Hva synest dere om dette

[Anonym bruker]

Mor og far har en avtale om vanlig samvær, en overnatting i uka og annenhver helg, dessuten skal han ha barna hver dag i alle skoleferier bortset fra jul og påske som går på omgang. Han betaler bidrag i forhold til dette.

Mor vil ofte ha barnefri også helgene hun skal ha barna, og får ungene til å spørre om de kan komme til far, eller hun spør selv om han ikke kan ha dem, vi har barna mesteparten av helgene.

Påske og nyttår, samme med romjul da kommer som oftes barna til oss da også, for det er egentlig bare julemiddagen og pakkeåpning hun synest det er stas å ha dem.

Vi har dem også ofte i ukene både dager som slenger her og der, eller i litt lengre perioder, slik at hun kan få ta seg inn igjen, slik at hun kan jobb litt, slik at hun kan ha tid til seg selv.

182+183 dager er 50-50 på årsbasis. Vi har hatt hans unger mellom 170 og 180 overnattinger de siste 5 årene.

Hun er alltid vanskelig om vi noen få skjeldne ganger har måttet bytte en helg, hun får hysteriske reaksjoner om det blir nevnt at bidraget må tilpasses hvor mye vi i realiteten har barna.

Nå i helga skulle han ha barna for henne, hun skulle jobbe søndagsvakt. Men så kom hun å sa at hun gjerne ville tilbringe litt tid sammen med dem, og det var jo tross althennes helg, så om hun ikke kunne lever dem før ettermiddagsvakten søndag. Så da fikk barna ny beskjed igjen! Greit nok vi tenkte dette er jo litt bra, men det varte jo bare til sent lørdags ettermiddag, da sikkert noe mer fristende dukket opp, og hun ringte og styrte om ikke han kunne ha dem. Han sa NEI det går ikke ettersom vi sto i fullt oppussingsprosjekt og malte stua, med vindu åpne og egen barnevakt. Barna ble levert på døren tidlig søndags morgen.

Jeg synest hun er en dårlig mor! Jeg tenker faktisk er det mulig å være sånn ovenfor sine egne barn? Så våger hun å snakke om at de ikke skulle føle seg velkommen om vi ikke dropper å gå i en 60 årsdag til en i hans familie vi er invitert i, og stiller opp, det er tross alt hans helg med dem, og siden han er helgepappa ser han dem jo så veldig skjelden. Er hun faktisk helt syk, eller dum, ser hun ikke forbi skylappene?

[Anonym bruker]

ring familievernkontoret og få satt opp ny samværsavtale. ta deretter kontakt med nav for bergning av bidrag!!

rett får være rett -BEGGE VEIER !!!!

[Anonym bruker]

Hadde akkurat samme situasjon her, så far foreslo å ha dem fast 50% men det hadde hun ikke råd til sa hun, så han kunne godt få ha dem men pengene ville hun ha likevel.Da satte vi ned foten og sa at nå får det være nok, og sa nei hver gang hun spurte om å ha dem utenom samvær uten at hun tok det igjen på et senere tidspunkt. Da ble hun helt vill og anklaget far for ikke å ville ha dem. JO, han VIL ha dem! Men han vil ikke betale henne for å ha dem og så likevel gjøre all jobben når hun heller vil feste og herje! Trist med dårlige mødre som får barn kun for å tjene penger på dem. Går fra dem om kveldene, bruker bidragspengene og barnetrygden på seg selv men barna går for lut og kaldt vann!

[freebird]

Jeg kjenner meg mye igjen i historien din, opplever også en biomor som dytter barna over på oss samtidig som hun stadig minner far på at "nå må han for en gangs skyld høre litt på henne og hjelpe henne" osv. Om hun spør oss om vi kan ha barna for henne sier vi ja om vi kan og ferdig med det. Om vi to uker senere spør om litt hjelp så kommer det først et krav om at da må vi hjelpe henne før hun kan si ja. Det er jo snakk om å ha sine egne barn for svingende!!!

 

Biomor har hatt alle skattefordeler samt barnetrygd for begge barna, selv om vi i praksis har hatt barna 50/50 i mange år. Dette har hun dog godtatt og mannen min har ikke betalt bidrag på mange år. Hun har brukt barnetrygd på bhg/sfo, mannen min har bare betalt 50 % av resterende beløp.

 

Vi står nå på trappene til familievernkontoret, mannen min vil ha et av barna skrevet over på seg slik at han får noen skattefradrag også. Biomor har først vært åpen for dette men trodde plutselig at hun skulle tape penger og satte seg på bakbeina. Mannen min har forfattet en avtale hvor barnet blir skrevet over på ham men at hun beholder all barnetrygd til minstemann er ferdig med sfo, men vi regner ikke med at hun vil godta avtalen. Hun er nemlig fast bestemt på å endre på samværstiden slik at hun får mer tid med sin nye kjæreste, noe min mann ikke er interessert i å ta hensyn til. Barna har hatt en fast rutine i mange år og det er uaktuelt å endre på det bare fordi hun har ny kjæreste!

 

Jeg har notert ned i min kalender hver dag vi har hatt barna, de siste tre årene har vi hatt barna 2-3 uker mer enn henne totalt sett. Dette er jo ikke noe håndfast bevis mot henne i en evt sak, men hun kan jo få problemer med å forklare det. Antar at du holder track, fortsett med det. Mannen din kan også forfatte en privat avtale hvor det kommer fram at det skal være rettferdig, fortell henne rett ut hvor mange dager dere har barna for dette tror jeg rett og slett ikke at hun "ser" selv. Om hun nekter så er det familivernkontoret neste, ikke la henne ture fram som hun har gjort til nå!

 

Kjenner din frustrasjon veldig godt, om det er noen trøst så er du ikke alene. )