Min mann innrømmet for tre uker siden...

[Anonym bruker]

Min mann innrømmet for tre uker siden at han røyker hasj innimellom.

Det ble vanskelig for meg å svelge, men jeg har "godtatt" det, på den måten at jeg er ikke moren hans og kan ikke bestemme over han. Og så lenge det ikke foregår i vårt hjem eller foran barna, har jeg i grunnen ingenting jeg skulle ha sagt.

 

Men nå har det seg sånn at etter han fortalte meg om det, har det skjedd ihvertfall fire dager i uken. Og jeg føler det begynner å bli for mye. Har prøvd å si det til han, og han sier at han skal ikke gjøre det så mye. Men så blir det til at han drar og prøver å få tak i, og blir ute i flere timer før han kommer hjem igjen..føler at det opptar mye av tiden hans, og at han nesten er besatt..

 

Jeg orker ikke tullete svar, vær så snill å være seriøse. Vet ikke hvordan jeg skal ta tak i dette / om jeg skal ta tak i noe eller hva jeg skal gjøre. Dette er noe som er meget i mot mine prinsipper, men jeg bestemmer jo ikke over han.

Er jo ikke sånn at jeg dumper han pga. det heller. Men jeg føler at det har blitt for mye nå...

 

Han har slitt med veldig mye stress, og dette hjelper ham å slappe av, så han bruker det på en måte som et medikament. Men likevel...

[Huldretuss]

Hm, jeg er ingen fanatisk motstander av hasj, men det høres ikke så bra ut det du skriver. Det at han røyker så ofte, og velger å bruke flere timer på å skaffe seg hasj... Man blir ganske paranoid av å røyke mye!

[Anonym bruker]

Ville ikke godtatt det. Forskning viser at hasj kan føre til psykiske problemer, så det er egentlig en ganske big deal når en familiefar røyker hasj flere ganger i uka.

 

Jeg tviler på at du får ham til å slutte hvis han ikke vil selv, men du må jo forsøke. Og så da må DU finne ut hva du skal gjøre. Bli eller gå. Selv om du ikke synes det er verdens fæleste ting å gjøre, så liker du jo åpenbart ikke situasjonen. Du har barn å ta hensyn til også.

 

Det han gjør er dessuten ulovlig, hva om han blir tatt med mer enn en brukerdose? Hva da?

[Anonym bruker]

Ja....

Jeg er egentlig ingen fanatisk motstander heller, for jeg vet at det ikke er så gale som mange skal ha det til. Men jeg har som sagt vært i mot det av prinsipp.

Men etter at han fortalte meg om det, har jeg lest en del om det, og snakket med en del folk ang. det. Og etter å ha selv sett han røyke, så har jeg måtte innrømme for meg selv at det er ikke så gale, fordi jeg ser at det hjelper ham. Og det er bra.

 

Men det er den paranoiaen. Føler at det viktigste å få tak i nå, er hasj. Det er akkurat som om at hele hemmeligheten hans løsnet da han fortalte det. Han sa han hatet å holde det skjult for meg, og var glad han hadde sagt det. Men det virker som at siden han sa det, er det liksom "greit" for meg nå. Og det er det jo egentlig ikke..

 

Syns dette er veldig vanskelig. Vet ikke helt hva jeg skal si eller gjøre. Har en vond klump inni meg.

 

 

HI.

[Anonym bruker]

Jeg vet det. Jeg har også tenkt på det ang. at det faktisk er ulovlig. Jeg har alltid vært et "ordens menneske" og derfor var det vel ekstra vanskelig for meg å svelge. Men nå forteller han meg om det hver gang, og han har aldri så mye heldigvis. Det er lov å bære 10 gram, og det meste han har hatt om gangen er 5 gram, og det er ikke så ofte det heller...men ja, jeg har sagt det til ham. Jeg nekter å bli alenemor fordi "pappa må i fengsel pga. hasj."

 

Han har allerede en del psykiske problemer.. Jeg vet at det kan føre til det, men jeg ser jo at for ham virker det beroligende (og "positivt".) Han klarer å slappe av, noe han sjelden gjør ellers.

Men dette har jeg også sagt at jeg ikke liker. Syns det er trist at han må røyke for å kunne slappe av.

 

Egentlig syns jeg veldig synd på ham, for han har det ikke så lett for tiden. Men det er veldig vanskelig for meg også.

Føler at han er skikkelig avhengig (selv om man ikke blir fysisk avhengig av hasj, men at det er psykisk vanedannende.)

 

HI.

[Gjest thricane]

min x røyket en del, og det er mye av grunnen til at det ble slutt. jeg synes harsj gjorde han til en likegyldig person, han ble veldig "gi faen" og gadd lite. ustabil i humøret. kan godt hende han slapper av mer akkurat der og da, men jeg tror ikke det er heldig over lengre tid. synes det skumleste med dette er at man tror det er så uskyldig pga man ikke får noen drastisk endring med det første.

 

du kan kanskje ikke bestemme over han, men du kan bestemme om du vil dele livet ditt med en person som stadig bryter loven, og risiker at du blir alene om omsorgen for barna, mens han selv stemples som kriminell, uten at han engang bryr seg om hva du mener om det. det synes jeg er respektløst og egoistisk.

[Anonym bruker]

Selv om det gjør ham beroliget og det virker "positivt" på han nå, så er det "senskadene" som er det farlige med hasj-røyking...

 

Har gått gjennom det samme med mannen min, så jeg vet hva jeg snakker om...

[Anonym bruker]

Hvordan går det med mannen din nå?

Er dere fortsatt sammen?

Hvordan fungerer dere?

 

Beklager om jeg spør mye, men jeg trenger å prate om dette, og har liksom ingen å prate med.

 

HI.

[temasti - vil ikke ha nr 4]

Nei, du bestemmer ikke over ham. Men du kan sette dine grenser for hva du skal være med på. Og hvis du spør meg, så syns jeg det høres ut som om du har flyttet dine egne grenser altfor langt. Dessuten tror jeg kanskje ikke du har turt å åpne øynene dine helt for hvor stort problemet er... Men du er jo på vei nå da... Jeg ville bedt om en anonym samtale på en ruspoliklinikk, lagt fram problemstillingen og tatt imot råd.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Takk for svar.

 

Ja, jeg har nok flyttet mine grenser for langt. Men jeg føler at dette er ikke noe han kommer til å gi seg med. Og jeg klarer ikke å gå fra mannen jeg elsker pga. dette. Det er en jævlig situasjon.

 

Da vi snakket om det, sa han at han absolutt ikke ville at moren skulle vite det (ergo han vet at det ikke er riktig.) Og jeg spurte han hva han hadde sagt om et av barna våre kom hjem og fortalte at h*n røykte hasj. Det hadde han ikke likt, og han hadde blitt skuffet og lei seg. Så noe er jo feil her...

 

Faen...for noe dritt.

 

 

HI.

[temasti - vil ikke ha nr 4]

Kan du overlate barna til ham en kveld og være 100 % sikker på at barna er trygge?

 

Hvordan påvirker hans avhengighet ham som far/samlivspartner?

 

Hvordan påvirker hans misbruk deg/deres økonomi/din tillit til ham?

 

Osv.

 

Tror du har mange spørsmål du bør stille deg selv, men snakk med noen som virkelig vet hva dette handler om! Det er drit vanskelig. Jeg vet, for jeg har vært der selv. Ja, det er noe dritt!

[temasti - vil ikke ha nr 4]

Og hånd i hånd med rusen, kommer løgnene og fornektelsen... Fire ganger i uken er slett ikke av og til!

[Anonym bruker]

Nei jeg syns heller ikke det er av og til. Jeg syns det er alt for ofte.

Jeg vet jeg kan stole på ham, og jeg vet at han aldri ville gjort det her med barna...men likevel...

 

Vet ikke helt hva jeg skal skrive.

Det var ikke dette jeg hadde sett for meg....

Faen..

 

HI.

[temasti - vil ikke ha nr 4]

Jeg veit endel om hvordan du har det. Send meg en melding hvis du vil prate mer... Legger meg nå, men bare ta kontakt hvis du vil! Uansett lykke til videre!!!

[Anonym bruker]

Tusen takk for det, tonetrollet.

Tenkte faktisk på å sende deg en pm, men da er jeg jo ikke anonym mer....men.....

 

Huff....

Sender en mld imorgen tror jeg...

Takk..

 

HI.