

 

Hvis jeg ikke hadde eksistert i hennes liv, hadde alternativet hennes vært å være alene med kusinen eller være med storebroren og faren på "det teite rittet" (hennes ord).

 

Jeg synes biomoren til denne ungen burde være sjeleglad for at jeg tar meg av barnet hennes når faren er opptatt med storebroren, og det de driver med ikke er så veldig interessant for henne å være med på.

 

Det samme kan skje i ditt vedkommende, kanskje det nye voksenmennesket vil være en bidragsyter og en ressurs?

 

 

 

[DolphinGirl]

Jeg forventer ikke at biomor skal akseptere meg, men jeg tror hun gjør det for ungen sin del. Men jeg forstår deg godt - hvis jeg får en stemor til ungene mine i fremtiden - kommer jeg til å bli en biomor from HELL! :)Derfor prøver jeg å forstå biomor også, og prøver ofte å forsvare hennes rolle overfor mannen min, som ønsker at jeg skal være moren til stesønnen min. Biomor gjør ting som gjør meg sprø noen ganger, men jeg må PRØVE å forstå, så blir det enklere. :-)

[Helene Harepus]

Jeg er enig med deg Labbenuss, det er ille når voksne folk tenker mer på seg selv, enn sine egne barn. At folk allerede "planlegger" å bli dårlig biomor/eks lenge før det skjer, er ikke akkurat en oppmuntrende tanke. Hvis jeg havner i en slik situasjon, skal jeg virkelig gjøre alt jeg kan, for å barna skal ha det bra hos både meg og far. Jeg er en stemor og vi har en sånn mor, som vil absolutt ikke samarbeide og er både "sint og bitter" og forsøker ikke å skjule det heller, hverken for oss eller barnet. Barnet har hatt lojalitetskonflikt uten like og har til tider vært ekstremt sint og ulykkelig og det har ikke vært hyggelig for noen. Spesielt ikke for den lille, som fortjener virkelig noe bedre fra sin egen mor. Men så er det jo en del av mors plan, å få ungen til å mistrives hos oss, så h*n ikke vil være hos oss.. Uansett, klart jeg og min mann synes det er slitsomt, men det er barnet det går utover, ikke oss!

 

Helene

[ana baroma]

mamman til jr tok meg på strak arm. Hun inviterte på lunsj, var blid og hyggelig, og selv om det var en merkelig følelse at jeg skulle være en viktig person for hennes og min kjæres sønn. Det viste seg at vi hadde mye felles, og hun og min mann var helt ferdig med hverandre følelsesmessig.

Jeg blander meg ikke opp i det jeg ikke har noe med, og hun holder seg unna det hun ikke har noe med - sånn stort sett. Og min mann setter grenser dersom hun nærmer seg en grense...

Så jeg er superheldig som har fått en biomor fra himmelen, og selv om jeg kan bli eitrende forbanna på henne, så er det noe som går fort over:)

Skriver dette bare for å fortelle at dersom man vil ha ting til å funke, så må man yte noe selv!

[Anonym bruker]

Hadde aldri falt meg inn å oppføre meg ufint og vært ubehagelig mot en eventuell stemor. Det viktigste i mitt liv er jentene mine og å sette de i en sånn situasjon fordi jeg er "sjalu" syns jeg blir helt feil.

 

Barn trenger mennesker rundt dem som er glad i dem..jo fler jo bedre!!! Voksne mennesker som ser lenger enn sin egen nese og som er snille mot ungene er en kjemperessurs og som voksne mennesker bør vi kunne heve oss over sinne og bitterhet....mener nå jeg da.

[Anonym bruker]

Jeg oppfatter ikke HI sitt innlegg som at hun PLANLEGGER å bli en "slem"biomor!Men hun har gått inn i seg selv og erkjent hvordan hun selv tror hun blir!Og før man er bevisst dette, så kan man jo ikke forandre seg heller!Så jeg syntes det var voksent av HI, jeg!

[Helene Harepus]

Jeg skrev "planlegger", ikke planlegger. Blir ikke helt det samme! (Akkurat som "slem" biomor vs slem biomor). Ikke så jeg heller noe om at hun syntes det var ille å ha det slik og ønsket å endre på sine tanker vedrørende det, så dermed er jeg ikke enig med deg om hvorvidt det var voksent av HI!

[*-*]

En klok voksen dame som har vært skilt i mange år og har hatt stemor til barna sine gjennom hele deres oppvekst, sa nylig til meg at hun var så utrolig glad for at hun hadde hatt en stemor som var glad i barna hennes. Hun sa at hun stadig gjennom årene fikk kommentarer og spørsmål om hvordan hun orket å være så raus mot stemoren som kom og "tok" en del av hennes barn. Hun sa selv at aldri hadde skjønt det spørsmålet, hun bare visste at barna hadde en voksen person til som var glad i dem og tok vare på dem, en person som kom til å betydde veldig mye for barna hennes.

 

Slik innstilling kan man også ha. Man kan velge litt selv hvordan man tar det. En skilsmisse med dertil tilfang av nye personer, omsorgspersoner og familiemedlemmer kan man velge å se på som en ressurs og ikke en nødvendigvis et onde.

[Anonym bruker]

Biomor og jeg (bonusmor) skal gå sammen på foreldremøte på torsdag! Hennes to barn bor sammen med faren og meg, og jeg synes vi er skikkelig heldige som kan omgås så uanstrengt. Overfor barna tror jeg det er kjempelurt å spille på lag slik - dersom det lar seg gjøre. Klart jeg må svelge noen kameler på veien! Og hun synes det er sårt at barna ikke bor hos henne. Jeg, på min side, skjønner ikke at hun ikke har kjempet mer for at barna skal være mer hos henne. Rare prioriteringer, men grei dame!

[Anonym bruker]

Nå har det seg sånn at jeg ikke er i den situasjonen,og planlegger ikke å være ekkel mot en evt stemor i framtiden..

 

MEN derimot at når jeg har tenkt over det og prøvd å satt meg selv i en sånn situasjon,så kan jeg nok se meg selv som kansje en person som ikke helt har tatt dette så bra,med tanke på at noen faktisk "tar over" familien min,noe som er det viktigste i livet mitt!

Kan ikke se for meg at jeg synes det er helt greit at barna mine ser pappa sammen med noen annen og heller ikke at hun er sammen med barna mine.

Selfølgelig kan dette forandre seg etterhvert som man blir kjent med henne og det kommer jo også ann på hvor raskt etter et brudd han finner en ny,og hvor vidt vi er over hverandre.

 

Kan IKKE tenke meg annet enn at etter mange år sammen,så blir det vanskelig å forholde seg til en stemor.

 

Synes selfølgelig at det er kjempe flott at noen klarer å ha et fint forhold til dette.

 

Hadde heller aldri latt mine barn merke noe til sjalusien,og heller ikke nektet pappan å ha barna sine.

[vitaminbjørnen]

Nja, når det gjelder biomor, så har jeg ikke møtt henne, ikke snakket med henne, knapt sett henne når hun henter/leverer. Og likevel hater hun meg som pesten :-)

 

Det er nok naturlig å være sjalu på en stemor/stefar, men sinne og bitterhet går som regel kun ut over barna..

[Anonym bruker]

JA, jeg forventer å bli godtatt av min biomor, eller jeg ville heller sagt respektert for den jobben jeg gjør med hennes barn. På samme måte som hun forventer å bli respektert av meg. Det skulle jo bare mangle, sier nå jeg.

 

Når man skilles må man jo forvente at på et eller annet tidspunkt kommer det en ny omsorgsperson inn i livet til dere begge, og da har man jo valget: Jeg vil gjøre det surt for den personen eller jeg vil gjøre det enklest mulig for den personen.

 

Så får vi se om du er smart nok til å ta det riktige valget for deg selv og dine barn. Jeg hadde samme valg med biomor, og jeg valgte (selv om det er vanskelig i starten) å godta og respektere biomor - det er det enkleste valget på lang sikt. Men det forutsetter at begge gjør det, selvfølgelig.

[Anonym bruker]

Til anonym over som sammen med biomor skal på foreldremøte...

 

Har hun absolutt ingenting i mot at barna hennes bor hos deg (og faren)? Rart at hun ikke vil ha de selv.

 

Har du og din mann fellesbarn, eller har du barn fra før av også? Kan ikke forstå at en kvinne klarer å la barna sine bo hos en annen kvinne likssom. Uten at hun må noen måte er sjalu

[Anonym bruker]

Hun synes det er sårt at barna ikke bor hos henne. Sier hun. Samtidig får jeg en følelse av at det passer henne bra også. Hun er gift på nytt, og mannen hennes har også to fra før. Barna er hos dem samme helgen - og våre to er veldig slitne når de kommer hjem. Det er visst mye aktivitet og en del støy. Nå vurderer de å få et barn sammen, og jeg skjønner ikke helt at hun vil det når hun har valgt at de barna hun allerede har ikke skal bo hos henne. Synes nok at hun prioriterer litt rart...

 

Vi får en liten gutt i desember, og jeg er spent på det å skulle være både mor og bonusmor. Håper jeg takler det bra. Noe jeg ikke hadde taklet så bra var om min lille sønn ikke skulle ha bodd sammen med meg! Tanken er utenkelig! Derfor skjønner jeg ikke helt biomors valg her... men er veldig glad for at vi faktisk kan gå på foreldremøte sammen. Det gjør alt så mye, mye lettere!