Til dere som har født med epidural:-)

[To barns mor og 75-modell.]

Hadde dere valgt det igjen? Eventuellt hvofor? Hvordan opplevde dere det før og etter dere fikk den, under selve fødselen?

[Dezi]

Ja, jeg håper jeg får det denne gangen også. Var vondt nok med epidural for og si det sånn.. Kjente ikke stikket i det hele tatt, nok med og puste inn lystgass og huske og puste. Trengte ikke riestimmulerende og hadde fine pressveer med epiduralen også.

Ingen negative bieffekter for min del altså. Anbefales!

[Frøya79 - dobbel glede :-)]

Hei! Jeg ble igangsatt første gang pga. vannavgang uten rier. Gikk fra umoden livmorhals til full åpning på 4 timer - så jeg har ikke hatt en A4-fødsel. I alle fall var jeg innstilt på å prøve mest mulig naturlig fødsel, så lenge jordmor mente det var forsvarlig. Problemet var bare det at jeg ikke klarte å stå i mot trykketrangen som oppstod rundt 5 cm åpning... Han hadde et stort hode (39cm), og det lå litt på skrått i bekkenet, og da trykket det noe helt forferdelig. Men det var jo alt for tidlig å begynne å trykke... Derfor ble anestesilegen tilkalt, og jeg fikk epidural (8ml:noe som er den miste dosen de gir). Dette var tilstrekkelig til at jeg klarte å hyperventilere meg gjennom de for tidlige pressriene, og det tok faktisk toppen av smertene. Jeg følte derimot ikke at epiduralen hjalp noe særlig i utdrivningen. Det var sinnsykt vondt (og jeg revnet en god del) på tross av epiduralen. Kjente godt at jeg ble klippet, og måtte ha masse bedøvelse etterpå når de skulle sy meg... så jeg kan ikke ha vært så veldig bedøvet. I dagen etterpå kjente jeg ingenting til at jeg hadde hatt epidural. Ikke en eneste bivirkning. Så min konklusjon er: Gjør det du føler er best for deg selv, men lytt til jordmor sine råd! Lykke til!

[Marit & de 3 knøttene]

Jeg har født 2 ganger. En med epidural og en uten.

Fikk epidural på første fødselen pga at den var så langvarig og hard. Epiduralen hadde god effekt en stund, men da jeg skulle begynne å presse hadde jeg ingen trang til det og ble nødt til å presse uansett. Var som å påføre seg selv smerte mot sin egen vilje. Veldig smertefullt! Fikk en STOR gutt på 55cm og 4520gr.

 

Andre fødsel var helt super!! Eneste jeg trengte var litt lystgass rett før pressriene kom. Og på ett press var jenta ute! 18mnd etter førstemann, 3770gr og 52cm. En drømmefødsel som jeg har store planer om å gjennta i mars! Hehe... ;-)

[Gjest]

Hvis fødselen varer like lenge som sit, så er svaret ja.

Ellers ender jeg opp med keisersnitt. Epiduralen sørget for at jeg fikk samlet nok energi til å føde "normalt", så jeg er evig takknemlig!

Men en ting lærte jeg fra første "runde". En bør ikke planlegge for mye hva som skal skje på fødestua, for plutselig opplever du det stikk motsatte... ;o)

Her skulle nemlig alt skje naturlig...jommen sa jeg smør ;o)

[mia_mor_med_bebi_i_magen]

jeg har fått epidural 2 ganger (eller egentlig tre for andre gang satte de den 2 ganger for og være sikker)

Jeg kjente overhode ingen effekt enda gang nr 2 fikk jeg spesial blanda epiduraler som var mye sterkere og i høyere doser da fødselen var vanskelig.

vær forberedt på at det kan faktisk hende at epiduralen ikke har noen virkning på akurat deg, dette er dessverre ikke uvanlig, vet mangen som har opplevd det samme, men det er verd og prøve syns nå jeg, er enig med den andre her som skriver at den hjelper vaffal ikke i utdrivings fasen + at dn gjør du mister pressriene, jeg har født begge ganger uten pressrier og syns ikke det var no problem. jeg hadde også stor gutt på neste 4,5 kg med brede skuldre

[barnII 15.02.08]

hei!! Jeg ville valgt det igjen hvis de anbefaler det. sist gang hadde jeg hatt rier i ca15-20timer da de anbefalte epidural ettersom det gikk så sakte da fikk jeg sove litt (jeg begynnte fredags kvelden---fikk henne søndags morgen)

så når det var full åpning, skrudde de av epiduralen og da satt vi(pappan, jordmora og jeg) og ventet på at jeg skulle kjenne trang til å presse. etter ca 10min tror jeg, kom pressetrang og riene tilbake og jeg var klar. ikke noe problem. og hadde masse energi til å presse ettersom jeg ikke hadde kjent noe til riene så lenge jeg hadde epidural.

kan ikke huske at jeg synes det var noe vondt å ta epidural(selve stikke) litt ubehagelig å sitte sånn man må sitte med megastor mage bare.

[Beama]

Jeg måtte ha epidural med min første på grunn av seteleie.

Og jeg vil ikke ha det i neste fødsel med mindre de har medisink grunnlag for det.

For det første gjorde det vondt når de satt den i ryggen, ikke så lett heller å sitte i ro med rier. Måtte sitte den to ganger før de traff...

Ikke hadde den noen smertelignende effekt heller... eneste den gjorde var å stoppe opp fødselen.. så da måtte de til med drypp.. og da ble riene enda vondere.

 

Så denne gang vil jeg klare meg uten! =)

[Mammare]

Jeg var helt åpen for å se hvordan det gikk, tenkte at jeg skulle ha smertelindring dersom det ble nødvendig, men ikke for enhver pris. Vel, det tok sin tid og det var sinnsykt vondt. Etterhvert innså jeg at dersom disse smertene kom til å vare mye lenger, så ville jeg bli psykisk knekt + ikke ha krefter til å gjennomføre.

 

Så kom epiduralen - haleluja! Den ble virkelig redningen for meg. Da kunne jeg slappe av litt, spise litt og samle krefter før innspurten og pressingen.

 

Har tenkt å ta neste fødsel også som den kommer, men dersom det blir like lang periode med sinnsykt vonde rier igjen, så vil jeg ha epidural denne gangen også. Ser det ikke som noe nederlag.

[hunnybunn¤fødeklar¤]

jeg lå i 13 timer for å få 4-5 cm åpning, å det var forferdelig, så da jeg hadde fått 5 cm ba jeg om epidural. etter at jeg fikk den sovnet jeg og to timer etterpå våknet jeg med nye krefter. meistet ikke følelsen av riene, kjente magen strammet seg og at det gjorde vondt, men ikke på langt nær så vondt som før epiduralen. det var deilig. et kvarter etter at jeg våknet fikk jeg pressrier, og det var vanvittig, kroppen bare tok over og presset av full makt uten at jeg gjorde noe som helst, hadde da enda bare 5 cm, men på ti minutter var det 10 cm og jeg fikk presse. 30 minutter etter kom hun. så epidural var bare til hjelp for meg iallefall

[Inderøymamma]

Skal aldri si aldri, men håper jeg slipper epidural ved fødsel nr 2. På første fødsel hadde jeg så tette rier at de nærmest gikk i ett selv om det da bare var 3 cm åpning. Fikk egentlig ikke tid til å ta meg igjen eller puste ut/snakke mellom riene (var ca. 10 sekunder mellom hver). Da jordmora begynte å snakke om at det kom til å ta tid, måtte regne med noen timer med sånne smerter framover, så kapitulerte jeg og ba om epidural.

 

Måtte vente en time før anestesilegen var på plass, han var utenlandsk og snakket gebrokkent svensk. Skjønte ikke hva jeg sa da han etterhvert stakk meg 2 ganger på feil sted i ryggen, var det vondeste av alt egentlig. Tok litt tid før jeg og samboer endelig fikk forklart legen at han faktisk stakk feil og at det var han som var årsaken til smerteskrikene mine, ikke rier.

 

Etter en stund begynte epiduralen å virke, men kun på høyre side. På venstre var alt som før. I tillegg stoppet fødselen opp og jeg måtte etterhvert ha drypp for å få igang den igjen. Da pressriene egentlig skulle ha startet, kjente jeg ingenting, ikke engang i venstre side. Skjønte ikke hva jeg skulle gjøre, forsøkte så godt jeg kunne å presse på et vis. Jordmora så på meg som om jeg var helt idiot som ikke skjønte når jeg skulle presse. Er først i ettertid at jeg har forstått at dette har skjedd med flere som har fått epidural.