Gå til innhold

Fratatt retten til å ha en mor....


Anbefalte innlegg

Skrevet

Han blir helt sikkert en super far, men synes alikevel det er trist at han aldri får kjenne sin mor...

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Der tror jeg du kastet en brannfakkel he, he....

 

Det er jo mange barn som blir "fratatt" en av foreldrene..........på mange andre måter. Ser ikke helt forskjellen???

Skrevet

Jo, helt klart! Men dette er et litt annet utgangspunkt!

Ville aldri med vilje blitt gravid uten å ha en far til barnet!

Skrevet

kansje han får seg kjæreste snart så får barnet 2 pappar :-)

Skrevet

Synes det er helt sinnsykt, tror forskningen har gått altfor langt.

 

Jeg synes det er naturstridig og totalt uetisk at en kvinne( gift og som har eget barn, som er vitne til dette) kan selge en plass i sin livmor med en annen kvinnes egg og en annen manns sæd.

 

Barnet skal da få vite at en kvinne betalte jeg for å bære deg fram og en kvinne fikk betalt for å donere bort halvparten av arvestoffet ditt.

Stakkars barn, dette kan ikke være bra?

 

I tilfelle det skal være noen tvil så stiller ikke jeg spørsmålstegn ved omsorgsevnen til homofile, jeg bare stiller spørsmål ved måten dette skjer på her og også når det er heterofile som blir foreldre på samme måte.

Skrevet

Skjønner ikke at du kan si noe sånt, den gutten kommer

til å få det like fint som andre barn.

Ikke alle i har 2 foreldre.

 

Skrevet

Det kommer vel ikke som noen bombe, men jeg er fullstendig enig med ZikkZakk og Oslomor! :-)

 

Skrevet

Kan jo om jeg legger "vondviljen" til se noen etiske problemstillinger med dette, men tror dette barnet får et veldig godt liv.

Tenk så ønsket han må være, og det får han jo vite! Mener å ha lest i magasinet at han har kontakt med surrogatmoren også.

 

Tror mange barn som er blitt til på denne måten har en mye bedre og tryggere barndom en barn som er kommet til på naturlig måte.

 

Må også ærlig innrømme at om jeg hadde vært barnløs og uten kjæreste i sikte når passerte 35 ville jeg nok satset på å en sæddonor =)

Samme om jeg var lesbisk, enten satt igang prosessen alene eller sammen med en kjæreste.

Skrevet

Tenk så ønsket man må føle seg når man ser hva pappa'n sin har gått gjennom for å få han da? Tenk så takknemlig man kan være til denne damen som donerte egget, eller donerte livmoren sin for at man skulle bli gitt liv!!

 

 

Burde man ikke være takknemlig for livet sitt, sånn egentlig? Uansett hvordan man ble til? I sitt eget liv kan man i mange år skylde på alle andre for hvordan livet ens har blitt, men på ett eller annet tidspunkt må man nesten bare stoppe å beskylde alle andre for det livet man har hatt og ta tak i sitt eget liv og bygge det man selv ønsker. Uavhengig om foreldrene dine er drittsekker, homofile, narkomane, lesbiske, normale i den folkelige standaren osv... (uten sammenligning mellom drittsekker og homofile forøvrig annet enn at de er foreldre)

 

 

 

 

Skrevet

Jeg er IKKE enig med solstråle69 og disse andre, men må innrømme at argumentene traff meg litt. Jeg synes de er saklige og jeg respekterer deres meninger om akkurat dette temaet.

Er selv alenemamma og sliter faktisk veldig med tanken på at lillegutt aldri mer får bo sammen med og oppleve ting sammen med de to i verden han elsker høyest. Nemlig mammen og pappen sin:o)

 

Når det er sagt så tror jeg det er viktig at alle "heltalene" mødre og fedre der ute tenker over at det kan være bra for barna og ha en voksenperson av det motsatte kjønn av seg selv som også har et nært forhold til barnet:o) En tante/onkel, god venn osv.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...