gammel røy Skrevet 16. september 2007 #1 Skrevet 16. september 2007 Jeg er for første gang barnløs- lille snupp på ti mndr. har aldri en gang vært en natt fra meg (vi har ingen familie i nærheten til avlastning). Nå har gubbolf pappaperm og de to blir borte en stund for å besøke familie. Etter å ha vært bare en natt borte droppet han henne hos besteforeldre, som hun ikke kjenner , og ble borte i flere timer. Jeg synes dette var en dårlig plan, men jeg må jo la ham gjøre sine egne feil. Selv om hun ikke har hatt noe merkbar seperasjonsangst, og så og si alltid er blid jente, skjønte jo hun ingenting og ble veldig lei seg. Dagen etter insisterte hun å sitte på fanget hans så og si hele dagen, eller fulgte etter ham. Så nå håper jeg at han har lært, han fikk nok litt vondt i hjertet av at hun reagerte som hun gjorde. Ei venninne synes det er helt uansvarlig at jeg lot ham få lov til å gjøre noe slikt- hennes mann ville aldri ha fått lov. Men jeg synes at han må få lære av sine egne feil- det er jo vårt barn og ikke bare jeg som bestemmer. Men det stikker litt i hjertet. Men det skal bli godt å få dem hjem- i mellomtiden får jeg pumpe meg, jobbe masse overtid, vaske rundt og male rom...........
Maud Skrevet 16. september 2007 #2 Skrevet 16. september 2007 Når han først har dratt, er jeg enig med deg. Han må få gjøre ting på sin egen måte og finne ut hva som fungerer. Jeg tror jeg ville hatt problemer med å sende en av mine av gårde så små og så lenge, men det er klart det går. Det er sikkert ganske sunt for alle også, men vondt i mammahjertet det gjør det jo :-)
Attpåklatten :-)™ Skrevet 16. september 2007 #3 Skrevet 16. september 2007 Ja, de må jo rett og slett lære av egne erfaringer pappane også:-) Sambo har sagt at han har lyst å ta med lille rosa til foreldrene sine en uke i høst.......alene.......uhuhuhuhu.........jeg vet at jeg kommer til å være superduperbekymret og ikke klare å slappe av et sekund, samtidig som fornuften sier at selvfølgelig skal han det.......time will show tenker jeg........men uff......det er ikke lett dette her nei:-) Du får prøve å kose deg som best du kan i mellomtiden!!
gammel røy Skrevet 16. september 2007 Forfatter #4 Skrevet 16. september 2007 Jeg merker jo allerede at pappapermen har hatt sin effekt- at han har hatt alt ansvaret. Han kan kjøpe klær til henne på butikk uten å komme tilbake med noe helt upraktisk, han ser når hun er trøtt og sulten, og jeg trenger aldri å minne ham på å pakke bleier, skift og noe å spise.... Og jeg vet at denne turen vil få han til å se hvor sliten det engentlig er å ha eneansvaret- jeg har jo hatt ammefri og kommet veldig tidlig hjem hittil. Det går bedre å være alene enn jeg trodde- fint å få malt o.l. mens de er borte (er jo ikke bra for henne å puste inn maling). Men samtidig veldig trist. Du får lage deg noen prosjekter mens de er borte Attpåklatten, det funker for meg. Hittill.
Attpåklatten :-)™ Skrevet 16. september 2007 #5 Skrevet 16. september 2007 Ja det må jeg nok, om jeg orker at de reiser fra meg da;-) Sukk.....kjenner jeg blir helt trist bare ved tanken jo!!!
gammel røy Skrevet 16. september 2007 Forfatter #6 Skrevet 16. september 2007 Vel, jeg trøster meg med at en del av det å være forelder er å slippe dem litt og litt fra seg slik at de etterhvert blir selvstendige små personer. Men lett skal det vel ikke være..
Attpåklatten :-)™ Skrevet 16. september 2007 #7 Skrevet 16. september 2007 Akkurat det synes jeg blir vanskeligere jo eldre jeg blir!!! Med de store jentene mine tenkte jeg ikke over sånt, men med lille rosa er jeg blitt helt skjør. Jeg vil ikke være sånn, for jeg vet det er dumt, men jeg har virkelig vondt for å slippe henne for lenge fra meg..... Kanskje homeopaten kan hjelpe meg med dette også. Mye en skal måtte forholde seg til som moden mamma;-)
gammel røy Skrevet 16. september 2007 Forfatter #8 Skrevet 16. september 2007 Homeopaten? Hmm. kanskje som samtalepartner. Hadde mareritt to uker i forkant, men det gikk greit da de dro. Vel, du har jo gjort dette før- og du tenker vel kanskje at det er siste gang? Klart man har lyst å nyte hvert minutt de er så små...
Attpåklatten :-)™ Skrevet 16. september 2007 #9 Skrevet 16. september 2007 Ja, både det og det at jeg er så redd det skal skje noe og at jeg ikke er der. Men det henger kanskje sammen med at jeg mistet søsteren min for noen mnd siden og at jeg er redd for å miste flere......vet ikke men tenker at det kanskje henger sammen... Homeopaten jeg har begynt hos er en fantastisk samtalepartner og jeg gleder meg til jeg skal dit igjen:-)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå