Er deres snart 4-åringer sånn?

[Anonym bruker]

Vi sliter så fælt med jenta vår som blir 4 om noen måneder. Vet egentlig ikke hvor jeg skal begynne, for det er så mye som er vanskelig. Hovedproblemet er vel at hun spiser minimalt med mat og dermed blir sur og grinete og sliten. Hun kan gjerne spise to skjeer med kornflakes til frokost, et par biter knekkebrød til formiddagsmat og et par skjeer til middag. Stort sett spiser hun brukbart enten til middag eller kveldsmat, da spiser hun et eller to knekkebrød. Ikke spiser hun godteri/kjeks eller drikker noe særlig søte drikker heller, så det er ikke derfor hun mister appetitten. Problemet er at når hun er sulten, så slår hun seg masse - eller hun gråter for det minste lille dult og den minste lille stripe i huden. Alt blir liksom overdimensjonert. Når hun ikke får lov til å f.eks. ha på kjole da, kan hun gråte og hyle og dytte, sparke, slå osv. i 15 min. Dette går da over i neste hyleseanse over f.eks. at hun vil sitte på min stol (men der sitter jo jeg...), og når hun ikke får lov til det kan hun hyle for det i 15. min, slå, klype osv. og dette går over i at hun hyler over at hun ikke får grøt, når hun allerede har fått cornflakes (som hun ikke har spist annet enn en skje av) og brødskive (som hun har tatt en bit av). Slik går morgenen får hun drar i barnehagen, og slik er ettermiddagen når hun kommer hjem. Helgene er en eneste lang kamp, og det er ille å si det, men vi gleder oss faktisk til mandag når vi kan ta det litt med ro. Sliter oss helt ut rett og slett. Virker som om hun (ubevisst???) leter etter noe å gråte for, og hva det er, er på en måte ikke så farlig, for det er alltid noe man kan gråte for... De få gangene hun spiser seg skikkelig mett, er hun blid som ei sol, gråter ikke og leker fornøyd, og er ikke slem. Når hun er sulten (som hun stort sett alltid er, selv om vi tilbyr mat/måltider 4-5-6 ganger daglig), lurer vi ofte på om hun har ADHD eller noe annet som gjør at hun "mister styringen", har dårlig impulskontroll og blir utagerende. Vi vet virkelig ikke hva vi skal gjøre med henne. Matvegringen hennes skyldes at hun som 1-2 åring var syk over en lang periode med sterke smerter når hun spiste (ellers også, men spesielt da). Dette varte ca 1/2 år, og vi har gått hos barnepsykiater for å få hjelp til strategier for å bearbeide det. Vi går imidlertid ikke hos barnepsykiateren lengre, fordi hun i en periode på et par mnd faktisk spiste, og dermed syntes ikke barnepsykiateren at vi trengte hjelp lengre. Barnepsykiateren har også vurdert henne med tanke på om det kan være et eller annet galt med henne, men mente at det var det ikke. Dessverre ble hun vurdert i den korte perioden hvor hun spiste brukbart - og da er hun jo velfungerende. Lurer på om det er vanlig at andre snart 4-åringer oppfører seg på den måten som jeg beskrev. Vi er fullstendig utslitte, og bruker all vår energi på jenta vår, føler at det ikke er riktig. Dersom dette er unormalt (som jeg tror) hvem skal vi kontakte for å få hjelp?

[Stine*Mor]

Jeg er slettes ingen ekspert. Men vår datter som er 4,5 år nå, var veldig lik d du beskriver i å nekte å spise mat. Og jeg har hørt om mange andre som har hatt akkuratt d samme problemet med sine barn. Utfra det jeg har fått høre på helsestasjonen og av andre virker d som d er ganske vanlig å nekte å spise i perioder fra 3-5 års alderen. Vår datter kunne gå en hel dag med å spise en liten bit av brødskiven til frokost, nekte å røre lunsjen, 2 skjeer med middagsmat og kanskje en bit eller to av en brødskive til kvelds. D spilte ingen rolle hva vi lokket med eller forsøkte med. Dette varte fra ca 2,5 års alder og frem til nå 4,5. Men for ca 1 mnd siden begynte hun endelig å spise noenlunde normalt. Eneste rådet jeg har fått er å la d bero, og at hun ikke kommer til å sulte ihjel.

[Rut Bram]

Jeg er heller ingen ekspert, men for meg høres dette ikke helt vanlig ut. Vår jente har aldri vært sånn, hun er snart 4 1/2. Vi har alltid gjort det sånn at hun må spise opp den maten hun får på tallerkenen,da. Vi gir henne en passe porsjon, og hun får ikke gå fra bordet før hun har spist opp. Dette fungerer bra for oss, hun er vant til at det er sånn. Hun får heller ikke lov å si nei til å smake på noe, hvis hun får noe hun ikke har spist før. Hun får heller ikke lov til å nekte å spise noe hun har likt før. Vet ikke hvordan det er med grensesetting hos dere, kanskje er det det som er problemet? Vi har måttet ta endel runder på det å oppføre seg ordentlig, ikke sippe/gråte/skrike for unødvendige ting. Da er vi strenge. Kanskje dere kan tenke litt på det? Og hvis dere ikke finner ut av det på egen hånd, ville jeg kanskje kontaktet psykiateren igjen, eller ihvertfall fått råd på helsestasjonen.