Til dere som sliter med ammingen og trenger en oppmuntring...

[*Mi tesorito*]

Skrev dette som svar i ett annet innlegg, og tenkte kanskje noen her inne kunne tenke seg å lese det... Håper det kan være en liten oppmuntring til dere som så gjerne vil, men ikke helt får det til...enda!

 

JEG FØLER MED DERE!!

 

--------------------------------------------------------------------------

Det var et ork uten like i begynnelsen, jeg sprakk opp allerede første gang han skulle få pupp... På sjukehuset var alt bare fælt, gruet meg heele tiden til amming (MYYE vondere enn fødselen!) og måtte TRYGLE pleierne for å få noen ml mme... Jeg reiste hjem BARE for å kunne gjøre ting på MIN måte. Pleierne forstod meg ikke i det hele tatt!

 

Jeg fikk en SOLID brystbetennelse og endte opp tilbake på sykehuset.

 

Hadde 4 brystbetennelser iløpet av 7 uker...

 

1-2 mnd etter fødselen ØNSKET jeg bare at hs eller lege skulle BE meg om å gi opp (selv om jeg såå ønsket å få det til)... Ble rett og slett utslitt... Hver dag gikk med til pumping-mating-stelling-gråting... etter hvert måltid måtte jeg pumpe IGJEN for å ha flaska klar til neste måltid...

 

(Jeg hadde prøvd ALT som var å prøve mot sprekker og sårhet, ingenting hjalp... HELDIGVIS klarte hs å overbevise legen min om å gi meg en salve hun hadde hørt om - bare gitt ut hvis INGENTING hjalp.

Etter jeg fikk den grodde sprekken, men var fortsatt sår.)

 

Men så PLUTSELIG når gutten var 2 måneder, gikk alt såååååå.. mye bedre!!!

 

Var ikke sår lenger og endelig kunne jeg også kose meg med amminga!

Nå er poden 6 mnd, og han koser seg så veldig med puppen sin:) Det er det koseligste med å amme synes jeg - og se hvordan gutten koser seg:)

 

Ettersom vi sleit så lenge med å få det skikkelig til, har jeg egentlig ingen hast med å slutte helt. Men planen er å gradvis trappe ned fra nå til han er +/- 12 mnd.

 

Selv om man blir litt "bundet" til å være der hele tiden når man ammer, tenker jeg at det tross alt ikke er så lange perioden av livet:) Synes det er flott å kunne ha den stunden med babyen som BARE JEG kan:) Om "bare" 17,5 år er han jo ute av huset og trenger ikke mammen sin så mye lenger.....

hehe...

 

-------------------------------------------------------------------------

 

Håper det ordner seg for dere også... Har glemt utrolig mye av disse to første mnd, var trøtt, sliten og omtåka heele tiden... Husker iallefall at det hjalp veldig for meg og lese historier om andre som hadde fått det til "mot alle odds":) Følelsen av å ENDELIG få det til etter så mye SLIT er helt fantastisk..

 

Men det er også viktig å ikke la andre "presse" dere hvis dere egentlig ikke ønsker det... Ikke fortsett og prøv for andre enn deg selv og babyen din...

[*Mi tesorito*]

Dette var kortversjonen.... hehe... Klarte ikke korte ned noe mer... Beklager...

[☆Lille my*]

Tusen takk for at du tok deg ti til å skrive dette=) Jeg sliter veldig med amminga og må pumpe! Har nå gått over til nan:(