legger det her jeg,føler dere er mer rett fram og ærlige:)

[Anonym bruker]

er jeg en "grusom" eller en omsorgsfull mor?? skjønner ,far dro for 3 mnd siden,han har aldri deltatt i denne familien,jeg har tatt meg av barn og hus. de er 3 år og 16 mnd,og baby som kommer straks.. NÅ vil han plutselig ha 50-50% omsorg!! men jeg krever vanlig samvær pga barnas alder, å at baby ikke skal til far det første året (vurderings sak ang baby da,kommer helt ann på hvilken "type" barn h*n blir) men uansett ikke det første halv året.. skal han ha 50-50,må han vente til alle barna er store nok til den ordningen,å jeg mener 4 år er minimums grensen for det.. sykt å skal skille søsken for sin egen del. de har også 2 eldre brødre som er mine særkulsbarn,jeg mener han må ta hensyn til de også,ikke har bare bio far kutta kontakten med de,nå har også ex kuttet de ut.. de sliter som f.. i følge han er jeg vist helt tragisk,men jeg handler bare ut ifra hva jeg mener er det beste for barna.. hva mener du/dere??

[Anonym bruker]

Synes du bare høres bitter ut!

[Gjest]

Jeg mener at 50-50 ordning når barn er så unge overhode ikke er bra for barna. Jeg kjenner noen som har en 60-40 deling av sine barn, og det fungerer bra der(barna er 5 og 3 år). Men her er barna såpass store... 3 år, 16 mnd og ikke født baby, så er dette svært vanskelig...

 

Tviler på at han får medhold på dette området, men jeg vet jo ikke bakgrunnen deres på noen måte. Her skal man unasett tenke på barnas beste, ikke bruke dem som våpen mot hverandre.

 

Lykke til )

 

 

[Anonym bruker]

hehe,mulig det,men det hadde du å kansje vært om din samboer plutselig forlater deg 3 mnd før fødsel pga at han ikke orker det økonomiske ansvaret,derfor han vil ha 50-50 også..

[Anonym bruker]

hei Lompa,takk for svar:)

[prima donna]

Jeg synes han høres mer bitter ut enn deg. Fortsett å tenke på barna, stå på ditt! er enig med lompa at 50-50 deling (som regel) ikke er det beste for barn, det har litt med alder å gjøre og litt med andre ting. dette kan dere evt se an etterhvert, generelt tror jeg nok 50-50 er mer ideelt for foreldre enn for unger uansett.

[Hormonella Skrangle]

Støtter deg her. Disse barna er altfor små til 50-50. Stå på. Og lykke til med fem barn alene.

[Anonym bruker]

Det er EKSTREMT sjelden at 50 50 er en god ordning!!

Dere MÅ iallefall uansett til en familieterapeut før noe sånt kan bestemmes!!

Jeg hadde ALDRI ALDRI ALDRI gitt fra meg 50% av omsorgen til mannen min, uansett! Ikke bra for barna! Kasteball fram og tilbake og ingen 100% tilhørighet noe sted.La de få vokse opp sammen og oppfør dere som voksne folk!!

 

TENK DERE OM!!

[TussiLussi]

Finn ut om økonomien er en bærende årsak for hans interesse.....

Kan høres litt sånn ut for meg - og det er vel ikke til barnas beste....

[Anonym bruker]

HI her! ja han har innrømmet at det er økonomiske grunner til at han vil ha 50-50. han er et økonomisk rote hodet,å kjørt seg på randen av konkurs.. han tjener egentlig rått,utb 30000 i mnd,men klarer alikevel ikke å styre økonomien fornuftig. å kjære vene vist jeg kommenterte det,fikk sånn kjeft at det torde jeg ikke mere. han haaater "kritikk".. synes alt er bare trist for barnas skyld.. det værste er at jeg kom med en kommentar (på spøk) til ex svigerinnen min (vi er gode venner) om at jeg skulle ha tatt meg betalt som surrugat mor ,for det er det jeg føler meg som (at han bare hadde meg for å få barn) å det kunne hun bekrefte.. han hadde sagt at det hadde vært slutt vist vi ikke hadde fått 3 åringen,fy faen så sint å skuffa jeg ble,han var villig med på å sette TRE barn til verden,vel vitende om at han ikke orka forholdet mere! men som de sier,kvinner kan fake orgasme,menn et helt forhold!!

 

 

[Anonym bruker]

Nei forlater han deg med 2 unger og en på vei, kan han seile sin egen sjø.

En liten baby er avhengig av moren sin og utvikler ikke samme forholdet til far som med mor den første tiden. Med mindre man ikke ammer og far er hjemme med barnet.

[Anonym bruker]

Ser de andre har svart deg på det andre du lurte på, men jeg oppdaget noe i innlegget ditt jeg reagerte på og ønsker å kommentere.

 

Jeg siterer: "de har også 2 eldre brødre som er mine særkulsbarn,jeg mener han må ta hensyn til de også,ikke har bare bio far kutta kontakten med de,nå har også ex kuttet de ut.. de sliter som f.."

 

Vondt å høre at barna dine sliter p.g.a bruddet.. Men du kan ærlig talt ikke forvente eller kreve at han skal ta hensyn til dine særkulsbarn. Han har overhode ingen ansvar ovenfor dem etter det er slutt mellom dere dersom han ikke har adoptert dem. Synes faktisk at det er ganske feil av deg å i det hele tatt ytre det til han, siden det ikke er han som har satt de til verden.. Det er ikke hans rolle å stille opp/ta hensyn for de barna, det er barnefaren.

[Anonym bruker]

HI her,nei skjønner jo det da,å har heller ikke sagt noe til han om det.. men han har vært "far" til de i 7 år,å HAN sa til de at han fortsatt skulle være far,men "orka" ikke lell.

er fullstendig klar over at de ikke har noen som helst rettigheter over for ex,bare så synd hvor enkelt det er for noen å bare snu ryggen til barn etter 7 år. han har også latt 7 åringen kalle ham far,å selv kalt seg pappa til ham.. (vi ble sammen da han var 3 mnd)

[mesana]

Kjære HI.

Dette er bare veldig trist...

Mest for barna, men vondt for deg også..

 

Og jeg er helt uenig med anonym over her , som sier at exen som nå ikke gidder mer ikke har noe ansvar ovenfor dine to fra før...

som et medmenneske og en stefar så har han selvfølgelig et ansvar for å holde kontakten med de også..

 

Jeg blir lei meg å sinna på dine vegne.

Men ikke gi han 50 %

Det går ikke på at han ikke fortjener det , (selvfølgelig gjør han ikke det)

Men at disse små barna må være mest hos sin nærmeste forelder.

Det er til barnas beste å være hos deg.

Og det tror jeg nok du får medhold i ja.

 

Lykke til kjære deg )

[Anonym bruker]

Bitter ???

 

Er du helt hjernedød du eller ???

 

Enten det , eller så er du en mann.

 

Ta deg sammen da.,

Det er vel det siste HI trenger å høre nå.

[Anonym bruker]

tusen takk mesana:)) jeg nekter jo ikke far 50-50 for å være jævlig med han. det er barna jeg tenker på. prøver å tenke framover i tid,hva vil det gjøre med de barna som ikke får ET fast holdepunt i livet sitt,å småbarns årene er så sårbare og viktig for senere utvikling. godt å høre at andre også er enige der:) har skaffet meg en av landets beste advokat firma,å de er helt enige i mine krav om omsorg,så det gjenstår å se om BF kan se at jeg handler ut fra barnas beste.

 

 

[mesana]

Så flott at du har skaffet en bra advokat.

Hadde vært det beste visst BF "våkner" og ser at du bare vil barnas beste.

 

Men hvis han ikke gjør det , så stå på !!!

Dette går nok bra

[Anonym bruker]

jeg er også enig med deg HI.når barna er så små så er det viktig at de har et fast sted å bo..og hvis far kun gjør dette for pengene så hadde jeg virkelig kjempet hardt for å beholde dem for jeg mener det at det veldig feil grunnlag for å ha barna...men jeg mener også det at når barna blir eldre så syns jeg det at 50-50 er en bra ting! så sant forhold ligger til rette for det.. jeg er selv et skilsmissebarn og jeg bodde mest hos mamma men jeg kunne komme å gå til pappa akkurat når jeg følte for det og jeg kunne fint få være der så mye jeg ønsket!:)kanskje ikke alltid ligge over hos pappa men det var mest på grunn av hans jobbsituasjon nå bodde jeg jo bare et steinkast unna også da...tok ikke mer enn 5 min med sykkel:)

men alle er jo ikke like heldige der...det viktigste jeg syns er i allefall å ta hensyn til barna og holde dem unna evnt krangling og diskusjoner...og jeg syns at hvis de er gamle nok så skal deres meninger også bli tatt til vurdering...

[Anonym bruker]

GI fra deg barna til mannen? hmm,er ikke de like mye hans barn da? værste jeg hører!