Jenta mi på 5 mnd datt ut av senga i dag morges

[Gjest]

Skulle amme henne da hun våknet i morges, liggende, men jeg sovna... våkna av et dunk og et (heldigvis) vræl - og der lå hun på magen på gulvet, hadde slått seg i hodet, antagelig på nattbordet på tur ned.

 

Jeg har alltid vært påpasselig med at hun ligger godt inni senga når jeg ammer om natten, men nå er hun så mobil at det ikke funker lenger. Herregud, tenk om det hadde vært ned fra stellebordet, hun hadde slått seg ihjel. Ble en tankevekker dette gitt...

[Gjest]

Ei jeg kjenner opplevde at datteren ramlet ned fra stellebordet på badegulvet, som var av fliser... hun stod der jo hele tiden, men det tok et sekund.

Mamma stelte meg på gulvet fra jeg var ganske liten... det skjønner jeg godt!

 

Men kanskje en idé nå å ikke amme i sengen? De tåler veldig mye når de er så små, heldigvis!

[Kahbean]

Ta det med ro... sånn begynner det. Fra no av så blir det flere ganger de dett, bekker ting, slår hodet i bordet, osv osv.

 

Før gutten vår kunne gå så var vi på påskeferie. Vi hadde leid et hus og soverommet var i 2.etasjen. Gutten vår sov i ei reiseseng men våknet mange ganger så til slutt så la jeg ham i min seng ved veggen. Uten at jeg våknet så klarte han å kryp av sengen (enter over meg eller ned ved mine føtter?) og dytt åpen døren. Han hadde klart å komme seg helt ned i 1.etasje før han laget en lyd som jeg våknet av. Jeg ble så redd at jeg vekt alle i huset og vi ropet som bare det mens vi sprang ned. Vi hadde selvsagt trudd at han hadde ramlet ned trappen men nei, der satt han ned i 1.etasjen med sine leker når vi kom ned. Uff det var så forferdelig! Jeg skrek og var så redd... så sa en av våres venner at jeg mått bare ta det med ro fordi det er her det begynner. Alle barn opplever ulykker. Det bare spørs på når og hvor. Så bare vær glad at alt er bra med barnet ditt og at desverre så skjer noen ting.

[Gjest]

Er slutt på å ligge i senga og amme ja, heldigvis sover hun nå som oftest hele natta gjennom. Jeg har angst for det stellebordet, det er ganske høyt og vi har også fliser på gulvet.

 

I sted fikk hun tak i en haug Q-tips som hun rakk å putte i munnen mens jeg snudde meg for å skru av vannet i badekaret. Jeg blir stressa av dette, man kan jo ikke ha øynene på dem hvert sekund heller, og for meg som førstegangsmamma er det ikke alltid like lett å se for seg faremomenter før de skjer - altås ut over de åpenbare, varme ting, stikkkontakter, høyder og trapper og sånt. Plutselig er hele huset en eneste stor faresone og å legge henne fra seg et øyeblikk blir risikosport.

 

Hjelp, jeg er jo ikke en sånn hysterisk mamma, hva skjer!!!?