Gå til innhold

Blir så lei meg... ( Langt )


Anbefalte innlegg

Skrevet

Noen her inne husker kanskje at jeg la ut en tråd om bestevenninnen min som aldri har tid til meg lenger, bare er sammen med typen sin, slenger spydigheter til meg hele tiden, og snakker til meg som om jeg skulle vært bikkja hennes.

 

Vel, går da, så hadde jeg ikke hørt noe fra henne på 2-3 uker, og brått snakket hun til meg på msn om at hun skulle ha mary kay party, og vors etterpå med hele "gjengen". Så sa hun ikke noe om at jeg kunne komme eller noen ting, bare at hun gledet seg masse til det. Så sa jeg at jeg ikke hadde noen planer for kvelden, og spurte hvorfor hun ikke hadde spurt om jeg ville være med. MEN, da ble hele greia plutselig avlyst.

"Nei, det ble avlyst, ingen som kan komme likevel". Nei nei, tenkte jeg... Og i dag, så skriver hun i dagboka si på nettby at hun ble så drita

i går, og hadde det dritkult med gjengen og "takk jenter, dere er best <3".

Ble så lei meg, jeg vet nesten ikke hva jeg skal si, sitter her helt stum og tenker.

Herregud, hva synes dere om denne venninnen? Er hun en god venn?

Vi har kjent hverandre siden vi var små, og hun har alltid hatt et problem med sjalusi og misunnelse, og måten å takle det på.

Tror kanskje det er derfor hun er sånn, for vi har liksom alltid stått "likt i livet". Men plutselig ble jeg gravid, og har fått meg egen leilighet, noe hun også ønsker seg veldig.

Dere sa til meg at jeg ikke skulle ta kontakt med henne, for at hun skulle "savne meg litt". Men jeg hører aldri noe fra henne, og det er utrolig sårende. Hun er fortsatt like frekk mot meg, som om jeg skulle ha gjort henne noe skikkelig ille, og snakker fortsatt til meg som jeg skulle vært bikkja hennes. "Gjør ditt, gjør datt, gå dit". Nesten så ho sier "sitt" liksom. Kjæresten min er i militæret, og det er absolutt ingen å være sammen med. Trenger henne virkelig nå, så er hun sånn...

 

Åååååh, hva gjør jeg med henne??? Jeg blir så utrolig lei meg, jeg trenger virkelig støtte og råd nå altså...

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Vet det er vanskelig,men er det ikke bedre å være "venneløs" enn å ha falske venner?

Vil anbefale deg å bruke tiden til å bli kjent med andre. En fremmed kan fort bli din beste venn:o)

Lykke til:o)

Skrevet

Unnskyld meg, men hvor gamle er dere? Dette tok meg rett tilbake til ungdomsskolen....Du må IKKE finne deg i å bli behandlet på denne måten! Var jeg deg, ville jeg kuttet henne ut med en eneste gang, begynt å gå på bim-treff og satt nesa i sky hvis hun prøver å kontakte deg igjen. Bruk tiden og energien din fram til fødsel på å glede deg over babyen som kommer i stedet for en elendig "venninne"....Lykke til:)

Skrevet

Hehe, vi er 19 begge to, men hun oppfører seg som hun var 14 enda. DET har jeg fått med meg :P

Skrevet

Hadde jeg vært deg så hadde jeg tenkt at "slike venner trenger jeg faktisk ikke".

 

Tror du har mye rett i at hun er litt misunnelig på deg som er blitt gravid og har egen leilighet osv, og at hun "straffer" deg for dette. Bare liksom for og vise deg at hun har noe som du faktisk ikke har. Kanskje er hun t.o.m. redd for at du skal ta oppmerksomheten bort fra henne ved og være der på party-et. Hva vet vel jeg.

 

Prøv og skaff deg andre venner som virkelig vil være vennen din, og drit i hun som behandler deg så grusomt dårlig. Kanskje hun faktisk også forandrer seg når hun ser at du ikke trenger henne lenger, og har andre du kan ha det gøy sammen med.

 

Jeg har også hatt venner som ikke har behandlet meg pent, og det tok en stund før jeg fikk øynene opp, og faktisk så at slike venner gjør meg ikke noe godt. De bare sårer...

 

Sender deg en stor klem

 

Skrevet

hei hei januargutten.... nei vet du hva.. denne så kallte "venninnen" er ingenting og samle på,,,, hun oppfører seg som hun skulle vært 14 år ja. for meg virker det som hun ikke unner deg noe godt her i livet. og fryser deg ut.. dropp henne. venner skal være der for hverandre. ikke imot hverandre... jeg er kanskje veldig kald og slik.. MEN når det gjelder slike ting så er jeg bare sånn... skjønner godt at du blir lei deg.. slike ting sårer... du skriver at du ikke har noen andre og være med? har du ingen andre venner du kan være med da? og gi faen i henne. ikke sitt inne og vent på at hun skal ta kontakt med deg ivertfall...gå ut. finn på noe.. ha det kjekt og vis henne at du driter i det! det er mitt råd.. klem klem

Skrevet

Hehe, jeg er jo innerst inne helt enig! Men det er så vanskelig siden vi har vært venner så lenge.

Nei, ingen å være sammen med er riktig. Alle har flyttet og begynt på høyskole langt unna, og typen er i militærtet. De som er igjen er liksom venner jeg bare snakker med, ikke finner på noe med, hvis du skjønner. Hehe. Men jeg er helt enig med deg, sånn innerst inne! :D Men er så vanskelig...

Skrevet

forstår at det er vanskelig... men hun er faktisk ikke vert det.... gi faen i henne... spør noen av de du har litt kontakt med om dere skal finne på noe en dag... vis denne "venninnen" din at du har ett liv utenom henne...

Skrevet

hei hei:)

 

kjære deg:) du fortjener en så mye bedre venninne enn det der altså:)

 

melder meg frivillig til å bli bedre kjent med deg jeg:) sånn hvis du har lyst..:)

er jo ikke sånn kjempe langt fra fradrikstad til moss så går jo til og med ann og møtes:)

 

syns fryktelig syns på deg som må gå igjennom det her altså.. men tror at i i det store å det hele har du det bedre uten en sånn venn..

venninner skal ikke være sånn.. man skal ta vare på vennene sine å være der for dem uansett hva:) ikke behandle dem som dritt å holde dem utenfor..

 

uansett lykke til videre:)

 

mange klemmer fra ann-christin:)

Skrevet

JAAAAAAAAAAA :) Msn??

Skrevet

Hei. Jeg må ærlig si at det der er IKKE en god venn, kutt ut henne og få deg nye, det er sikkert mange her inne som er i samme situasjon som deg, kanskje disse også trenger en ordentlig venn. Det er aldri for sent til å få venner.

Skrevet

Går du på bim-treff? Dersom du ikke gjør det, eller ikke vet om noen treff der du bor, burde du legge ut en tråd der du foreslår det! Er veldig kjekt å bli kjent med noen i samme situasjon, som har lyst til å snakke om graviditet og alt forestående som en gleder og gruer seg til. Dessuten ganske vanlig at en kan møtes senere også, når babyene har kommet til, på trilletreff o.l. Eller kanskje du får en ny bestevenninne der? Høres ut som du skal bruke energi og tid på nye bekjentskaper framover i alle fall. Dersom du går og venter på din gamle venninne, kan det jo også være tydelig for henne at du alltid er der dersom hun skulle ombestemme seg og ønske deg tilbake, blir litt for lettvint for henne synes jeg. Og ikke minst trist for deg! Nei; arranger treff der du bor, så skal du se det blir trivelig å ha noe å se fram til. Her jeg bor treffes vi 2 ggr i uka; plass til alle, unge og "gamle" med både store og helt "nye" mager, og det er kjempekos. De fleste kommer uten å kjenne noen der fra før, men ikke vanskelig å finne det riktige bordet på kafèen dersom en speider etter store mager. Lykke til!

Skrevet

Det hørtes morsomt ut ja :D

 

 

Skrevet

Klart jeg vil :D

Skrevet

den er god:) bare og skrive=) skrev deg en meld. vet ikke om du fikk den?

Skrevet

Hei du!!!!!

Jeg var en av de som svarte deg sist... Ante meg egentlig at dette ikke skulle ordne seg. Men vet du hva? Slike som henne er likesågodt at en kutter helt ut, for hun virker som en type person som kun tar energi, uten å gi noe tilbake.

Kutt ut, og ikke se deg tilbake!

Jeg synes jo det er helt fantastisk at slike som Ann-chi87 7.pp stiller opp her! Kjempebra! Hadde jeg bodd nærmere, så hadde du fått tilbudet av meg også, selv om jeg begynner å bli ei gammel kjerring*ler*

Men du skal i alle fall vite at det finnes bedre venner der ute!!

 

Militæret vare ikke evig, så da kommer vel kjæresten din hjem til deg :o) Det blir nok lettere da, skal du se! Ellers så er nå vi BIM-jentene her, hvis du skulle ha behov for en prat :o)

 

Klem til deg!! Jeg vet bare så meget godt hvordan du har det...

Skrevet

Det er ikke lett dette her!

 

Men jeg synes det er utrolig dårlig gjort i forhold til deg.

 

Men ville du gått på vorset? Du er jo gravid...

Skrevet

"Du er jo gravid" Hva i allverden er det for en kommentar?

Så det går ikke ann å være sammen med vennene sine selv om de drikker og har det moro fordi man er gravid? Kan da for all del ikke sitte hjemme alene hele tiden for det vel?

Skrevet

Selvsagt kan hun gå ut med vennene sine og være gravid selv om de drikker, gjorde det en del selv også, men jeg synes ikke det var spesielt morsomt fordi jeg følte jeg hadde glidd litt fra dem...

 

Og selv om jeg er ung selv, så var ikke vors det første som slo meg SELV om jeg er glad i å feste og selv om jeg var gravid...

 

Men synes synd på HI pga at venninnen snur ryggen til henne. Trist :(

Skrevet

jeg hadde kuttet henne ut på flekken.. blir med på bim treff.. der har jeg fått meg mange nye venninner..kjempe kjekt.;) så er det i tillegg helt på "bølgelengde " med meg..;) like opptatt av baby som jeg er

Skrevet

Jeg var i akkurat samme situasjon som deg da jeg ble gravid med min første; jeg hadde en veldig god venninne, som plutselig viste seg å ikke være så veldig god allikevel. Jeg oppfattet at det i det store og det hele dreide seg om misunnelse fra hennes del, ettersom jeg plutselig befant meg i en situasjon, som hun så gjerne ville være i selv. Jeg synes venninna rett og slett takler din graviditet jævlig dårlig, og selv om hun har et tydelig problem med sjalusi og misunnelse, og at dette er opplest og vedtatt, så unnskylder ikke det henne på noe måte! Jeg kan bare snakke for meg selv, men jeg hadde kuttet henne ut. Jeg kuttet ut min "venninne", da det skjedde med meg, og tro meg, det var ikke gøy og jeg var skikkelig lei meg lenge, men jeg følte allikevel at jeg kom best ut av det! Nå er hun i samme situasjon som jeg var i for 5 år siden, og hun prøver etter beste evne å komme seg inn i varmen igjen. Gjør det som føles riktig for deg, men ikke finn deg i å bli behandlet på den måten!

Skrevet

Jeg hadde ei venninne... vi hadde kjent hverandre helt siden jeg var 6 år, og hang sammen i tykt og tynt. Vi var som to dråper vann :-) men da hun fant seg type og det ble slutt, forandret alt seg. Hun var forlovet, hadde leilighet med han... ja alt var en dans på roser, men så ble det nå slutt da, og hun klarte ikke være sammen med meg og min samboer fordi det minte henne så mye om xen. Tiden gikk, jeg ble gravid, og hun begynte å trekke mer og mer bort.. hun var ikke der for meg, og vi fikk noen kolosale krangler. vi var uvenner i 4 mnd, og så var alt tilbake til normalen... men hun viste lite interesse for sønnen min som hun hadde lovd å stille så mye opp for, (hun var tilogmef blitt fadder) og da faren min fikk kreft, taklet hun situasjonen så dårlig at hun valgte å ikke stille opp. vi ble uvenner på nytt, og det varte 4-5 mnd igjen, da hun plutselig ringte opprørt på natten å skrek at hun var blitt gravid. Dumme meg kastet alt jeg hadde å stilte opp. men hun var den hun var.... så vi begynte å krangle på nytt... I begynnelsen av oktober så hun sønnen min sist. Hun hadde aldri tid til å møte han, aldri tid til annet enn det som gjaldt henne selv.. hun sa at hun ikke ville høre på problemene mine mer, så jeg måtte holde det negative for meg selv... en liten stund funket det... jeg tok på meg enm maske... da februar kom og hun fikk ungen sin var det nok. Jeg brøt kontakten for godt. (pratet bare overfladisk en gang i mnd på msn) og hun glemte alt om sønnen min. jeg strøk henne som fadder.... hun fortjente ikke den plassen.

 

nå har jeg ikke gått med henne siden februar, og det er en stor lettelse. det gir deg et spark i rumpa for å finne nye venner, og jeg har endelig funnet meg en skokk som jeg ikke krangler med, og som stiller opp for meg.

 

si det til henne. ha en SKIKKELIG utblåsning der du sier akkurat det du mener, og drit i henne. Slike folk har det best med dem som er like...

Skrevet

og ja, jeg vet virkelig hva du mener når du sier at dere har kjent hverandre så lenge.,. Jeg og xvenninna mi var SÅ gode venner, vi gjorde alt sammen, og minner avlet barndommen... nesten alle mine minner har jeg med henne.... vil ikke gi slipp på noe som har vart nesten hele livet! men... jeg visste jeg måtte.... og selv om det føles tomt nå og da, vet jeg at det var til det beste.....

 

ta vare på de minnene du har, og ikke avl frem flere negative...

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...