Og der fikk jeg en påminnelse...

[phantomet]

om hvorfor jeg har valgt den utdannelsen jeg har, og hvorfor jeg vegrer meg til å gå tilbake i jobb....

 

Er tilbake fra trilletur. Luftet hunden, handlet og trillet Måka til han sovnet... (Litt nedenfor huset vårt er det er friområde som det er fint å la hunden løpe løs, og det er flott turvei å trille på. Og i andre enden er butikken...Hendig igrunnen!)

 

Vel for å komme til og fra dette friområdet må jeg klatre ned en kleiv/turvei og i bunnen av denne lia er det en barnhage. Vi kan høre ungene når vi er i hagen, og se ned på dem fra terrassen når bladene har falt fra trærne. Hver gang jeg går forbi titter jeg på ungene, hører på dem som prater og nyter synet av lek. Idag var ikke noe unntak.

 

På vei hjem derimot går det litt trått opp bakken, så jeg får enda mer tid til å følge med på aktivitetene i barnehagen.

 

Og idag hørte jeg sår fortvilet gråt og hulking etter mamma, og så en liten gutt på 2-3 år som tuslet bort fra alle de andre, med en eldre gutt etter seg. Den eldre gutten var tydelig storebror, som prøvde å trøste så godt han kunne sin triste lillebror. Jeg ble stående å følge med, og etter lang tid kom det en ung assistent til for å sjekke hva som foregikk. Men det kom ikke så mye forståelig ut av den lille gutten, men storebror forsøkte å forklare hvorfor han gråt.

 

Mens han snakket avbrøt en annen mannlig assistent samtalen fra et stykke unna. Han sa høyt: "Det er ingenting å bry seg om. Det er ikke noe alvorlig. Han falt bare å slo seg litt. Slett ingenting å gråte så fælt for, for det gjorde ikke så vondt!" Dermed gikk assistenten, som opprinnelig kom til for å sjekke, fra den gråtende gutten og den fortvilte storebroren som prøvde å trøste, uten engang å gjøre et forsøk på å hjelpe dem ut av situasjonen.

 

Jeg ble helt dårlig der jeg stod. Guttene gikk enda lengre vekk fra de andre, og den såre gråten tok seg bare mer opp...

 

Idet jeg snudde vognen med Måka i for å gjøre noe for å hjelpe guttene, kom det en eldre dame rundt huset, og hun oppdaget guttene, og gikk rett bort til dem. Satte seg ned på huk, og spurte hva som var så leit...Storebror forklarte, den lille gutten hulket, og damen snakket rolig og trøstende til dem begge...etter lang tid, noen minutter, tok hun guttene i hver sin hånd og leide dem inn på avdelingen for de måtte jo tørke bort litt snørr...

 

Det var med lettelse jeg gikk videre opp bakken, vel vitende om at det ihvertfall fantes et menneske med medfølelse og omsorg som klarte å se ungene der i barnehagen...men samtidig blir jeg bekymret for holdningene til andre barnehageansatte.....

[dritgrei hei hei!]

... og jeg kjenner at det koker over.... JEG BLIR SÅ FORBANNA OVER AT DET FINNES SÅNNE MENNESKER I BARNEHAGER, OG DET FINNES MANGE AV DEM!

 

Nei fader heller, du har jo ikke noe å vegre deg for, du kan det jo, og du kan formidle hvordan man tar vare på barn! Hurra for deg som finnes, og som en gang kommer til å lære duster hvordan man tar vare på barn!

Sånn -

hilsen meg, som kommer til å hugge hodet av neste barnehageansatt som ikke tar vare på mine barn!

[Attpåklatten :-)™]

Æsj, sånne opplevelser og mennesker skulle ikke hatt lov å jobbe med barn i det hele tatt! Det er igrunnen rart at det ikke er strengere regler for hvem som skal kunne steppe inn i en barnehage...

 

Vi har vært heldige med alle tre, har jo hatt barn i barnehage til og fra i 15 år og aldri har jeg opplevd noe slikt! Alle mine har hatt gode og trygge ansatte som har hatt tid til kos og trøst, og fått barna til å glede seg til å gå i barnehagen:-) Og det er jeg evig takknemlig for!

 

Vi får håpe det hører til sjeldenhetene med kalde og kyniske ansatte. Jeg tenker at slike mennesker ikke gidder jobbe et sånt sted så lenge....og at det er det gode som vinner til slutt:-)

[Plutseliten :)]

Jeg får helt vondt inni meg og blir også sint når jeg leser sånt.

"det var ikke så vondt" : hva visste han om det?

Og den fortvila storebroren som prøvde å trøste...uff...

Jeg er også glad for at vi skal bruke samme barnehage der datteren gikk,jeg kjenner personalet som er de samme enda.Og er også så glad for at jeg er så heldig å få ha Adrian hjemme et år til....

 

Tror også jeg hadde vært i stand til å hogge hue av barnehageansatte som hadde oppført seg så kald og ufølsomt.

 

Heldigvis er det få av dem velger jeg å tro )

[Dailis]

Forferdelig at slike jobber i barnehagen.

Vi har hatt noen runder med mine unger også.

eldstemann har fortsatt vondt i ryggen etter han som 2 åring slo seg. "jeg tror han datt ned fra et tre, var ikek så farlig..." er masse slikt, småerter barna som griner og slikt. "se på **** som griner, bare sitt der borte du"

 

Grrr. Heldigvis orker ofte slike ikke jobbe der så lenge.....

Skjønner ikke at de ikke er mer selektive på hvem de ansetter til en slik viktig jobb nei.

[Maud]

Det er jo derfor sånne som deg burde gjøre seg gjeldende i barnehagene! Det er også derfor jeg noen ganger får vondt i magen når jeg leverer minstemann i barnehagen... I min tid i PP-tjenesten opplevde jeg dessverre flere slike episoder. Når de viser frem sånt med besøk innenfor veggene, hva skjer da ellers?? Den magre trøsten er at sånne som han du overhørte neppe har vett til å forstå at en slik kommentar ikke er OK. Dermed er han forhåpentligvis ikke verre uten vitner enn med.

 

Godt det finnes voksne damer med empati og ekte omsorg også da! Det er sånne jeg velger å tro at det er flest av i barnehagen til minstemann ;-)

[♥Snulder]

Å hellan.... stakkars gutten!!!