Stakar samboeren min :-(

[Anonym bruker]

Vet ikke hvor jeg skal begynne. Men sambo har to barn, 14 og 18 år. Han kom seg, etter mange år, bort fra x`n sin som har styrt og regjert hele livet hans, dermed var det heller INGEN som hadde innbilt seg at HAN skulle ta skrittet å dra fra henne.

Ungene er akkurat likedan som mora, skal ha FULL kontroll over ALT, har null respekt for pappan sin som komer til syne i tekstmeldinger hvor de regelrett strekker han opp. Hjemme hos oss hilser ikke 14-åringen hans når han kommer, møter ikke opp til middag, klær jeg tar meg jobben med å vaske og legge i sammen til han, finner jeg sammenkrøllet på gulvet nedenfor sengen hans etc, etc.

Nå har dette pågått i så mange mnd at samboeren min er så knekt psykisk at han tenker ofte på å ta sitt eget liv. Det eneste som holder han fra det er at han har meg, og den lille i magen...jeg er bare kjempe fortvilt :-(

[Anonym bruker]

Ja stakar ,men dette er ikke barna sin skyld eller moren til bvarna.

Folk bestemmer / viser selv hvordan de vil bli behandlet.

 

Han må få seg en ryggrad.

Han må begynne å oppdra ungene sine.

 

[Anonym bruker]

Enig med deg. Spurte han idag om de alltid har vært slik. Svaret var at de alltid har vært grei så lenge ting har gått etter deres pipe - noe det alltid har gjort......BLIR GAL!!!!!

[Anonym bruker]

hmm.. Når man blir psykisk mishandlet som kvinne er det synd på henne. Når man blir det samme som mann, er han en dott?? Nei ikke hør på anonym over her...

Dette er moren sin skyld, hvis hun har utført psykisk terror i flere og det er bra at han kom seg vekk.

 

Nå som han har deg er det viktig at han tar tak i livet sitt igjen. Barna hans vet ikke om noen annen virklighet, og vil heller aldri få vite det hvis ikke noen forteller de det. Mitt forslag er at dere setter dere ned alle 4 og sier hva dere forventer av hverandre. De er såpass voksne at de skjønner hva dere sier (selv om de kanskje ikke følger det) Hvis de er der kun for å lage kvalme kan dere foreksempel si at dere ønsker at de kommer besøk fordi dere vil, ikke fordi noen må, og når dere først skal være sammen en helg hadde det vært greit å gjøre det beste ut av det.

 

Moren får dere ikke gjort noe med, men hvordan dere har det i deres eget hjem, styrer dere. Hvis ikke mannen din har selvtillitt nok til å styre samtalen, kan du tilby deg å gjøre det. Og det kan nok hende at du må svelge en mengde kameler fremover, men det kan nok være verdt det. Selvmordstanker er skumle greier, så ikke ta lett på det. Søk hjelp hos familievernkontoret hvis ikke dere får det til alene.

 

Håper det løser seg til det beste for dere alle 4.

 

Lise:)

[Anonym bruker]

Tuuuuuusen takk for fantastisk gode ord!!!!!!!

[Anonym bruker]

Herregud... det var vel ingen som sa at denne exen hans hadde

psykisk mishandlet han.

 

Snakk om å overdrive da.

Greit at hun var kontrollfreak og dominerende (kanskje).

 

Men det er et stykke derfra til psykisk mishandling.

 

Høres mer ut som om denne exen måtte ta på seg sjefsrollen , fordi han

ikke har vett eller ryggrad til å gjøre noen ting......

[Anonym bruker]

"Han kom seg, etter mange år, bort fra x`n sin som har styrt og regjert hele livet hans, dermed var det heller INGEN som hadde innbilt seg at HAN skulle ta skrittet å dra fra henne."

 

Bytt ut han der det står henne og omvendt, så ser du at hvis en dame hadde skrevet dette hadde mannen lett blitt stemplet som psykopat. Ikke lett å være underkua mann iallefall, for da er du bare dum i hodet, mens hvis samme historien hadde vært en kvinne, hadde hun fått forståelse for hvor slem mannen hennes er.

 

Det var mitt poeng!

 

Lise:)