Enda en fødselshistorie..... ;o)

[Anonym bruker]

Våknet klokka ett på natta torsdag 23.aug. Kjente meg fryktelig bæsjtrengt, gikk opp på do,men ikke noe resultat. La meg igjen, men følte det hadde vært VELDIGgodt å få gjort nummer2..... Trangen til å bæsje kom og gikk, kjente det i nedre bakrygg, men konstante murringer så det var liksom ikke tydelig noe som kom og gikk heller....Etter en halvtime stod jeg opp, for jeg begynte å tenke mitt, men samtidig var jeg sikker på at det bare var forstoppelse...Forrige fødsel startet med murringer i magen, ikke i ryggen.... Etter en time ble det såpass vondt i perioder at jeg vekte mannen og sa at han måtte våkne, hjelpe meg å se om det var smerter som kom og gikk regelmessig. Han var temmelig omtåket, men kom seg fort opp og ba meg ringe føden tvert. Ville vente litt og se jeg da, men kunne jo ringe å snakke med JM. Snakka med kjempetrivelig dame, og fortalte hvordan jeg hadde det. Usikker på om det var rier, men smerter hele tiden osv...Kunne bare komme inn på kontroll om jeg ville. Sa at mulig vi gjorde det, men at vi skulle vente en liten time å se om ting stoppet opp eller tiltok. Hadde jo bare kjent noe i en time.... Men mannen nektet meg det ,fikk i barnevakt til tre-åringen, og halv tre dro vi hjemmefra. Tar en halv time å komme til sykehuset, og det var en lang halvtime. Hele veien kom riene med 3 min mellomrom og varte i 35-45 sek... Nå var jeg ikke i tvil om at det var rier....

 

Sjekket inn klokka tre og fikk konstatert tre-til fire cm åpning. Og riene kom hele tiden med ca 3 min mellom. Fikk klyster i halv fire tiden og kom inn på føderom etterpå. DA tok ting seg opp, og riene ble enda vondere og bare et minutt mellom... Ble lovet epidural, og i halv fem tiden kom anestesilegen for å sette den. Tanken på å få satt denne Guds gave til kvinnen hold meg opp den knappe timen jeg måtte vente, og med de vondeste riene EVER fikk jeg satt epidural klokka kvart på fem på morgenen. ENDELIG smertefri, tenkte jeg, men tre og fire rier kom og gikk...Svakere enn før og LITT lenger mellom, men fortsatt ganske vonde...Kunne ta et lite ti minutt før den virket, men kjente fortsatt smerter etter 15 minutter. Forrige gang ble jeg HELT smertefri med en gang.... Kvart over fem knipset noe inni magen og vannet fosset ut før jeg rakk å si "så rart" etter å ha hørt knipselyden. Mannen ringte på JM og hun kom for å sjekke åpning. En liten kant var igjen og måtte ringe med en gang jeg følte trykketrang....sikker på at jeg kjenner det, spurte jeg...og kommer aldri til å få behov for å spørre igjen. Minutter etter at JM gikk ut så kom trykketrangen,- og det var INGEN tvil.....Og det ble ENDA VONDERE igjen... Jm og barnepleier kom og skulle rigge opp bøylene på senga og gjøre klart, men da var det bare å trykke i vei. Jeg har ALDRI hatt så vondt, hylte og skrek, gjorde heller ikke det første gang.... Og ba JM om å slutte å rive i skjedeåpningen (trodde hun holdt på for å se hvor langt ned hodet var eller noe), men med beskjeden, "jeg gjør ingen ting", så skjønte jeg hva det var som rev der nede..... Og ble bedt om å tie stille, og bruke kreftene til å presse i stedet men det var så vondt at jeg ikke torde, og fikk beskjed om at slik jeg holdt på så gjorde jeg det verre for meg selv med å drøye det ut (Var en kjempeflink JM altså. og tross de krasse beskjedene så føltes det ikke som kjefting, men mer som "moderlige råd"). Da jeg endelig fikk litt kontroll over meg selv igjen knep jeg sammen munnen og trykka til, og den følelsen man får når barnet glir ut, er bare fantastisk, der og da forsvinner alt av smerter og man går rett inn i den største lykkeruden noensinne:o) Også blir vidunderet pakket inn i noen tøybleier og lagt på magen og man er verdens lykkeligeste og barnet er verdens skjønneste og når man tenker tilbake så ønsker man å oppleve dette øyeblikket igjen og igjen og igjen, men med tre uker uten mer enn tre timer sammenhengende søvn så vet jeg at dette var andre og siste gang jeg får oppleve det....Gled dere alle sammen til fødselen, for tross smerter,så er det også en veldig koselig og intim tid hvor man kommer nær partner eller fødeledsager og spennigen over hva som skal skje gør stemningen nesten magisk. Man vet at når man forlater fødestuen neste gang så er man mamma.....

 

Lykke til alle sammen.

 

 

[Renate77 ♥med gutt og jente♥]

Gratulerer med babyen.

Godt jobbet )

[petite fleur]

Gratulerer så mye!

[Vektbaby, prinsesse 07 + spire]

Gratulrerer så mye!!

Det var en fliot og ærlig fødselshistorie. :-)

Lykke til videre!

[L-O-V-E&prinsen+spireimagen:)]

gratulerer så masse:=)

lykke til og kos deg masse;)

[Bietta]

Kjempegodt fortalt fødselshistorie, er så misunnelig at jeg nesten griner!! =)

 

Lykke til videre med babytiden!

[Anonym bruker]

gartulerer med babyen:) bra du holdt ut:)

[Bea har snart 4 barn?]

gratulerer så mye...... 8-10 uker til ddet er min tur...