Er jeg urimelig?

[Gjest]

Har nå opplevd mitt livs verste mareritt: Like etter fødsel så får jeg kommentaren fra pappa: "så mørkt hår h*n har" og så gir han uttrykk i væremåte og ord på at han mener han ikke er faren. Jeg VET han er faren, har vært så trofast man kan bli. Men allikevel så har dette utsagnet, samt usikkerheten han har utstrålet i det siste bidratt til at jeg nærmest har fått en slags depresjon. Og det splitter oss og får meg bare til å bli så usikker! Ikke usikker på at jeg har valgt rett mann eller usikker på at jeg faktisk har det bra, men usikker på hvordan jeg skal løse dette. Selv om jeg vet fakta, så har jeg satt meg fast i et spor som gjør meg i tvil -det føles som en psykose -kanskje jeg har blitt dopet ned og voldtatt uten at jeg husker det. Jeg vet jeg høres helt syk ut når jeg sier sånt, men det er tanker jeg gjør meg. Noen som har opplevd sånt før? Eller noen som kan gi meg noen råd?

[:::) Frøken Velferdsrett]

ta en DNA test og få saken ut av verden, når du får vite at det er han som er pappaen som du allerede vet så slipper du og tenke sånne tanker

[Hiv o'hoi]

Om det virkelig føles så ille for deg, så syntes jeg at dere burde ta en dna test..

Selv om du er sikker, så blir dette ditt "endelige" bevis for mannen din, og du kan senke skuldrene og slappe av.

[¤MegOgMini¤]

Jeg har opplevd det samme..

Midt under fødsel. og jeg skal love deg jeg blei sinna!

"TA EN J***A DNA TEST DA!!!!"

ooooohhh.... JEg har, i likhet med deg vært så trofast man kan være.

Fikk også sånne ekle tanker.

Men jeg sa det til han, at det der får du kutte ut med. "hvis du virkelig ikke tror det er din unge, hvorfor er du her da??"

Gikk over..

for alle så at han ligner så utrolig mye på pappan sin og, så det barnet kan han ikke skrive fra seg! hehe...

 

Jeg synes ikke du er urimelig... jeg eksploderte liksom... hehe

 

[Gjest]

Høres ut som om du har fått en form for fødselsdepresjon synes jeg,, og at du pga dette kanskje tolker farens usikkerhet på feil måte? Tror det er veldig veldig vanlig at nybakte fedre er litt usikker å hvordan de skal takle den nye rollen og den lille bylten Ikke sikkert han mener at han ikke er faren til barnet. Når man er sliten og deprimert så kan ting virke annerledes enn hva de egentlig er. Kan du ikke ta deg en prat med han da? fortelle han hvordan du føler det og at du synes det virker som om han tviler på deg?

[Northernlights]

Så trist du må oppleve noe sånt!!!!

 

Min mann fikk høre i hele oppveksten av sin egen far at det sikkert var en "nigger" som var faren hans,fordi han var så "mørk"!

Gjorde selvsagt noe med han. Han hatet faren sin for det der, og følte ikke tilhørighet i det hele tatt. Den dag i dag husker han klart og tydelig at faren sa det, første gangen da han var ca 3 år, og farmora hans ble så sinna at hun sendte sønnen sin ut av huset den gangen!

 

Han er Cherokee, og om sommeren blir han kjempebrun om han er mye ute i sola. Men det er fra faren sin han fikk den biten av blod....

 

Noen fedre fortjener ikke barn. Sorry, men noe sånt er bare så stygt og si, og er han usikker, får HAN ta en DNA test, og etterpå ydmykt be deg om unnskyldning, HI.

 

Mange babyer er veldig mørke til å begynne med, i håret..Og så lysner det etterhvert.

Mine nå blondeste barn var svarthårete da de var nyfødte.

[Gjest]

Takk for svar alle sammen. Hjelper å høre at jeg ikke er alene......det føles nesten som en slags depresjon (har slitt med det tidligere, så selvsagt måtte det komme tilbake) Ble så overrasket over at min samboer kunne si noe sånt i det hele tatt, og tro noe sånt om meg. Hele sykehusoppholdet ble en slags uvirkelig slow-motion film, hvor jeg gjorde alt jeg kunne for å vise at babyen var datteren hans. Jeg gredde håret hennes for å få bort fosterfett og blodrester. Og jeg presterte å stå opp midt på natten for å skamklippe henne. Bare for å vise at hun faktisk ikke er mørkhåret, men mørk blond.......Oppå det hele så kan jeg si at jeg er mørk blond, pappan er gyldenrødhåret -mens søsteren og faren hans har veldig mørkt hår. Min fars tvillingbror og øvrig familie har også mye mørkt hår. Så det er så utrolig teit at man skal behøve å henge seg opp i sånt!!!

 

Hadde en farskapstest vært gratis så hadde jeg tatt det med en gang. Men det koster jo noen tusenlapper etter det jeg har lest, og det er det ikke rom for i økonomien vår akkurat nå....

[:::) Frøken Velferdsrett]

jeg mener og ha lest inne på aleneforeldredebatten at DNA test er gratis om far krever det, men ikke om mor krever det

[Northernlights]

Men skal det testes,skal samboeren din betale. Da får han skaffe seg en ekstrajobb til han har penger nok.

Makan til idiot.

 

Sorry...men dette der skal du IKKE ta innover deg! Kos deg med datteren din,vel vitendene om at hun er deres to sitt "produkt".

Hans toskeskap må du ikke la ødelegge noenting.

 

Få noen fra hans familie, som han ser opp til, til å snakke fornuft med han. Han kan da ikke si sånt til deg!

[Vålerenga12 m/ 3 små]

Dna er gratis om man er alene om omsorgen og far krever det.

(Har vært der selv)

 

Man må betale 1000 kr for testen, men trygdekontoret sender automatisk inn søknad om at den som har omsorgen får det dekket.

 

Men da må man være alene om omsorgen.

[Gjest]

HVis noen vet mer om at det er gratis for dna-test så -la meg få vite det:-)

 

 

Vet ikke om det hjelper å snakke med familie. Hadde besøk av moren hans med hennes mann -og selvsagt måtte de prate om dette mens jeg sto på badet på sykehushotellet og håndmelket ut melkespreng. Virket som om de var veldig i tvil om hårfargen -"nei, hvem kan hun være lik" -og da jeg kom ut fra badet så virket moren hans helt annerledes og bare sa at "hun likner jo ikke så mye på han andre dere har" -og -"hun her har jo mye finere trekk i ansiktet". Ble så fra meg av både sinne, raseri og sorg at jeg bare ønsket dem langt vekk, og takket gudene da de sa de skulle gå og spise middag.

[Gjest]

Jeg blir nesten lettet når jeg leser at du har fått svarthårede barn som har blitt blonde etterhvert, northernlights. Ikke det at min datter er svarthåret - det er heller et mer ubestemmelig skjær over hårfargen hennes. I baderomslys så ser hun nesten svarthåret ut i bakhodet, mens i sollys så ser man helt klart at det er mørkeblondt. jeg irriterer meg så mye over dette, og det gir meg liksom aldri fred. Sambo har sagt at jeg bare skal glemme alt sammen, og at han VET hun er hans datter, men jeg føler og ser at han kanskje tror noe annet....slitsomt, og så utrolig uventet at dette skulle skje.....

[Gjest]

Du beskriver din datter sånn som min datter var da hun var baby ! Hun hadde en ganske mørk flekk i bakhodet og når d var sol så d mørkeblondt ut! Nå er hun 22 mnd og har heeelt lyst hår,og d har hun hatt kjempelenge! Husker ikke når hun fikk d,men d var nok en god stund før hun fylte 1!

[Winterlady]

Er selv mørkblond, og barnets pappa lys blond. Datteren vår på ett år likner nesten bare på meg, og har mørk blondt hår (enda mørkere ved fødsel). Jeg visste også med meg selv at han var den eneste jeg hadde vært i lag med, men fikk iblant selv småsyke tanker slik som du nevner, a la: "Kan noen ha klatret inn gjennom vinduet mens jeg sov og befruktet meg, slik at han ikke er faren likevel?" Må jo egentlig bare le .. .

 

Nå er det likevel slik at mørkt hår er et dominant gen over blondt, så det er bare hvis både du og pappaen var lys blonde naturlig at det hadde vært bittelitt rart.

 

Her har du en interessant artikkel om arv og utseende:

http://www.plusstid.no/eway/default.aspx?pid=233&trg=LeftPage_6780&MainPage_6659=6780:0:4,3221:1:0:0:::0:0&LeftPage_6780=7057:22391::1:6783:1:::0:0

 

Snakk med din mann om dette. Si at du gjerne kan ta DNA-test om han ville føle seg tryggere, men at du vet med sikkerthet at han er den eneste du har vært med. DNA-tester kan finnes på nettet såvidt jeg vet, på amerikanske sider. Tror de hvor dere sender spyttprøver til USA e.l. koster en 3-4000?

[Newton & Prinsessen på erten]

Da skulle du sagt til svigermor, "Jaaa, jeg veeet hun er pen, hun ligner på meg!"

 

Hihi..

 

Blås i de.. og si til kællen at om han virkelig ikke kan se at det er hans barn og vil sløse bort tusenlappene på en dna-tast du allerede vet svaret på , så vel bekomme, men han får betale det selv.

[little old lady hoo]

Mitt første barn var mørk blond når han ble født, men det lysnet innen ca 1 år. Mitt andre barn hadde kullsvart hår da han ble født, og er i dag hvit i håret (han er 3 år).

[Newton & Prinsessen på erten]

Jeg hadde kullsort hår da jeg var nyfødt, + veldig gyllen hudfarge pga. gulsott.

Men etterhvert som det nye håret kom var det helt lyst.

Og lyst hår hadde jeg nesten til jeg fikk barn selv, da ble de ganske mørkt.

 

Eldste gutten min er født mørk blond (er nå helt lys) og med blå hudfarge.. "guri, jeg tror mannen min har vært utro for jeg har jo ikke blå hudfarge og ikke han heller og jeg har jo ikke vært det... øhhh.." (Hils mannen din fra meg og si at dette blir for teit).

 

Lillemor hadde kullsort hår som nyfødt, nå er hun snart 4 mnd og håret er ikke helt sort lenger, det har kommet en del brunt.

Hun var også gyllen i huden pga gulsott.

 

Hun likner ikke faren sin over hodet, hun er snytt ut av nesa mi.

Eldstegutten er litt lik på hvordan faren ser ut nå, men over hodet ikke lik faren som barn. Han er derimot veldig lik meg slik jeg var på den alderen han er nå.. Men det kunne man ikke gjettet da han var fersk..

 

 

 

[Leola]

Jeg har kritthvit hud og lys, lys blondt hår. Mens foreldrene mine og søskenene mine har sort hår og veldig mørk hud, så det går an

synes det er dårlig gjort av samboeren din, men tror nok kanskje at det er dine hormoner og følelser som kanskje styrer det litt. Hadde iallefall tatt en prat med ham.

*trøsteklem*

[La Perla]

Huff. Jeg synes det virker merkelig at en far reagerer sånn. Det er jo vanlig at barn kan være helt mørke når de blir født, men få kritthvitt hår senere, for eksempel.

 

Jeg synes faktisk ikke du skal ta initativ til en dna-test. Det indikerer jo at det er rom for tvil - og det er det jo ikke siden du ikke har vært sammen med andre enn pappaen.

 

Hvis han krever det kan han jo få det, men i såfall er det etter mitt syn også god grunn til å revurdere om dette virkelig er mannen du vil dele livet med.

Håper han tar til fornuft da. Hvis han slår seg til ro med dine forsikringer, burde det vel være greit.

[___]

Det kan hende du tolker uttalelsene fra barnefar og hans fammilie for negativt, men hvis dette har skapt usikkerhet på noen måte hos deg synes jeg dere skulle ta en DNA test bare for å få saken ut av verden. Hvem som bør betale den ol har mindre betydning. Hvis faren faktisk er usikker på om det er hans barn er dette en vomd situasjon for ham også. 1000,- kr er ikke så mye for å slippe å ha dette i bakhodet i all fremtid.

 

Begge mine jenter ble foresten født med så mørkebrunt hår at det nesten var svart. Etter et år var eldstejenta lys blond og yngste er nå vanlig mørk blond i en alder av 8 mnd. Jeg var også helt mørk da jeg ble født, men har blitt lysere etter hvert. Jeg tror det er ganske vanlig.

[ketosina]

håret forandrer seg hele tiden på de små føler jeg. Når mi ble født var håret omtrent helt svart. Så ble det gradvis lysere og lysere, og allerede dåpen var hun blanding av brun og blond. Men så ble det litt mørkere igjen, og så ble det lyst igjen, og nå er hun lys brun/mørk blond.

 

ligner jenta di ellers på pappaen sin? eller på bilder fra når pappaen var baby?

 

han kommer nok til fornuft igjen, han skjønner jo at det er hans barn, og hvis ikke så tilby han at han kan ta en dna test, for du er 110% sikker på at det er hans barn. kan jo f.eks. få blodtypen til barnet ditt (det har de jo på sykehuset), og så se om farens blodtype stemmer, så er man et steg på vei mens man venter på å evt. ta en dna test.

[Gjest]

jeg er lys-brun i håret og det samme er far men hva kom ut av meg? ei med KNALLSORT hår!!! Men jeg må si at på den tiden jeg var gravid/etter fødselen var jeg alene og måtte gjennom DNA test for å bevise at datteren var barnefar sin. Men det har styrket meg også, og når dere har tatt den testen skal du se at ting blir bedre. Gi det tid for det gjorde jeg og nå venter jeg nr 2 med far til nr 1, utrolig nok hvor mye jeg har tilgitt han for. Har du lege å ringe til å prate med? helsesøster? Ikke gå med dette inni deg..

 

lykke til, det ordner seg skal du se

[Gjest]

hun er nå forresten 2 år og veldig lys i håret )

[sesamfrø]

Trist situasjon;-(

 

Ville bare si at begge mine barn ble født med svart, ganske langt, hår. Begge fikk lyst blondt hår etterhvert. Ingen av mine barn har noen trekk etter meg, så barn trenger ikke ligne hverken mor eller far;-)

 

Kanskje du kan ta en prat med legen din om dette eller en god venn/venninne? Ting blir fort vonde hvis man bærer slike ting alene.

 

Klem*

[LisseUmmaNuddeAtteJamPjøver]

Så trist å lese at mannen din har sådd slik usikkerhet i deg!

Min situasjon var helt motsatt; var småkjærest med en kar, helt uten ansvar og forpliktelser. Ble gravid, og det var aldri noe spørsmål om hvem som var pappan. Selv om det for hans del sikkert kunne vært ti fedre tok han det jeg sa for god fisk, og har aldri satt spørsmålstegn. Og ungen kom ut og så ut som meg, ikke et hårstrå som liknet pappa. Men han har vokst seg til å bli pappan opp av dage, samme utrykk, samme øyne, samme væremåte, samme hår og samme interesser enda vi aldri har bodd sammen.

 

De første to årene var det eneste jeg hørte: "næ, har du laga han helt alene?", nå hører jeg bare "Guuu, så pappalik da!". Så det kan gå seg til. Om pappan ikke roer ned så syns jeg han godt kan bruke en 1000-lapp på en test så får dere det ut av verden. Hva er vel en 1000.lapp i forhold til et liv i usikkerhet og angst? Håper dere finner ut av det.