Hvordan husker du fødselen din?

[Gjest]

syns det er så utrolig mye rart med den der fødselen... Alt var så "twilight zone"... For det første husker jeg nesten ingenting av fødselen nå i etterkant (og det er bare 11 dager siden!) Til og med når sambo forteller og forklarer husker jeg ingenting av de siste timene. Huker ikke at vi gikk til bilen, at vi kjørte eller når vi kom inn på fødestuen. Og de få glimtene jeg husker... jeg klarer IKKE å se dem fra mitt eget synspunkt, ser det liksom utenfra. Når jeg tenker på f.eks da hun sa det var full åpning, husker jeg det fra siden, som om jeg så meg selv og jordmor, og ikke fra der jeg lå. fra hun kom ut husker jeg alt.

 

I tillegg føltes alle greiene så kjente. Riene føltes som veldig kjente smerter, når vannet gikk kjentes det ut som om jeg hadde opplevd det før og pressriene kjentes så kjente ut dem også...

 

flere som opplever det slik? hvordan husker du fødselen din?

[manonym]

Husker fødselen min som litt skrekkblanda fryd for å si det sånn=) Glad det endelig starta, men gaaanske så bekymra for hva som egentlig venta meg=)

 

Vil ikke påstå at smertene virka kjente nei. Langt der i fra;)

 

Husker det meste, men litt som du sier - litt utenfra liksom.

[lengter daler ned i skjul...]

jeg husker alt,vet ikke om det er fordi det gikk så fort, fra første rie til kevin var ute tok det 6 timer. eller så hadde jeg ikke så jævlige smerter som noen kanskje? var ikke dopet med noe smertestillende. klarer liksom ikke helt å slippe det på en måte, tenker mye på fødselen, går igjennom alt i hodet mitt om og om igjen, akkurat som at jeg liksom trenger å bearbeide det på en måte. 8 uker siden nå. men jeg er enig i at jeg kjente igjen smertene selv om jeg aldri har kjent det før. både rier og presserier og sånn, føltes veldig naturlig på en måte.

[Gjest]

Må nevnes at jeg hadde veldig sterke og hyppige rier på slutten da, gikk jo veldig fort denne fødselen min, kanskje derfor jeg opplevde det slik...

[Storebror & Lillesøster]

Hadde ikke smertestillende men følte likevel at jeg var i en annen verden,var vel rusa på smerten he,he...

 

Ja smertene minnet meg om menssmertene mine sinnsykt vonde,men trodde hele tiden at det kom til og bli vondere så var overasket da han var ute,husker heller ikke alt og enda forteller mannen min ting jeg ikke husket,litt moro men smårart også hvordan smertene kan påvirke oss,var veeeeldig trøtt også da,hadde ikke sovet på over et døgn,hadde visst sagt det at hvis ikke han kommer snart så sovner jeg.

[Gjest]

Husker begge fødslene godt, men den siste i januar er vel mest detaljert...

 

Fikk rier på fredagskvelden (10 dager på overtid) og reiste på Føden når mamma kom for å passe eldstemann. Ble møtt av jordmor og de sjekket åpning etc.

Dessverre dabbet riene litt av da vi var der, og vi ble sendt hjem igjen kl 01 på natten. Jeg ba pent om å få bli, men neida. Da jeg kom hjem la jeg meg ned i sengen og prøvde å slappe av. Fikk utrolig sterke rier, og spydde to ganger.

 

Da klokken var ca 04 lørdagsmorgen sa jeg til samboer at vi måtte reise ned igjen til Føden... Var skikkelig redd for å føde i bilen. Kom inn på Storken og hadde nesten full åpning.

 

Sto i prekestol mens han kom helt ned. Måtte sette meg på sengekanten da jeg skulle presse...

Ut kom et gutt som var stjernekikker (nesen opp) på 4780 g og 55 cm.

 

Sinnsykt intenst, men en fantastisk opplevelse!! =)

[*bolla pinnsvin*]

Jeg husker stort sett alt som skjedde (tror jeg i hvert fall) og av alle ting husker jeg det som koselig (!!), noe jeg egentlig ikke kan tro var tilfelle da jeg stod midt oppi det. Det fine er at jeg ikke gruer meg det grann til neste gang