Ikke langt mellom liv og død...

[nr2eprins]

For en tid tilbake skrev jeg om min kjære pappa som har fått spredning på kreft. Idag kom telefonen om at han nå ligger på det siste. Det har gått utrolig fort, og er egentlig helt ufattelig. Har valgt å ikke fokusere så masse på den biten tidligere iom. At jeg har gått gravid, og har vært en del plaget i svangerskapet. Men, nå som junior har kommet kommer tankene for fullt. har vært innom med junior, og da så vi hvor han kjempet for å ta tak i foten hannes, samtidig som han ville holde meg i hånda. jeg er så glad for at han iallefall fikk møte sitt 10 barnebarn. Jeg hadde jo egentlig termin idag, men ble satt igang den 6. Og kl 0750 7 sept. så junior dagens lys. Jeg er så uttolig lykkelig, men samtidig så ufattelig trist.

[Mille**]

Huff, så utrolig leit.....

 

Stor klem fra

[*3 prinsesser*]

Stor klem fra meg og.....

[Gjest]

stor klem til deg.....vet det gjør vondt:(

[Mø schæl!]

Allverdens masse, varme gode klemmer sendes i din retning. Livet er brutalt innimellom, det er iallfall sikkert. Lykke til.

[Monajenten]

Stor klem til deg.

Og gratulerer med junior.

[Mor til mine2 ♂ ♂]

Klem fra meg til deg...

[Tante_Sofie]

Hei, BEKLAGER LITT LANGT...

 

Føler med deg!!

 

Mistet selv min kjære mamma for litt over et år siden, til samme sykdom.

 

Vet så godt hvordan du har det, var selv gravid da mamma døde, men visste før jeg ble gravid at det var 99% sannsynlighet for at hun ikke fikk oppleve barnet. Noe hun altså ikke fikk.

 

Vi hadde nok mer tid på å forberede oss enn det dere har. Vi fikk to "fine" år med mamma fra vi fikk beskjed at det kun var smertelindring ved stråling og cellegift og ingen helberedning av kreften.

 

Om det er mulig å forberede seg vil noen tenke, og det mener jeg at er fullt mulig. Egentlig er det ikke noe en velger selv, det skjer naturlig hvis en ser realiteten i det som kommer til å skje. Så gradvis i takt med den negative utviklingen i mammas tilstand, kom sorgen krypende. Ikke som en kraftig ubehagelig følelse, som overveldet meg, men en trist følelse over vissheten av at jeg i nærmeste fremtid skulle miste min kjære mamma.

 

Det jeg gjorde var å gå ned fra 100% til 60% de to årene, mens jeg fortsatt hadde 80% barnehage, slik at jeg fikk en fast dag i uken sammen med mamma. Da gjorde vi ting sammen som hun likte godt å gjøre. Dette gjorde veldig godt for oss begge.

 

Forstår jo at situasjonen for din pappa har kommet til slutten. Og du skal vite at han får all den smertelindringen han trenger, til å få en rolig og fin avslutning.

 

Du skal vite det at de triste og store forandringene som skjer nå ikke er de minnen du med tiden vil ha om din kjære pappa. Jeg kan jo kun snakke av egen erfaring, men det tok 4-6 mnd så gled de seneste minnene bort og de gode minnene fra fortiden tok over. Det er en god følelse.

 

Du må gjerne sende meg en PM evt kan du sende meg mail på [email protected] dersom du ønsker noen med tilsvarende opplevelse å snakke med. :-)

 

Lot meg rive, med så ble litt langt og litt hulter til bulter!

 

Ønsker deg alt godt og snakk mye med alle nære og kjære, åpenhet gjør godt både for deg og de rundt!

 

Mange medfølende klemmer fra Terese