Noen her som har barn med ADHD (eller jobber med barn med ADHD)?

[Elle Vilde]

Prøvde å legge ut innlegg på ADHD-debatten, men har ikke fått noe svar enda, så jeg kopierer innlegget hit, jeg, og håper noen vil svare!

 

Har tenkt på det i rundt 2 år nå, at hun kanskje har ADHD. Kjenner ikke så godt til diagnosen, men kan skrive litt om hvordan hun er/har vært, og håper noen orker å lese og skrive om det høres ut som ADHD...

 

Hun har alltid vært ekstremt aktiv (det sier bhg også - de sier ikke eksremt, da, men veldig...) Hun sov veldig lite som baby. Sov ikke en hel natt før etter hun ble 2 år. Har alltid vært veldig vanskelig å legge om kvelden og til dagsoving når hun var liten. Måtte som regel "hypnotisere henne" - dvs riste en leke foran henne som hun så på til hun sovnet, gynge, henne, spille musikk høyt, eller stryke henne fra pannen og ned over ansiktet slik at hun ble nødt til å lukke øynene. Fortsatt bruker hun 1 1/2 time fra hun legger seg til hun sovner, stort sett, og står opp utallige ganger.

 

Hun overreagerer stort sett alltid, kan gråte 10-20 min for at hun ikke får ha på seg kjole, deretter fortsetter det med gråting 10-20 min fordi hun ikke får sitte på min stol (som jeg sitter på), gråting i nye 10-20 min fordi hun ikke får knekkebrød når hun allerede har fått cornflakes og brødskive som hun ikke har spist. Hun har aldri tid/lyst til å sitte ved bordet, spiser en bit og går igjen. Hender hun kommer tilbake for en ny bit en stund etter, men oftest ikke. HUn spiser m.a.o minimalt. Synes hun har ekstremt dårlig impulskontroll. Alle tingene som hun gråter for i 10-20 min. er resultat av impulser. Plutselig skal hun ha pepper på brødskive, eller hun skal ha på seg solhatt (selv om vi er inne), hun skal dusje, selv om vi akkurat er på vei for å gå til bhg. osv. - Og når hun ikke får lov til å følge disse innfallene (som hun selvsagt ikke kan....) gråter hun i 10-20 min, før hun gråter for et nytt innfall.Mesteparten av tiden hjemme går faktisk med til gråting! Vi er så utrolig slitne av dette! Hun blir også utagerende, slår, sparker, klyper når hun ikke får lov til ting. Har også i perioder dunket hodet i gulvet av frustrasjon, noen ganger så hardt at hun har fått kul i panna! (Det har hun heldigvis ikke gjort siden før sommerferien, men hun har hatt flere perioder hvor hun har gjort dette).

 

I lange perioder har hun hatt sære uvaner, først stikke fingerneglene under fingerneglene på den andre hånda (slik at de ble vonde), dette varte vel et-to år, tenker jeg, i et år har hun surret hår rundt fingrene og trukket, slik at hun har trukket av seg mesteparten av håret i flekker. Måtte faktisk bruke klippemaskin på henne for litt under et år siden, hele hodet på 12 mm, for hun så rett og slett ikke ut! Hun sluttet forøvrig ikke å snurre håret av den grunn, begynte på igjen med en gang det ble langt nok. Når hun var ca 2 år hadde hun en periode på et par mnd hvor hun stakk fingeren i halsen så hun kastet opp hver kveld etter at hun hadde lagt seg. Måtte til slutt få sovemedisin for å få slutt på problemet.

 

Når vi prøver å snakke til henne, er det oftest vanskelig å få kontakt. HUn hører som regel ikke hva vi sier, og hører likevel ikke selv om vi tar henne i armen, eller snur hodet hennes for å få blikk-kontakt. Hun unnviker da blikk-kontakten (men hun har blikk-kontakt når hun ønsker å prate, så virker ikke autistisk, hun er veldig sosial og har mange venner i bhg.)

 

Det er helt sikkert mye mer også, men det var dette jeg kom på i farten. Hun har vært vurdert en gang av en barnepsykiater, men hun syntes ikke hun så noe påfallende. Jeg kan bare ikke fatte at det er mulig... Høres dette ut som ADHD - og hva bør jeg evt foreta meg? Er vanvittig slitne rett og slett...

[Northernlights]

Oppsøk psykolog så snart som mulig er mitt råd.

Som mamma til en gutt på 9 med sterk adhd, så kjenner jeg igjen mange av trekkene du beskriver.

Men jeg tror det er "mer" hun trenger hjelp med...å trekke av seg håret er ikke typisk for adhd,fks.

 

Ville ikke ventet en dag lengre med å søke profesjonell hjelp var jeg deg!

(ser du har vært hos psykiater før,men jeg vile ikke gitt meg! Prøv noen andre!)

 

 

[lille_vims]

Vet desverre ikke noe om dette, men ville bare sende en støtte melding. Høres utrolig slitsomt ut og frustrerende, både for dere foreldre og sikkert for datter'n din også!

Lykke til videre, håper du kan få den hjelpen du/dere trenger!

[Elle Vilde]

Husker du hvordan gutten din var når han var 3-4 år, noen trekk du kan beskrive? - Og hvilke av trekkene jeg beskrev passer til gutten din? (Bare hvis du vil svare, da selvsagt...)

 

HI

[Kirsebæra]

Er hun hyper? går beina i ett sett? Hvordan opplever du som mor, hennes kontroll over armer og ben?

 

Har selv diagnosen adhd, fikk den i 96....mener jeg har lest at barn ikke blir utredet før de når skole alder, men what the hell, mener du at barnet ditt har adhd så er det ett forsprang og da kan det gå fortere med BUP/lege....

 

men tilbake til adhd....

hvordan blir hun når hun spiser sitrus? mange barn med adhd reagerer nemlig på sitrus frukter og blir steike hyper!

Hovedtrekk ved AD/HD

 

* Oppmerksomhetssvikt

* Hyperaktivitet

* Impulsivitet

 

ta en prat med legen din og be om å få informasjon om adhd, eventuelt få snakke med noen på BUP som har med adhd å gjøre.

 

Jeg vet selv at ett barnmed adhd trnger hjelp fra starten av og ihvertfall lærere bør informeres på en god måte....vet ikke hvor gammel datteren din er, men når hun starter på skolen bør lærere vite dette FØR hun starter...

 

[Elle Vilde]

Hun er veldig flink grovmotorisk, men på finmotorikken ligger hun etter (sier bhg.). Tegner ikke noe gjenkjennelig, holder blyant feil er litt klønete, liksom. (Interessene hennes går nok ikke helt i den retningen, heller da...)

 

Hun har spist veldig lite sitrus, fordi hun har fått eksem av det, så det vet jeg faktisk ikke. Men, av sukker blir hun skikkelig aktiv, i hvert fall.

[Kirsebæra]

det med armer og bein, leste en plass at det er noen trekk(ikke nødvendigvis typiske) som går igjenn hos barn med adhd...klarer ikke å sitte i ro, men eri kke selv klar over det....bare sånn hvis du lurte hva jeg mente med det...

[Northernlights]

Han klarte aldri sitte rolig,var konstant på sofaens armlener,istedenfor nedi sofaen. Sprang mere enn han gikk, sov ikke hele natta før han var 4, kastet ting, eller slo hodet i gulvet når han var sint.

Veldig impulsiv! Og han er det enda, men har gått på medisiner siden han var 6,5 år.

Stor forskjell! Men han plages enda,selv med medisiner. Ikke lett,dette her..

 

Jeg har vært så sliten mange ganger, at jeg ikke visste om jeg greide èn dag til!

Han var treg til å snakke,men han lærte to språk samtidlig,så det var nok sikkert derfor.

Han har vært veldig fæl å si stygge ting til meg, men har også vært flink å si at han er veeeeeeeldig glad i meg, jeg er beste mamman i verden, osv.

 

Han var veldig krevende i den alderen,og er det enda, men nå er det andre ting som rydding av rommet, kle på seg om morgenen,og gjøre lekser uten å bli sint. Det er sånne ting vi strever med nå..

Han gir opp veldig fort!

 

Håper du får hjelp. Vet hvor utrolig slitsomt dette er.

Ta en dag av gangen ;o)

Og klem henne ofte! Si du er glad i henne enda oftere enn du gjør.

Jeg har ofte sagt til min gutt at jeg er veldig glad i han, midt oppi sinneanfall (fra hans side), men at jeg ikke liker oppførselen hans akkurat nå. Han vet det er forskjell på det...For det er det jo.

 

 

Sønnen min ville ikke kose på fanget da han var liten. Nyttet ikke å sitte stille og kose med mamma,nei...og han var alltid på farten. Når han begynte å snakke,nyttet det ikke stoppe han...skravla går som bare det enda.

;o)

 

Og så er han fæl å krangle. Krangler om ALT!!Selv om han vet jeg har rett, skal han krangle om det....da vrir han det,så det blir mere å diskutere!

Slitsomt...

 

 

[Skravlemamman]

Hei ! Stakkars både deg og jenta, synes mye av aggresjonen høres ut som frustrasjon. Jeg er ingen adhd ekspert, men er lærer og har jo jobbet med barn som har diagnosen. Kanskje har hun mye indre uro ( som jo er typisk ), som hun ikke helt forstår og som gjør at hun er frustrert? Uansett så høres det ut som om dere trenger en utredning, så kontakt fastlegen din du og fortell hvordan ting er. Hvor gammel er jenta di ? Har du sjekket ut syn / hørsel ?

 

Klem fra meg

[Elle Vilde]

Hun er forøvrig snart 4 år.

 

HI

[Elle Vilde]

dytt

[jordbær mathilda]

Hei

Dette var om trendt som å lese om min egen datter.

Borsett fra det med selvskading, var det mye likheter.

Hun var veldig vansklig å få til å sove, helt fra hun var født.

Tidlig ute grovmotorisk, og ekstremt aktiv.Sen med språket, men fikk dren som 2 og 1/2 åring,ble bedre da.

Verden hennes gikk i grus med det minste motstand, og kunne gråte over det minste ting.

Aldri vært noe fangunge, og uintressert i andre voksene.

Jeg fikk barn nr.2 da hun var bare 2 år, og hadde det veldig stritt.

Det siste året i barnehagen hadde hun ingen interesse for hverken bokstaver eller tall. Hadde aldri ro til og konsentrere seg om stillesittende ting.

Jeg var veldig bekymret for skolestart, og det tok en del"runder" før hun tilpasset seg regler ol. på skolen.

Hun har aldri vært utredet for adhd, men har hatt mine tanker om det!

I dag er hun 10 år, og klarer seg bra. Hun har en aktiv fritid med mange aktiviteter, noe hun trives veldig med.

Vi sliter fremdeles med at hun "knekker" sammen av små ting.Feks. at jeg sier at den leseleksa må du øve mere på... Farer opp og blir rasende, kaster boka, skal slutte på skolen osv.

Hun har også en oppfattning av seg selv om at hun må være best i allt, være seg fotball,eller engelsk.

 

Vi jobber med dette hver eneste dag, og det er fremskritt. På skolen sier de at det går veldig bra, de ser ikke helt denne siden av henne!

Så da tenker jeg at hun må en form for selvkontroll, i og med at hun styrer seg litt på skolen.

 

Jeg føler enormt med deg, det er en meget krevende sitvasjon du er i.

Hva med å snakke med personale i barnehagen, slik at de kan kontakte ppt.

Uansett lykke til videre og jeg krysser fingrene for at tingene bedrer seg hjemme hos deg;)

[Elle Vilde]

Godt å høre at det går bra med datteren din på skolen, selv om hun var/er som min... Jeg har tenkt å snakke med barnehagen om hvordan de oppfatter henne. Deres oppfatning har variert litt, for et år siden mente de at hun var påfallende urolig og ukonsentrert, men ville se det an 1/2 år. For et halvt år siden mente de bare at hun var sen finmotorisk, og at hun hadde roet seg. Tror nok min datter også er litt annerledes i barnehagen enn hjemme, for hjemme er det jo langt fra roligere. Er spent på å høre hvordan det går i bhg nå... - Og, ja, det er forferdelig krevende å ha et slikt barn.... (selv om jeg er veldig glad i henne selvfølgelig). Vi har forøvrig også et barn til, som ble født da hun jeg skriver om var mellom 2 og 3 år, og hun er helt, helt annerledes, mye roligere...

[jordbær mathilda]

Jeg har to barn som er yngere, og de er også mye roligere. Mye mer avbalansert.

Og jeg er selfølgelig veeeldig glad i eldste jenta også!!!

 

Jeg fikk heller ikke barnehagen til å se det samme som meg, men jeg jobber i barnehage selv. Og jeg så veldig forskjell på min og de andre barna.

Men normalen strekker seg langt både den ene og den andre veien!!

[Elle Vilde]

Ja, det er bare så slitsomt hvis dette er en del av normalen... Når all tid og alle krefter går med til skriking og utagering... Den yngste sitter jo bare og måper... Er redd hun skal ta skade av å se på "showet" til storesøster også... Jobbet i bhg selv for noen år siden jeg også, og ingen av barna der var sånn som min - og heller ingen andre barn jeg kjenner... (men vet jo ikke om barnehagebarna er sånn hjemme da..). Har dere funnet ut noen lure teknikker for å redusere antall "anfall" eller forkorte dem? Vi har hittil ikke funnet ut noe som virker. Det ser ut som om hun bare må hyle seg ferdig, slå, sparke etc, i 10-20-30 min. og når anfallet er over og hun begynner å roe seg, da kan hun få kos og trøst (før det er over forverrer bare kos og trøst "anfallet" og gjør henne mer sint...).