Tafatte fedre

[Anonym bruker]

Virker som det hovedsaklig er "bonus-mødre" og mødre som leser og skriver innlegg her. Det hadde vært fint om en og annen mann stakk hodet innom her, om ikke for annet enn å rette opp inntrykket.

 

Ved gjennomlesning av innlegg her på forumet virker det som det er bonusmødre som bestemmer fars forhold til tidligere barn, mens mor fortsatt styrer eget forhold til barna selv om hun har fått ny partner. Er det virkelig sånn?

 

Jeg leser innlegg om bursdagsgaver, hvor mye skal de koste? Ferier, kan man dra uten hans tidligere barn? (Alltid hans, ikke hennes - ser ikke ut til at mors nye mann legger ned veto mot barn fra tidligere forhold) Og nå sist - Kan vi slippe å ha med søsken når kjærlighetsbarnet skal i avisa?

 

Hvor er far?

[Anonym bruker]

hmmm.. Ja hvor er far? Far i dette huset sitter ikke på bim iallefall. Han bruker heldigvis nettet til andre forum enn bim..

 

Nei, du leiter nok etter fedre på feil sted. 99,9 % av de som er på Barn i magen er nok jenter..

 

men jeg kan jo si at selv om jeg skriver mine tanker og meninger her inne, så har far også sine meninger og sammen inngår vi kompromier. Det kalles forhold, men Bim er min arena.

 

Lise:)

 

 

[Anonym bruker]

HI her,

Ja, du har nok rett i det :-)

 

Synes bare det er underlig at far lar ny partner definere forholdet han skal ha til sine barn. Det er jo inntrykket man får hvis man leser innleggene her.

 

Jeg hsr selv barn fra tidligere forhold og har ingen problemer i forhold til biofar eller bonusfar. Synes de forholder seg til situasjonen på beste måte. I dag er biofar en super far. Men jeg undres jo over hva som vil skje den dagen far får kjæreste/kone. Det kan jo tenkes at hun vil det annerledes og ut fra innleggene her er det hun som bestemmer og definerer det.

 

For å være ærlig kan jeg ikke tenke meg at han vil finne seg i å måtte velge mellom henne og egne barn - akkurat som heller ikke jeg har måttet gjøre det i forhold til min nye mann. Her er alle inkludert uavhengig av gener.

 

Men det virker som en del menn må velge. Den nye kjæresten er så opptatt av å leke mor, far og barn at det ikke er plass til andre barn enn de hun selv deler gener med. Kona er sjalu på det "gamle" livet, forsøker å viske det ut og lar det gå ut over hans forhold til egne barn. Sorry, søstre, men det er det inntrykket man får av å lese innlegg her inne. Har aldri møtt en MANN som reagerer på at kona tar barn fra tidligere forhold med på ferie, kjøper dyre gaver til barna eller inkluderer dem i familien.

 

Er det virkelig slik eller er fremstillingen skjev her inne? Det var derfor jeg gjerne skulle sett hva mennene egentlig tenker?

 

[Anonym bruker]

Jeg er veldig enig med deg HI, du har sett noe veldig interessant. Jeg har også lest her inne en stund, og blitt mer og mer sjokkert over endel holdninger og ytringer. Nå håper jeg at dette stedet har blitt en "ventil" der mange får tømt ut sine frustrasjoner, men jeg frykter at virkeligheten desverre ikke er så langt unna det intrykket man kan få her.

 

Jeg er selv biomor til en særkullsdatter, og hadde stort sett ingen problemer med kommunikasjon eller avtaler med biofar, samt min nye samboer hadde ikke noe problem med å verken ommgås biofar eller hans familie, som feks ville treffe datteren min på 17. mai når hun ikke skulle være hos faren. Datteren min og min nye samboer har også et meget godt og nært forhold, og hun blir inkludert og er absolutt et fullverdig medlem av familien. Han gleder seg til hun kommer hjem til oss igjen etter å ha vært hos faren, og er med på alle store utgifter som sykkel, feriereiser samt kjører og henter henne på trening, i bursdager etc. Og altså stiller opp for henne i mye større grad enn faren gjør..

 

Alt dette var fint og greit, til biofar fikk seg samboer. Da ble det bråk i leiren, og jeg mottok sjikanerende meldinger på mobilen, mail etc. Og hun har totalt tatt kontrollen, svarer på meldinger på hjans telefon, bruker mailen hans etc. Og far aksepterer...

 

Så jeg tror absolutt at vi kvinner er mye vanskeligere å ha med å gjøre som stemødre enn stefedre er... Kvinner er desverre ikke like runde i kantene som menn er, de skal ikke "eie" oss på samme måte som kvinner ofte må... Det er fryktelig trist, og det er ikke rart det er krig i verden når man ikke klarer å ordne skikkelig opp i våre privatliv i større grad enn vi gjør...

 

Hadde vært meget bra om endel menn kommenterte innlegg her, men jeg tror ikke menn gidder å bruke tid på å svare på slikt, slikt er ikke så relevant i deres verden... Har man barn fra før så har man det, da håndterer man det, og ferdig med det.. Mens vi kvinner har en tendens til å gnage på ting og lage 100 høns av 1 fjær...

 

[Helene Harepus]

Min mann var innom på BIM for noen år siden, da var han nyfraskilt alenepappa og håpet på å få litt råd og støtte, fra noen som fant seg i lik situasjon, men sa at han hadde fått så mye hetsing og kjefting (pga at han var en mann og kunne dermed ikke ha noen gode egenskaper og det måtte være hans skyld at ting gikk feil), at han ga opp. Jeg vet ikke hvilket forum her inne det var, men det var de samme damene som drev med hetsing på alle innlegg han skrev, så han fikk aldri i gang noen nyttig dialog. Tenkte bare at hvis andre menn ble tatt like godt i mot, så er det kanskje ikke rart at de er sjeldne her inne..! :/

[Anonym bruker]

Det som dere påstår, påstår eksen til mannen min også. At alt ble ødelagt når jeg kom inn i bildet. Da var det jeg som begynte å regjere.

 

Sannheten er at nå når min mann har dannet familie med meg, og vi har fått tre små sammen, så har han ikke samme mulighet til å stille opp for eksen som barnevakt på samme måte lenger. Eksen påstår at jeg hindrer ham i det.

 

Hun forstår ikke at han ikke kan være like tilgjengelig lenger. Da jeg møtte ham jobbet han svart fordi han hadde så mye bidragsgjeld at han ikke hadde sjangs til å jobbe hvitt, for da ville innkrevningssentralen tatt omtrent alt. Da jeg traff ham betalte jeg ut hele gjelden hans (over 300 000 kr), og da kunne han få seg en normal jobb. Men nå måtte han være på jobben hver dag til klokken 16.00. Før tok han seg fri innimellom, og hadde barnet dersom eksen trengte "pass". Han hadde ungen fast annenhver helg, og de andre helgene hvis moren trengte pass da også. Ingen problem for ham da. Han var jo helt alene. Han hadde ungen i alle ferier, og flere uker om sommeren. Han sa aldri nei til å ha barnet i den tiden.( bare når han reiste på gutteturer eller skulle feste..noe som faktisk skjedde veldig ofte....men det har hun glemt)

 

Men så traff han jo den store, stygge og onde stemoren (meg), og da måtte han som sagt jobbe mer. I tillegg fikk han tre unger med denne onde dama også, og det var ikke populært. Da måtte jo særkullsbarnet dele pappaen med de tre. Og han hadde ikke råd til å skjemme ut særkullsbarnet lenger... for han måtte jo fø på de tre andre også. Og så måtte han kjøpe seg hus med den nye kona, og da ble det jo ikke råd til alle ferieturene lenger heller. Alt ble bare helt pyton nå. Eksen ble rasende, og hun fortalte alle hun kunne om hvor stygg og ond denne nye var. Hun la hele skylden på denne dama. Uff og uff alt ble helt forferdelig for eksen nå. Ikke hadde hun barnevakt lenger heller, for nå måtte jo faren til ungen hennes være barnevakt for de andre barn sine i stedet. Hun var overbevistst om at den onde stemoren var årsaken. Hun mistenkte henne for å gi ham tryllemiks som fikk ham til å gjøre sånn som hun ville....

 

I tillegg beskyldte hun henne i å være sjalu...så sjalu at hun nektet henne i å snakke med ham på telefonen. Hun var sikker på at det var fordi hun ville at han skulle glemme fortiden, og kutte alle bånd. At den reelle årsaken til at eksen nå ikke vil snakke med henne, er at hun bare skjeller ham ut på telefonen fordi han ikke vil være barnevakt når hun befaler ham, det forstår hun ikke.Eller at han ble lei av at hun slengte på røret når han ville si noe... da hadde hun jo fått sagt sitt ferdig. Ingen vits å kommunisere lenger da nei. Hun skjønner heller ikke at han nå er forbannet på henne fordi at det er nå hun lager kvalm. Nå når han sier nei til å være barnevakt innimellom.

 

Før gjorde han som hun ville, og da hadde hun jo ingenting å klage på. Det er nå hun klager, og lager sjau... og det har bidratt til at han har fått henne langt opp i halsen. Han har fått nok av alt tullet, og da gidder han ikke å stille opp for henne i det hele tatt. Nå har han ungen kun for dens sin del, og ikke for å hjelpe moren.

 

Dere biomødre skylder på eksenes nye partnere, men kanskje dere bør "gå litt inn i dere selv" også.... Kanskje dere har forandret holdning til barna deres sine fedre etter at han har funnet seg en ny partner? Kanskje dere har problemer med å akseptere at han har andre han også må stille opp for nå. Kanskje han ikke sa nei til dere før, når han bare hadde seg selv å ta hensyn til. Kanskje han faktisk heller ønsker å prioritere annerledes nå? ( Lett å skylde på at hans nye kone hindrer ham, men til syvende og sist, er det jo mennene selv som har siste ordet vet dere. Alt som angår ham, er jo hans eget valg).

 

Kona til en som ikke lenger kan fordra eksen...pga at hun ikke takler at han har gått videre, og at han har funnet lykken nå

[Anonym bruker]

Anonym 13.15!

Men hele poenget her er jo at også stemødre må gå inn i seg selv!Skal et forhold fungere, så må ALLE parter trå til!DU kan ikke bare forvente at din biomor skal forandre seg!

Se det fra hennes side!Det er tydelig at hun synes de to hadde et godt sammarbeid i forhold til barna, men plutselig kan han ikke stille opp!Er det ikke likemye HANS barn?At du mener at han stiller opp som barnevakt, viser jo bare hva slags syn du har på disse barna!En far eller mor er aldri barnevakt for sine egne barn!!De har en PLIKT til å stille opp for bqarna (selv om det passer deg, eller ikke!!)

 

At han prioriterer anderledes, er det noe positivt da?Fordi du kom inn i bildet så skal DU og deres prioriteres foran "gamle"barn?

Klarer du og forestille deg hvordan det er for en biomor, når hun føler at far ikke er like glade i sine gamle barn som sine nye?Eller er du så inntyllet i din egen rettferdiggjøring av situasjonen?

Jeg tror ikke det er at biomor ikke tåler at din mann er lykkelig!Jeg tror at hun ikke tåler at deres barn blir prioritert sist ,noe som er helt tydelig etter ditt innlegg!Det verste er at du tydeligvis mener dette er riktig!!!

Nei, etter mitt syn så må nok du ta din del av denne "sure"situasjonen, du også!!!!

[Anonym bruker]

Hun sa vel strengt tatt at han ikke lenger kunne fungere som barnevakt, slik som mor hadde brukt han tidligere.

Har selv en mann med en eks som er typisk ut å feste eller ringer når hun vil ha venninnekvelder etc. Men hun vil ikke miste bidrag og hun vil ikke miste noe previlegier eller funksjonen som hovedforsørger.

Men nok om det.

Jeg vet ikke hvordan det er med deg, men når vi fikk får første kunne ikke jeg forvente like mye av min mann i forhold til dette barnet som jeg hadde kunnet om han ikke hadde hatt barn fra før. Og med andremann kan ikke jeg yte like mye som med førstemann fordi jeg også har ansvaret for det barnet.

Han har heletiden måtte spre seg på flere, og nå må jeg det også. Det er jo ikke slik at de som kom først skal få det samme som de alltid har fått, og de som kommer til senere skal få hva det nå enn er som er resten til enhver tid.

Alle søsken må dele mammaen og pappaen sin med de andre, slik er det bare og det er rett og rimelig. En kan ikke si det er egoistisk ovenfor barnet å ville ha flere barn, fordi en beriker jo dem også i forhold til hva søsken gir hverandre.

Hun sa ikke noe om at de skulle prioriteres foran de "gamle" barna, men bare at de skkulle prioriteres de også.

[Gjest]

Helt enig med deg anonym over,

 

Her inne tolkes mye i verste mening hvis det er en stemor som har skrevet innlegget. Ja, det er mange stemødre med små hjerter her, men sikkert minst like mange mødre med tilsvarende små hjerter.

 

Mye av konfliktene og vanskelighetene i en nyfamilie dukker opp når det blir forandringer. Først for foreldrene og barna når kjernfamilien splittes, så når foreldrene får nye partnere - det at far får ny partner er visst det verste som kan skje.....

 

Så hvis stemor er så frekk å få barn med sin kjære så er helvete løs.... da får ikke de første barna far for seg selv lenger osv.... kjære dere mødre; hvis dere er så himla opptatt av at den "gamle" kjernefamilien skal holdes i hevd: hvorfor skilte dere dere? noen av dere er nok bedratt og forlatt av barnefar (jeg henvender meg ikke til dere), men jeg tipper at minst halvparten av dere har valgt å gå selv - all statistikk viser jo at det er flest kvinner som går først ut av samlivet.

 

Når vi stemødre som prøver å inkludere stebarna i familien vår, så blir vi beskyldt for å prøve å overta "morsrollen". You are damned if you do and damned if you don't! Fasiten på et lykkelig liv som stemor i en nyfamilie er å la biomor styre som hun alltid har gjort og for all del dele mannen din med henne for hun var jo der først!

[Anonym bruker]

Jada!Men det går jo tydeligvis andre veien her inne også!Alt vi biomødre skriver her inne blir OGSÅ tatt i værste mening!

Hele poenget mitt er at vil man ha et forhold til å fungere, kan man ikke sitte og vente på at DEN ANDRE skal forandre seg!

Ha litt forståelse for andre parten også!

Uansett hva biomor mener eller ikke mener, så blir det jo tolket til at hun gjør ting for å være slem med stemor!

Om BEGGE parter klarer å sette seg inn i den andres tankegang, så er det utrolig hva som kan løses!

Det er ikke snakk om å ta vare på "gamle" kjernefamilien!Det er snakk om at far aldri blir mindre far for sine "gamle" barn, bare fordi han får nye!Og at dere stemødre synes det er en selvfølge at gamle barn skal bli fortalt at "desverre, far har ny familie nå, så dere er ikke like viktige" er helt utrolig!

Det dere ikke skjønner er, at det er DETTE mange biomødre reagerer på!Men dette kommer dere ikke til å forstå før den dagen dere eventuelt opplever at deres mann starter opp enda en ny familie!

 

[Anonym bruker]

Jeg tror det er mange biomødre som helst vil at faren skal ha barna mesteparten av tiden, men dersom de gir mer av samværstiden til ham, så mister de penger... Mange slike tilfeller ja.

 

Og fedrene gir seg. De har barna mer enn det som er oppgitt hos NAV, og lar moren få pengegodene uansett.

 

Og når far senere får seg kone og flere barn så tar de det som en selvfølge at de skal slippe like lett unna videre. Ha barna mindre selv, og beholde pengegodene de har. Det at far får flere å ta ansvar for...økonomisk, er de for egoistiske til å bry seg om. De tar den letteste utveien, og skyller på en utenforstående... Stemor.

 

Det er helt håpløst å prøve å få dette til å bli noe enkelt.

[Anonym bruker]

Jeg er ikke så aktiv akkurat her inne på mine dine våre barn, men må innrømme at jeg til tider har lest litt da jeg har en typisk storfamilie.... mine, dine og våre barn.

 

Jeg er også sjokkert over de holdninger som noen av damene her inne utrykker. Når jeg valgte mannen min, så valgte jeg også hans barn. Det hadde vært helt uaktuellt både for han og meg at det var annerledes. Han må forholde seg til mine barn, og jeg hans. Dette gjelder også x partnere. Ikke det at vi er så inmari gode "venner", men vi forsøker alt vi kan og gjøre det så smooth vi kan for barna våre. De er tross alt skadelidende oppe i det hele. De har ikke valgt at mamma og pappa ikke bor sammen.

 

skulle vært artig og visst hvor mennene deres var hen? Skulle nesten ønske de kunne lest litt om hva slags tanker dere har om barna, fortid er fortid og jeg gleder meg til de flytter ut... Får helt sjokk jeg. Er dere så tøffe ovenfor mennene også? Forteller dere hvordan dere føler det?

 

Tenk dere selv deres egne barn i samme situasjon... ingen forhold har garanti for å holde, og selv om dere får "kjærlighets-barnet". Hva da hvis noen andre får ansvaret for deres barn annenhver helg?? Hva hvis deres barn da blir satt på sidelinjen, og noen gleder seg til barnet flytter fordi det er en del av en fortid man helst skulle vært foruten?

Som mor må jo det være en helt grusom tanke.

 

Ja ja.. jeg måtte bare få ut litt gørr. Tenk dere litt om jenter, dere har utrolig umodne uttalelser til tider. Fortid er ikke fortid når dere finner en mann som har barn, det er der dere tar fullstendig feil. barna er en stor del av han! Det vil det være uansett alder også...... 3 år eller 25 år, alltid godt å ha en far og komme hjem til.

 

 

[Anonym bruker]

MANNEN MIN ER OFTE HER INNE OG LESER. Han vet hva jeg har skrevet, og er fullstendig klar over mine meninger og følelser. Vi snakker ofte om problemene som er rundt dette temaet. Han er fullstendig enig med meg, og han er ikke på talefot med eksen lenger. (All kommunikasjon går gjennom datteren han har fra før av).

 

Mannen min synes ikke det er så mye barnslig her inne. Han er helt enig i at det mest barnslige faktisk kommer fra biomødre. Ikke rart mennene sliter med å forholde seg til særkullsbarnet sitt sier han, når moren/eksen ikke greier å slippe taket og gå videre. Han er av den oppfatning om at fortid er fortid. Men barna er fremtiden ( ikke eksene, selv om de er mødrene til et av/noen av barna)

 

Min mann er ofte sjokkert etter å ha lest her inne. Han blir provosert når han leser innlegg fra biomødre som er fast bestemt på at de og fedrene alltid vil være knyttet sammen pga barna. Det er han dypt uenig i. Han mener at det kun er barna som er knyttet til ham, og hva mor angår så gir han f... i det.

 

Han er også sikker på at de fleste menn /kvinner er glad for barna de har fra før av, men han er like sikker på at de aller aller fleste skulle ønske den nåværende partneren var den ekte moren/faren til barnet. At de fleste skulle ønske de slapp å ha en eks som mor/far til sitt barn.

 

Jeg har også et barn med en eks, og jeg er helt enig med min mann at jeg skulle for alt i verden ønske det heller var han som var faren. Jeg liker absolutt ikke å sende barnet mitt bort til en eks som nå så og si er helt fremmed for meg.

 

Og jeg må absolutt si meg uenig med de biomødre som står fast på at de føler seg knyttet for alltid til eksen, pga at de er begge foreldre til samme barn. Det kan jeg ikke forstå. ( Bortsett fra dersom de ikke er kommet over eksen da vel å merke)

 

Stemor/ biomor til to felles og et særkullsbarn

[Anonym bruker]

Da kan jeg referere til min EKS som OGSÅ er inne på disse sidene for å lese!

For det første er han skremt over synet mange av stemødrene har her inne!Og som ham sa :hadde JEG funnet meg en dame som hadde et slikt syn ovenfor mitt barn, så hadde det blitt brått slutt!

MIn mann er også inne her og han sier det samme!Om stemødre har et slikt syn på sine stebarn, hvorfor går de ikke da?Eller hvorfor velger de overhode å BLI sammen med en mann med barn fra før?!

At din mann mener at man ikke er knyttet sammen for alltid fordi man har barn sammen, sier mere om din mann enn du aner!

Stakkars biomor sier nå jeg!!!

At all komunikasjon bare går gjennom datteren hans, er en umoden måte å forholde seg til situasjonen!Ikke er det riktig ovenfor barnet heller, som skal bli en privatsekretær for to voksne som ikke klarer å oppføre seg voksent!

Jeg og min eks må forholde oss til hverandre så lenge vårt barn er i livet, og på denne måten er vi knyttet til hverandre!

Vi er begge vell etablerte på begge sider og 100% ferdige med hverandre!

Men som voksne mennesker må vi ta ansvar for at vi har et barn sammen, og vi må sammarbeide og snakke sammen, noe vi ikke hadde gjort om det ikke hadde vært barn inne i bildet!

[Anonym bruker]

Stebarna er som regel ikke problemet... men mødrene deres som ikke greier å slippe tak i eksene sine. Biomødre som stikker kjepper i hjulene....det er det som er problemet hos de fleste. Biomødre som vil ha makt over faren til barna sine. (Det behøver ikke bety at de vil ha eksen tilbake...men de vil bestemme over hans forhold til ungene)

 

 

...Og helst vil biomor at han skal føle seg knyttet til henne og barnet de begge er foreldre til. Hun vil ikke ha ham selv kanskje, men hun vil allikevel ha kontroll over ham. Og slike biomødre er de som har store problemer med at eksen danner seg en ny familie. Det blir et stort tap for henne, når hun må innse at hun er og forblir fortid. At det bare er barnet som skal ha en fremtid med ham.

 

 

 

[Anonym bruker]

Helt enig med deg anonym over

 

Leser stadig på aleneforeldredebatten innlegg med overskrift som :

 

" Jeg ønsker ikke barnefaren tilbake,- men jeg kvir meg allikevel til den dagen han finner en ny"

 

Og til disse innleggene, kommer det mange svar fra alenemødre med den samme tanken.

 

 

Det sier jo litt det... !!!!!!

[Anonym bruker]

Men snu på flisa da:

 

ville du virkelig ikke ha litt blanda følelser for å sende barnet ditt til en nesten ukjent kvinne?

Selv om dama sikkert er både hyggelig og grei,så må man som mor få lov til å være litt skeptisk eller?

Det er jo ikke dermed sagt at man er en sjalu heks!

Man er bare en mor som vil det beste for sitt barn.

 

.

 

 

 

 

 

[Gjest]

Hvis jeg som mor skulle sendt barnet mitt til en "nesten" ukjent kvinne så ville jeg forsøkt å bli kjent med henne. Jeg leverer ikke barnet mitt til en ukjent barnevakt/dagmamma etc. Jeg gjør faktisk ganske mye for å bli kjent med barnevakten - om vi parter lett sammen - rydder unna usikkerhet osv. gir mye skryt i tillegg til betaling.

 

Som god mor til mitt barn ville jeg vært avhengig av at stemor var glad i barnet mitt og brydde seg om det. og det ville vært mye opp til meg å legge forholdene til rette for at stemor og barnet mitt hadde det fint sammen. Far har selvsagt en viktig rolle i denne kabalen. Det viktigste er at de voksne setter seg ned på et tidlig tidspunkt og lufter forventninger og rollefordeling og har en felles forståelse av hva hverdagen med mine, din, våre barn skal innebære. Ved forandringer i livssituasjon bør en ha nye møter.

 

Slik det er i dag så finner kanskje foreldrene ut hvordan de skal gjøre ting etter skilsmissen - ikke alle gjør det en gang. Så kommer det kanskje inn nye partnere med tid og stunder og disse skal da finne ut av seg selv hvordan de skal håndtere familierelasjonene i en oppløst familien. For min del er etterpåklokskapen den beste fasit